Ville dere vært sammen med en slik prartner?

[AnonymBruker]

Hei. 
 

Jeg har en kjæreste som ikke snakker om fremtiden med meg, vi har vært sammen litt over ett år og folk begynner å lure på hvorfor vi ikke flytter sammen. 
Jeg prøver å ta opp tema, men han vil ikke snakke om dette så jeg gir opp. Vi er begge i midten av 20 årene og jeg vil jo flytte sammen. Det virker som han er redd? Jeg er hans første kjæreste og lurer på om det kan ha en sammenheng? 
Jeg føler jeg blir den som maser og forhaster meg når han ikke vil svare meg.

Anonymkode: ed1cb...663

[AnonymBruker]

Jeg nå kunne snakke med kjæresten om alt. Kanskje han ikke er klar og det er helt greit, men da må han kunne uttrykke det. "Jeg har lyst i fremtiden, kan vi ikke tenke på det om 6-12 mnd?". Det hadde vært greit.

Ikke la deg stresse av hva andre mener da. 

Anonymkode: 9895c...68e

[AnonymBruker]

Hva sier han når du tar opp tema da? Er han stille? Er han negativ? Eller svarer han bare kort?

Min har nok alltid vært av den sistnevnte typen. Jeg har alltid vært den som driver forholdet fremover, og også den som gir han et spark bak om det er på tide å skifte jobb, eller ta beslutninger i forhold til større prosjekt. Han er en fantastisk kjæreste og mann likevel, arbeidssom, vet ikke hva godt han skal gjøre for meg, og har aldri tvilt på at det er meg han vil være med. Men vi har hatt samtaler av typen "du, burde vi kjøpe hus snart?" - "ja". "du, skulle vi giftet oss i juni neste år -"det er sikkert greit". Har fungert utmerket i 15 år her 😅 

Anonymkode: 2c4b7...218

[AnonymBruker]

Hvorfor vil han ikke snakke om det da? Det må han svare på. 

Anonymkode: 20d34...696

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva sier han når du tar opp tema da? Er han stille? Er han negativ? Eller svarer han bare kort?

Min har nok alltid vært av den sistnevnte typen. Jeg har alltid vært den som driver forholdet fremover, og også den som gir han et spark bak om det er på tide å skifte jobb, eller ta beslutninger i forhold til større prosjekt. Han er en fantastisk kjæreste og mann likevel, arbeidssom, vet ikke hva godt han skal gjøre for meg, og har aldri tvilt på at det er meg han vil være med. Men vi har hatt samtaler av typen "du, burde vi kjøpe hus snart?" - "ja". "du, skulle vi giftet oss i juni neste år -"det er sikkert greit". Har fungert utmerket i 15 år her 😅 

Anonymkode: 2c4b7...218

Jeg får meg til å føle at han ikke er sikker på oss, selvom han har sagt at han ser en fremtid med meg. Men jeg får jo ikke bekreftelser eller en tid jeg kan se for meg at ting skal skje. Han har veldig sterke meninger og sier at jeg stresser. For meg så fremstår han som umoden, og han er en skikkelig mammagutt. Litt bortskjemt rett og slett. Men så lurer du kanskje på hvorfor jeg er sammen med han, og det er fordi vi har det veldig fint sammen når vi først er sammen, han er snill og behandler meg bra. Han har samme verdier som meg når det kommer til familie og det er viktig for meg.

Anonymkode: ed1cb...663

[AnonymBruker]

1. år er jo ikke så mye da... 

Men hvis du gir han 1. år til og han fortsatt er samme sted ville jeg definitivt stusset! 

Anonymkode: 9a18c...4fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg får meg til å føle at han ikke er sikker på oss, selvom han har sagt at han ser en fremtid med meg. Men jeg får jo ikke bekreftelser eller en tid jeg kan se for meg at ting skal skje. Han har veldig sterke meninger og sier at jeg stresser. For meg så fremstår han som umoden, og han er en skikkelig mammagutt. Litt bortskjemt rett og slett. Men så lurer du kanskje på hvorfor jeg er sammen med han, og det er fordi vi har det veldig fint sammen når vi først er sammen, han er snill og behandler meg bra. Han har samme verdier som meg når det kommer til familie og det er viktig for meg.

