Mangelfull opplæring i meldeplikt til barnevernet. Eksempel på villeiande info.

[AnonymBruker]

(Satsar på at denne høyrer heime under Jus 🙂) 

I det siste har media køyrt ein del saker om opplysningsplikt til barnevernet av eige tiltak, også kalla meldeplikt til barnevernet. 

Nrk, Fontene med fleire har publisert artiklar og lesarbrev, som hovudsakleg går på meldeplikt i skulen. Fleire meiner at meldeplikta blir misforstått, og at foreldre som ikkje skulle ha blitt melde til bv, blir melde. Sjølv om vilkåra for å melde ikkje er oppfylt, og  teieplikta gjeld. 

Sjå f.eks https://fontene.no/nyheter/offentlig-ansatte-har-for-lav-terskel-for-a-melde-til-barnevernet-mener-professor-i-rettsvitenskap-6.47.760867.b0e808bac8 og https://www.nrk.no/nordland/mor-i-baerum-urettmessig-meldt-til-barnevernet-av-skolen-_-medhold-hos-statsforvalteren-innlandet-1.15201920

Berre for å oppklare for dykk som ikkje har fulgt med på temaet: Det er ikkje snakk om å nekte lærarar og andre å varsle barnevernet i saker der dei har "grunn til å tru" at vilkåra i lova er oppfylt. For å varsle bv er det som kjent ikkje stilt krav om sikker viten: Også for meldarar med teieplikt, er det lov å ta feil. I sakene om misforstått meldeplikt, handlar det imidlertid om meldingar som er blitt sende utan at meldar har hatt mistanke om alvorleg omsorgssvikt. Meldinga er såleis ulovleg. 

Eg har fulgt med på debatten som forelder, ikkje som fagperson, og har vore nysgjerrig på kva slags opplæring som blir gitt rundt om i kommunane. Korleis er det mogleg at lærarar og andre misforstår kva som er meint i lova? Eg kom over ein YouTube-video med eit ganske ferskt kurs for barnehagetilsette, med barnevernleiar i Vestby kommune som kursleiar.

No forstår eg at mange er usikre. 

I videoen, frå desember 2020, er det mykje snakk om å "ha en bekymring", og bvt som hjelpeteneste. Dette er vel og bra. Men: Det blir – slik eg ser det – ikkje presisert at meldeplikta inntrer i dei alvorlege tilfella, og at det elles er teieplikta som gjeld. At barnehagen meiner at familien kan ha behov for hjelpetiltak, utløyser ikkje meldeplikt, og dette burde ha blitt forklart i løpet av kurset.

Eg reagerer på at barnevernleiar som held kurset, ikkje har lese lovteksten, og ikkje har kunnskap om vilkåra for meldeplikt for barnehagetilsette! Korleis er dette i det heile tatt mulig! Ta ein titt på del 1 av videoen – ved 8 min 50 s viser kurshaldar til Lov om barneverntjenester paragraf 6-4. 

"Og så regner jeg med at dere [underforstått barnehage-tilsette] har en paragraf i deres lovverk som også regulerer deres opplysingsplikt. Den kan jeg ikke." 

Hæh? 😵

Barnevernleiaren presenterer ikkje den fullstendige lovteksten ("Det gir litt lite" å lese lovtekst når kurset blir halde på Teams, meiner ho). Ved gjennomgang av punkta i paragraf 6-4 (10 min inn i del 1):

"Ved alvorlige adferdsvansker: Det er ikke så vanlig i barnehagene. Det ser vi heldigvis ikke så ofte. Men det er barn som allerede tidlig strever med atferd og regulering av egne følelser" 

Godt å høyre at "alvorlig og gjentatt kriminalitet og vedvarende misbruk av rusmidler" ikkje er kvardagskost blant barna i barnehagen...  Eg er rimelig sjokkert over at kursleiar ikkje er klar over at "Alvorlige atferdsvansker" dreier seg om noko heilt anna enn følelsesregulering, og at dette vilkåret heller ikkje er med i § 46 i Barnehagelova, som regulerer meldeplikt til bv for bhg-tilsette! 

