Når partner vil prøve noe, men du selv ikke vil. Føler jeg skuffer han. Råd?

[AnonymBruker]

Synes dette er så vanskelig. For ca 6mnd siden så tok min samboer opp noe han kunne tenke seg å prøve. Jeg var litt usikker, men vi pratet en del om det og etter hvert så følge jeg at jeg var mer "på" også. Til slutt så forsøkte vi det vi snakket om. Det var vellykket, men i forkant følte jeg meg litt usikker og "gruet" meg litt. Var nok også pga. det var noe nytt og ukjent. Men jeg angret ikke etterpå. 

Det gikk litt tid og vi pratet om å forsøke igjen. Det var typisk når vi drakk litt vin. Og helt ærlig, så vet jeg at alkohol kan gjøre meg litt mer "på". Så jeg kan nok ha gitt uttrykk for at jeg ønsket å forsøke dette mer enn jeg egentlig tenkte. Jeg tror jeg ikke tenkte så mye gjennom det. Men jeg merket at jeg kom med unnskyldninger for at det ikke passet osv. Jeg tror nok allerede da det lå litt i underbevisstheten min at det kanskje ikke var noe for meg. 

Nå nylig tok jeg dette opp da han var mer på og spurte om vi ikke kunne prøve igjen. Jeg var ærlig. Sa jeg var usikker, men at jeg ikke kunne utelukke at det kan skje igjen. Men på nåværende tidspunkt så ønsket jeg det ikke. Han ble da litt skuffet/lei seg. Var redd jeg bare hadde spilt med uten å ville, at han hadde påvirket meg for mye osv. Jeg tror nok også han var skuffet fordi dette er noe han virkelig ønsker å utforske. Og jeg føler nå at jeg ikke kan gi han det han ønsker. Jeg vet man ikke skal tvinge seg til noe, og det kommer jeg ikke til å gjøre heller. Men hvordan løser man slike problemer? Jeg vet jo at jeg selv ville synes det var kjipt om ikke han ville forsøkt noe jeg ville. Samtidig så synes jeg vi er ganske utfordrende og har et variert sexliv. Men jeg føler meg likevel litt som en "luremus". Som trigget og ble med for så å synes motsatt om det. Jeg tenker det er litt som porno. F.eks kan man bli tent av å se på noe, men man vil kanskje ikke prøve alt i virkeligheten. 

Råd?

Anonymkode: af791...bc2

[Silva Pluvialis]

Jeg forstår følelsene dine, men jeg tenker at du har gjort helt rett. Du har vært ærlig og satt grenser for deg selv, noe som er helt riktig å gjøre. Man skal ikke gå på akkord med seg selv og ha pliktsex. Det er verre for deg å sitte igjen med at noe har skjedd mot din vilje enn det er for han å ikke få innfridd fantasiene sine. 
 

[CorvusCorax]

Fint at du setter grenser, men er åpen om å prøve noe nytt. Du har prøvd, og det falt ikke i smak - du har ikke lurt ham, du kan si det som det er. Du ønsket virkelig å prøve, men du føler deg utilpass og ønsker ikke en gjentagelse. Fortell ham at du ikke følte deg presset, men at du ikke ønsker å gjøre det igjen. Det kan du jo også fortelle ham om det er noe annet nytt han vil prøve. At du kan bli med på det om du har lyst, og om det er ubehagelig eller føles feil etterpå, så har du i hvert fall prøvd. Du har ikke lurt ham - han har ikke presset seg på, og trenger ikke ha dårlig samvittighet for det. 

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (24 minutter siden):

Jeg forstår følelsene dine, men jeg tenker at du har gjort helt rett. Du har vært ærlig og satt grenser for deg selv, noe som er helt riktig å gjøre. Man skal ikke gå på akkord med seg selv og ha pliktsex. Det er verre for deg å sitte igjen med at noe har skjedd mot din vilje enn det er for han å ikke få innfridd fantasiene sine. 
 

 

CorvusCorax skrev (12 minutter siden):

Fint at du setter grenser, men er åpen om å prøve noe nytt. Du har prøvd, og det falt ikke i smak - du har ikke lurt ham, du kan si det som det er. Du ønsket virkelig å prøve, men du føler deg utilpass og ønsker ikke en gjentagelse. Fortell ham at du ikke følte deg presset, men at du ikke ønsker å gjøre det igjen. Det kan du jo også fortelle ham om det er noe annet nytt han vil prøve. At du kan bli med på det om du har lyst, og om det er ubehagelig eller føles feil etterpå, så har du i hvert fall prøvd. Du har ikke lurt ham - han har ikke presset seg på, og trenger ikke ha dårlig samvittighet for det. 

