Baneheia - kjenner på en voldsom sorg og fortvilelse for de to

[Berentine]

Har kjent på sorg og fortvilelse når jeg så på Baneheia-dokumentaren. Men tenker ikke på det utenom. Dersom man blir såpass preget av å se på og høre om slike ting, burde man unngå det. Det er ikke sunt å ta innover seg andres lidelse på denne måten, og det hjelper heller ingen at man selv blir så plaget av det. Det hjelper ingen at man selv sitter å lider fordi andre har hatt det eller har det vondt. Dersom man velger å fokusere på alt vondt som finnes i verden, ødelegger man for seg selv og sin egen psyke. Det finnes også mye godt i verden, og spesielt i landet vårt, så hvorfor velger man da å fokusere på ting som gjør vondt?

[BethB]

11 hours ago, O Rakel said:

Det har alt å si for Baneheiasaken. JHA slapp ut etter 14 år. For å ha voldtatt og brutalt drept et eller to barn. Det er patetisk. Det ene offerets mor har siden kjempet for barns rettssikkerhet og bl a for at pårørende skal vite når gjerningsperson slipper ut, at naboer skal vite når det er overgripere som bosetter seg. Og du ser ikke relevansen til Baneheia?

Du sier ikke at du er i mot å styrke rettssikkerheten, du sier at det ikke er behov.

Og jeg har allerede gitt deg flere eksempler på at gjentakelsesfare. Kanskje du kan lese det? Hva synes du om det? Eller må du ha akkurat en mengde eksempler på 14 år inne for så ut å forgripe seg igjen, for å erkjenne at gjentakelsesfare er mer enn et hypotetisk begrep. Les i det minste denne:

https://www.aftenposten.no/norge/i/P3p6rJ/slakter-manglende-oppfoelging-av-pedofile
 

Igjen så kommer du med disse påstandene om hva jeg sier. Hvor har jeg påstått at det ikke er behov for å styrke barns rettsikkerhet?