Spørsmål til dykk som har meldeplikt, føler de at de har nok kunnskap til å kunne balansere meldeplikt og teieplikt? Er det kanskje nokon frå Vestby kommune her som har teke kurset? Synes de at de fekk tydeleg informasjon om når de kan og skal melde til barneverntenesta utan samtykke frå foreldre? 

Kurset som ligg ute på YouTube varar i to timar. Eg legg ut link i tilfelle nokon er interessert i å ta ein titt. Del 1 https://www.youtube.com/watch?v=MnnxUeh8jA8 og del 2 https://www.youtube.com/watch?v=l3P00WzYH-8

Det er mykje som er bra i kurset også; mellom anna blir det tilrådd å ha ein tydeleg dialog med foreldre, og å følge med på det som ein er bekymra for og notere opplysningar over tid. Men det eg nevner ovanfor som eksempel på ting som er direkte feil, og som gjer at kurset kjem skeivt ut frå starten av, synes eg er ille. 

 

Anonymkode: 10348...92c

[AnonymBruker]

Oi, dette forklarer en del! 
Jeg jobber ikke i barnehage, men har barn i barnehage i dette området, og vi har reagert på en del ting som blant annet styrer har uttalt på foreldremøter osv. 

En del av det går på hele den ideologien som springer ut av utsagnet «heller melde ti ganger for mye, enn én gang for lite». Det forventes at vi som foresatte skal ta det på strak arm uten å blunke hvis noen melder bekymring og det blir undersøkelsessak. Styrer hos oss gikk så langt som til å si at det ville jo faktisk styrke mistanken dersom foreldre gikk i forsvarsmodus, stilte på møter med advokat/egen ekstern person til stede (selv om man har all rett til det), for det ville jo tyde på at man hadde noe å skjule... 

For en forelder som er trygg og god vil jo vite med sikkerhet at undersøkelsen ikke vil avdekke noe, og har man ingenting å skjule så har man heller ingen grunn (rett) til å bli redd. Og dermed vil det at man blir redd være et tegn på skyld. Ingen røyk uten ild. 
 

Jeg har flere ganger tenkt at jøss, her går det på rettssikkerheten løs - og vi har ikke engang opplevd å bli meldt selv. Jeg har aldri tidligere vært skeptisk til «systemet» når det gjelder dette her, men det var jammen før jeg fikk barn selv og hørte sånt med egne ører. 
 

 

Jeg kan nærmest garantere at denne typen holdninger fasiliterer justismord. 

Anonymkode: 3f063...fff

[AnonymBruker]

Eg arbeider i barnehage som pedagogisk leiar med snart åtte års praksis. Eg opplever at eg er flink til å observera barn og skilje mellom åtferd som er normal og åtferd som gjer at man opplever at det er noko som skurrer. Eg er trygg i den rollen eg har, man kjem ganske langt med møter, dialog, samarbeid og konfrontera foreldre med kva man tenkjer. Kvifor skal det væra hemmelig? F.eks «Barnet ditt har mykje fråvær, det gjer meg bekymra, vi greie ikkje hjelpa barnet ditt om det ikkje er her. Vi ønskjer at barnet er i kjernetida kvar dag». Men hadde selvfølgelig ikkje meldt til barnevernet fordi foreldre ikkje benytte seg av eit betalt frivillig velferdstilbud. 

Eg har fleire gongar drøfta ting annonymt med barnevernet, er man usikker på om meldeplikt gjelder hjelper barnevernet offentlig tilsette også med tolking av «caser» annonymt. Det er og vanlig med meldingsmøter der foreldre, barnevern og barnehage skriver bekymringsmeldig sammen. Eg opplever at kvinneguiden er over gjennomsnittlig fientlig innstilt til barnevernet. Det er lov å ha livskriser, det er lov å ha det vanskelig og det er lov å be om hjelp. 

Tidlegare velfungerande barn som utvikler seg normalt kan også på relativt kort tid utvikla svært alvorlige atferdsvansker. Det kan utløyse meldeplikt. 

F.eks svært konfliktfylte samlivsbrott kan utløysa slik åtferd midlertidig blant barnehagebarn (herregud for eit kaos små barn kan bli dradd inn i). 

Man skal ha ein grunn til å tro. Det skal væra bygd på konkrete observasjonar, hendelser og uttalelser. Det er selvfølgelig ikkje nok å mislike måten foreldre veljer å oppdra barna sine på. 

