Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har ganske ille depressive tanker hvis dere skjønner. Vær så snill ikke slett denne. Disse tankene har levd med meg i over 3 år nå, har ikke valgt en avslutning fordet. Jeg har alltid følt meg så urettferdig behandlet. Jeg har 2 barn jeg lever for.

Jeg  går på skolen for 4 året på rad på videregående, det ble et ekstra år da hun strøk i flere fag på vg1. Hun er den snille, rolige jenta som alltid har dyp sympati for andre. Baksnakker ingen, men sier heller ikke noe på de som baksnakker. En veldig vond oppvekst med 6 barn på et soverom her i rike flotte Norge. Over 20 katter hadde vi, som qleipa på alt av kjeler, stekepanner, tallerkner osv. Vold. Det har kanskje resultert i et godt menneske. Men i det sosiale er det et problem. 

Jeg er bare meg. 

Jeg prøver å få seg venner, og får alltid en venninne i starten av skoleår. Slik har det vært fra barneskolen. Men så finner de seg ei ny veldig fort, de har mye å snakke om. Veldig mye baksnakking. Nina blir det 3 hjulet på vogna, har aldri noe å tilføye i samtaler, føler seg dypt nedstemt. Et spill vi hadde til felles var plutselig ikke vår fellese greie lenger, nå er jeg byttet ut. Igjen. Jeg har barn bare så det er sagt, men er umulig å oppnå langvarig kontakt med andre. Prøver fortsatt litt å stille dumme spørsmål om "hvordan det og det" var igjen med skolearbeidet, men får bare passive svar tilbake. 

Badeland har jeg ingen å reise med lenger heller. Bare alene med barna mine. Jeg er 22. Men ingen vet hvordan jeg egentlig har det. Familie bryr seg ikke, venner snur så fort de har kommet i livet mitt. Vet ikke hva jeg skal spørre om en gang. 

Anonymkode: a1b91...e56

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har ganske ille depressive tanker hvis dere skjønner. Vær så snill ikke slett denne. Disse tankene har levd med meg i over 3 år nå, har ikke valgt en avslutning fordet. Jeg har alltid følt meg så urettferdig behandlet. Jeg har 2 barn jeg lever for.

Jeg  går på skolen for 4 året på rad på videregående, det ble et ekstra år da hun strøk i flere fag på vg1. Hun er den snille, rolige jenta som alltid har dyp sympati for andre. Baksnakker ingen, men sier heller ikke noe på de som baksnakker. En veldig vond oppvekst med 6 barn på et soverom her i rike flotte Norge. Over 20 katter hadde vi, som qleipa på alt av kjeler, stekepanner, tallerkner osv. Vold. Det har kanskje resultert i et godt menneske. Men i det sosiale er det et problem. 

Jeg er bare meg. 

Jeg prøver å få seg venner, og får alltid en venninne i starten av skoleår. Slik har det vært fra barneskolen. Men så finner de seg ei ny veldig fort, de har mye å snakke om. Veldig mye baksnakking. Nina blir det 3 hjulet på vogna, har aldri noe å tilføye i samtaler, føler seg dypt nedstemt. Et spill vi hadde til felles var plutselig ikke vår fellese greie lenger, nå er jeg byttet ut. Igjen. Jeg har barn bare så det er sagt, men er umulig å oppnå langvarig kontakt med andre. Prøver fortsatt litt å stille dumme spørsmål om "hvordan det og det" var igjen med skolearbeidet, men får bare passive svar tilbake. 

Badeland har jeg ingen å reise med lenger heller. Bare alene med barna mine. Jeg er 22. Men ingen vet hvordan jeg egentlig har det. Familie bryr seg ikke, venner snur så fort de har kommet i livet mitt. Vet ikke hva jeg skal spørre om en gang. 

Anonymkode: a1b91...e56

Hei, hvor er du fra? Jeg er i ganske samme situasjon og vil gjerne bli kjent ❤️

Anonymkode: 7bfbc...48d

Skrevet

Huff, det høres vondt ut. Du trenger noen å snakke med, vil anbefale deg å ta kontakt med en psykolog. Akkurat nå er det jo vanskelige tider sosialt og det er nok mange som kjenner ekstra godt på ensomhetsfølelsen. Om det er et treningssenter i nærheten av deg som er åpent, så kan jo trening hjelpe, det gir en distraksjon fra hverdagen, du ser andre (kanskje du får en ny venninne) og man føler seg bedre psykisk også etter en treningsøkt. Sender deg en varm klem ❤️ 

Anonymkode: c00e1...6f1

Skrevet

Gjerne send meg en melding 😊

Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hei, hvor er du fra? Jeg er i ganske samme situasjon og vil gjerne bli kjent ❤️

Anonymkode: 7bfbc...48d

Vestfold og Telemark ❤

Anonymkode: a1b91...e56

Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Huff, det høres vondt ut. Du trenger noen å snakke med, vil anbefale deg å ta kontakt med en psykolog. Akkurat nå er det jo vanskelige tider sosialt og det er nok mange som kjenner ekstra godt på ensomhetsfølelsen. Om det er et treningssenter i nærheten av deg som er åpent, så kan jo trening hjelpe, det gir en distraksjon fra hverdagen, du ser andre (kanskje du får en ny venninne) og man føler seg bedre psykisk også etter en treningsøkt. Sender deg en varm klem ❤️ 

Anonymkode: c00e1...6f1

Vanskelige tider er det jo nå men slik har det virkelig alltid vært. Jeg er siste valget til alle. De nye snur seg alltid 😪

Anonymkode: a1b91...e56

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vestfold og Telemark ❤

Anonymkode: a1b91...e56

Samme her, har du noen plass jeg kan kontakte deg, så kan vi kanskje bli kjent? 🌸 Helt utrolig, føles nesten ut som du snakker om meg ikke deg 😂

Anonymkode: 7bfbc...48d

Skrevet
AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Samme her, har du noen plass jeg kan kontakte deg, så kan vi kanskje bli kjent? 🌸 Helt utrolig, føles nesten ut som du snakker om meg ikke deg 😂

Anonymkode: 7bfbc...48d

Altså tenker du kanskje ikke svarer fordi du ikke vil legge ut noe personlig info? 🤔 Om så så kan du adde meg på snap maaaddepaaadde 🌸

Anonymkode: 7bfbc...48d

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Altså tenker du kanskje ikke svarer fordi du ikke vil legge ut noe personlig info? 🤔 Om så så kan du adde meg på snap maaaddepaaadde 🌸

Anonymkode: 7bfbc...48d

Kan du spesifisere hvor du er fra, for eksempel kommune? Er redd for å bli gjenkjent ❤

Anonymkode: a1b91...e56

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du spesifisere hvor du er fra, for eksempel kommune? Er redd for å bli gjenkjent ❤

Anonymkode: a1b91...e56

Først og fremst kjenner jeg ingen som har 6 søsken, for det andre kjenner du meg burde du kjenne meg igjen i snap navnet? 🤷🏻‍♀️ 
 

Og nummer 3 vil du ha et vennskap, så er det vell best og forhåpentligvis bo nærmest mulig? 🌸

Det er helt opp til deg om du velger og adde, jeg er like gammel som deg, har barn selv, er arbeidsledig og sliter med c-ptsd etter en tøff oppvekst. Så om du ønsker noen som kanskje vet og kjenne på følelsene dine med deg, så har du muligheten 🌸

Anonymkode: 7bfbc...48d

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...