Anonymkode: ed1cb...663

Forstår. Han er ganske motsatt av min mann. For han er ydmyk og forsiktig, lyttende, og sier meg sjelden i mot. Han liker at jeg tar styringen. Så selv om han er den som ikke stiller opp med roser og store ord om fremtiden, har jeg aldri tvilt på at det er der jeg har han. 

Så er det et eller annet med den setningen jeg stadig leser her inne på samlivsforumet "....ellers har vi det veldig fint når vi er sammen/er han fantastisk"

Skal et genuint og godt forhold oppsummert trenge å inneholde en slik setning? Jeg tror aldri jeg kunne referert til min mann på den måten, med "ellers..." eller "som oftest" eller "egentlig er det ganske bra", for det ligger en veldig nølende undertone i den type utsagn, der det også er store og sentrale ting som ikke er bra, overhodet. 

Anonymkode: 2c4b7...218

[AnonymBruker]

Hm.....jeg tenker 1-1,5 år er greit å vente i den alderen i ferskt forhold, men hadde kanskje gitt det opp til sommeren om han fortsatt da ikke engang vil flytte sammen.

Dette er jo en tid hvor du har masse anledning til å treffe andre menn uten barn osv - og bygge opp et solid forhold. 

Jeg og mannen min var sammen i ca halvannet år før vi ble samboere, synes det var en fin timing. 

Anonymkode: 5481d...a86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hva sier han når du tar opp tema da? Er han stille? Er han negativ? Eller svarer han bare kort?

Min har nok alltid vært av den sistnevnte typen. Jeg har alltid vært den som driver forholdet fremover, og også den som gir han et spark bak om det er på tide å skifte jobb, eller ta beslutninger i forhold til større prosjekt. Han er en fantastisk kjæreste og mann likevel, arbeidssom, vet ikke hva godt han skal gjøre for meg, og har aldri tvilt på at det er meg han vil være med. Men vi har hatt samtaler av typen "du, burde vi kjøpe hus snart?" - "ja". "du, skulle vi giftet oss i juni neste år -"det er sikkert greit". Har fungert utmerket i 15 år her 😅 

Anonymkode: 2c4b7...218

Hadde jeg aldri orket. Skjønner ikke kvinnger gidder være mamma til voksne menn. 

Anonymkode: e1fb3...0bd

[AnonymBruker]

Første kjæreste, vært sammen 1 år, ca 25 år... Og så reagerer folk på at dere ikke har flyttet sammen?

Det er jo greit å ikke forhaste seg da. Og greit å passe sine egne saker.

Det er vanlig å flytte sammen så tidlig. Men det er også veldig vanlig å IKKE gjøre det.

Anonymkode: 347b7...9ae

[AnonymBruker]

Nei, det ville jeg ikke.

Anonymkode: aaf78...155

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hadde jeg aldri orket. Skjønner ikke kvinnger gidder være mamma til voksne menn. 

Anonymkode: e1fb3...0bd

Alle er forskjellige. Hos oss fungerer dette godt. Og du står jo fritt til å velge bort de mennene som ikke har de egenskapene du ønsker. 

Når det gjelder dagen i dag, og dagen i morgen, er han fantastisk. Det er strøkent med tanke på husarbeid før jeg rekker å komme meg opp av sofaen, fancy middager, massivt med oppmerksomhet. Han har gjort en fantastisk karriere innen et krevende felt. Og vet generelt ikke hva godt han skal gjøre for meg.

Men må han tenke på neste måned, og neste år, da stokker det seg litt for han. Så det kompenserer jeg mer enn gjerne for  Og ikke minst er alt av valg når det gjelder ferie opp til meg, og han er strålende fornøyd uansett hva jeg velger, så der klager jeg i alle fall ikke 😅

 

Anonymkode: 2c4b7...218

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Forstår. Han er ganske motsatt av min mann. For han er ydmyk og forsiktig, lyttende, og sier meg sjelden i mot. Han liker at jeg tar styringen. Så selv om han er den som ikke stiller opp med roser og store ord om fremtiden, har jeg aldri tvilt på at det er der jeg har han. 