Eg håper grunnutdanningen blir betre på detta tema. 

 

Anonymkode: 0b8a4...032

[AnonymBruker]

Jeg jobber litt med temaet selv, og det er mye mangelfull kunnskap om dette ute i sektoren. Det handler jo ikke om at man aldri skal melde - man skal ikke være redd for det - men man må ha kunnskap om loven her for å trå riktig. Det er fremdeles stadig at jeg får høre om barnevernsmeldinger som ikke har noe å gjøre med omsorgssituasjonen, men at barnet har det vanskelig på skolen og skolen ønsker at det kommer flere instanser inn. Og det kan være forståelig det, men i så fall må det heller baseres på samtykke fra foreldrene. 

Samtidig er det jo noe med det at man skal være forsiktig med å overprøve selve vurderingen den enkelte gjør - om vedkommende faktisk mener å ha grunn til å tro at f.eks. barnet blir utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen. Men man må kjenne vilkårene for å kunne gjøre en vurdering innenfor hva som er rimelig. Har sett mange tilfeller der den som har meldt er helt åpen om at det ikke handler om ting i hjemmet, men typisk på skolen. Det er ikke meldinger som sendes i ond vilje (som regel ikke i alle fall), og det er kommunene som har ansvar her for å gi god nok opplæring. 

Anonymkode: 3ecf5...bf8

[AnonymBruker]

Dette skjer ikke bare i barnehager. Jeg gikk til psykolog en periode, og han ville sende melding til barnevernet kun basert på at jeg hadde behov for å gå til psykolog. Jeg spurte om han trodde at barnet mitt var utsatt for omsorgssvikt eller mishandling, noe han var veldig tydelig på at han ikke hadde grunn til å tro, han ville bare melde for sikkerhets skyld.

Jeg konfronterte ham med det som står i loven, og DA mente han plutselig at han hadde grunn til å tro det likevel, ettersom jeg "motsatte meg hjelp" (altså melding til barnevernet). Hjelp var vel akkurat det jeg gikk til psykolog for å få, men det så jeg lite til gitt...

Anonymkode: b0fb4...6d1

[AnonymBruker]

De fleste kommuner har vel retningslinjer for «barn som bekymrer». I kommunen jeg jobbet i var det laget egen veileder som sa noe om hva de som jobber med barn og unge i kommunen skulle gjøre om de hadde en bekymring rundt ett barn. Så lenge det ikke gjaldt rus, vold og seksuelle overgrep så skal man som ett minimum ta en bekymringssamtale med foreldrene for å klare opp i bekymringen og loggføre hendelser som skaper bekymringer og hva evt skole/barnehage observerer som bekymringer og hva som er forsøkt i samarbeid med foreldrene. Det er også oppfordret til anonyme drøftinger med bv tj. Bv tj sitter også i faste møter på de forskjellige skoler/bhg hvor man anonymt kan drøfte ett barn som bekymrer eller med samtykke og foreldre tilstede. Tror det sjeldent blir meldt etter kun ansattes magefølelse og at man gjerne har drøyd lenge før man melder. I en del kommune finnes jo andre lavterskeltilbud som gjerne bv tj henviser til. 

Anonymkode: bb4b3...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette skjer ikke bare i barnehager. Jeg gikk til psykolog en periode, og han ville sende melding til barnevernet kun basert på at jeg hadde behov for å gå til psykolog. Jeg spurte om han trodde at barnet mitt var utsatt for omsorgssvikt eller mishandling, noe han var veldig tydelig på at han ikke hadde grunn til å tro, han ville bare melde for sikkerhets skyld.

Jeg konfronterte ham med det som står i loven, og DA mente han plutselig at han hadde grunn til å tro det likevel, ettersom jeg "motsatte meg hjelp" (altså melding til barnevernet). Hjelp var vel akkurat det jeg gikk til psykolog for å få, men det så jeg lite til gitt...

Anonymkode: b0fb4...6d1

Det er dessverre blitt vanlig, og er også en grunn til at foreldre ikke tør å få hjelp etter en svangerskapsdepresjon, eller om de har utviklet svsngerskapsangst. Det er veldig uheldig 😭

Anonymkode: e3bcd...378