Så er det et eller annet med den setningen jeg stadig leser her inne på samlivsforumet "....ellers har vi det veldig fint når vi er sammen/er han fantastisk"

Skal et genuint og godt forhold oppsummert trenge å inneholde en slik setning? Jeg tror aldri jeg kunne referert til min mann på den måten, med "ellers..." eller "som oftest" eller "egentlig er det ganske bra", for det ligger en veldig nølende undertone i den type utsagn, der det også er store og sentrale ting som ikke er bra, overhodet. 

Anonymkode: 2c4b7...218

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Alle er forskjellige. Hos oss fungerer dette godt. Og du står jo fritt til å velge bort de mennene som ikke har de egenskapene du ønsker. 

Når det gjelder dagen i dag, og dagen i morgen, er han fantastisk. Det er strøkent med tanke på husarbeid før jeg rekker å komme meg opp av sofaen, fancy middager, massivt med oppmerksomhet. Han har gjort en fantastisk karriere innen et krevende felt. Og vet generelt ikke hva godt han skal gjøre for meg.

Men må han tenke på neste måned, og neste år, da stokker det seg litt for han. Så det kompenserer jeg mer enn gjerne for  Og ikke minst er alt av valg når det gjelder ferie opp til meg, og han er strålende fornøyd uansett hva jeg velger, så der klager jeg i alle fall ikke 😅

 

Anonymkode: 2c4b7...218

Forresten, kan jeg ombestemme meg?

Jeg stiller meg bak disse innleggene. Hvis denne innstillingen er noe du klarer å dra av, TS, så vil jeg si; Gå for det!

Anonymkode: aaf78...155

[AnonymBruker]

Hadde jeg ikke godtatt nei. Man skal jo være bestevenner og kunne snakke om alt. Hva sier han da når du spør? Sånns pesefikt?

Du må bare sette deg ned med han og si at dere må prate om dette ellers vil det ikke funke

Anonymkode: 18fbc...c68

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg vil ikke han en mann som er «tøffel» i mine øyne. Han må jo ha en mening, og den vil jeg jo respektere. Jeg får ikke den respekten jeg vil ha, han vil ikke prate om det.  Og det ser jeg på som respektløst. Få slengt i trynet «du stresser, du er bitter» Må si at han presset meg til abort fordi jeg måtte respektere at han ikke ville ha barn før andre ting var på plass. Men når jeg vil ha ting på plass vil han ikke snakke om det. Jeg ville forresten beholde barnet, men når han var så imot det ble deg utfallet.

Anonymkode: ed1cb...663

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts her. Jeg vil ikke han en mann som er «tøffel» i mine øyne. Han må jo ha en mening, og den vil jeg jo respektere. Jeg får ikke den respekten jeg vil ha, han vil ikke prate om det.  Og det ser jeg på som respektløst. Få slengt i trynet «du stresser, du er bitter» Må si at han presset meg til abort fordi jeg måtte respektere at han ikke ville ha barn før andre ting var på plass. Men når jeg vil ha ting på plass vil han ikke snakke om det. Jeg ville forresten beholde barnet, men når han var så imot det ble deg utfallet.

Anonymkode: ed1cb...663

Men hallo, det er jo vesentlig info. Hadde kastet han ut av livet. 

Anonymkode: aaf78...155

[AnonymBruker]

Jeg syns det er veldig tidlig å flytte sammen etter å bare ha vært sammen i 1 år.
Jeg vet jo at det er noen som gjør sånt, men også at det er veldig mange som venter lenger.

Og jeg skjønner godt at han ikke ønsker å sette barn til verden før han har fått ting i livet på plass. 

Anonymkode: 6ecb6...8be

[AnonymBruker]

Presser du han på dette, kommer han til å stikke. Ha is i magen og ta ting som det kommer. Ett år er kort tid.

Anonymkode: b9e4f...ac0

[SPOCA]

Nei.

Jeg er helt uenig i at det er tidlig. Jeg mener heller desto tidligere desto bedre; da finner man fort ut om man er kompatible eller ikke. Da slipper man å kaste vekk masse tid på et forhold som egentlig ikke er liv laga.

[AnonymBruker]

Nope, hadde ikke passet meg. Kommer ann på hvor lenge du er villig til å vente med å ta forholdet et skritt videre. 

Anonymkode: 42a3b...4b1