Dere har nok rett. Føler bare at jeg har "lurt" han selv om jeg vet det ikke var slik. Men synes liksom synd i han likevel. Jeg hadde jo også synes det var forferdelig kjipt om det var noe jeg virkelig hadde lyst å gjøre mer av, også hadde ikke han hatt lyst. Føler også at jeg har vært uærlig med meg selv. At jeg kanskje skulle tenkt meg om flere ganger før vi prøvde slik at jeg kanskje hadde unngått å skuffe han. Føler jeg ga han falske forhåpninger. Det er noe vi har snakket om f.eks når vi har hatt sene kvelder med litt vin. Mimret litt over det vi prøvde og pratet litt om det mtp når det kunne skje igjen. Jeg vet han var litt irritert pga. det, for han mener at man bør stå litt inne for det man sier og at man gjerne bør ha like meninger til tross for litt alkohol innabords. Jeg forstår jo det, men jeg blir nok mer "løssluppen" med et par glass. Og jeg har nok failet litt og kanskje "spilt" mer med i underbevisstheten i stedet for å kanskje gi beskjed før. Jeg har sikkert bare håpet at det skulle "gå seg til". 

Anonymkode: af791...bc2

[Gjest Gyros]

Skjønner både deg og mannen. Mannen som mister litt futt fordi spenningen opphører på det nye, og deg som ikke er komfortabel med testingen.  
 

Enig med dem som sier at det et du som må bestemme. Ikke vær redd for å snakke om det, når det er naturlig, så kanskje han slår seg til ro med prosjektet sitt, eller at dere finner en mellomløsning som begge er komfortabel med. Eller som noen nevnte, finne et annet spennende påfunn.
 

Som mann har jeg måttet respektere grensene til kona, selv om det kan gjøre litt vondt i stoltheten min (trøst?).😳

Det er masse artig å finne på som begge kan være komfortabel med, og allikevel beholde spenningen. Hva med et rollespill? 🤗

se; www.fiolsex.net for ideer!

Endret 18. februar 2021 av Gyros

[AnonymBruker]

Gyros skrev (4 minutter siden):

Skjønner både deg og mannen. Mannen som mister litt futt fordi spenningen opphører på det nye, og deg som ikke er komfortabel med testingen.  
 

Enig med dem som sier at det et du som må bestemme. Ikke vær redd for å snakke om det, når det er naturlig, så kanskje han slår seg til ro med prosjektet sitt, eller at dere finner en mellomløsning som begge er komfortabel med. Eller som noen nevnte, finne et annet spennende påfunn.
 

Som mann har jeg måttet respektere grensene til kona, selv om det kan gjøre litt vondt i stoltheten min (trøst?).😳

Det er masse artig å finne på som begge kan være komfortabel med, og allikevel beholde spenningen. 🤗

se; www.fiolsex.net for ideer!

At du respekterer grensene til din kona burde ikke gjøre vondt i stoltheten, men være en del av din stolthet. 

Tenk hva alternativet er. Hva du da hadde vært av type mann?

Det er ikke noe særlig å være! Det hadde ikke vært noe å være det minste stolt av. 

Her er det jeg som må respektere mannens grenser ved å ikke få oppleve ting jeg kunne tenkt meg, fordi jeg er mye mer frittenkende angående nakenhet og seksuell utprøving enn han er. 

Selvfølgelig gjør jeg det, selv da jeg en gang ble skuffet fordi han først sa ja til noe, men så ikke våget /var komfortabel med det likevel. 

Jeg hadde vært langt mer skuffet over meg selv dersom jeg ikke tålte og taklet at han trakk seg. DET hadde gått utover min stolthet og integritet. Jeg hadde vært en dårlig partner om jeg da furtet og maste om det, selv om han hadde kjent på at det ikke var noe for ham. 

Så det er også mitt svar angående din problemstilling TS. Det er lov å ombestemme seg når man har tenkt litt på det og kjent at man egentlig ikke vil likevel, og takler han ikke det er det ikke du som bør få dårlig samvittighet. 

Jeg hadde veldig lyst til å gjøre det han først sa ja til, og så trakk seg fra. Jeg er likevel så glad i min partner at det ikke kunne falle meg inn å prioritere en seksuell opplevelse foran at han selvfølgelig også skal føle seg vel med vårt sexliv. Alt i det. 

Det er ikke så ille å ha noe å fantasere om som ikke skjer heller. Jeg har mange slike fantasier, men likevel gleder jeg meg over vårt deilige sexliv, og vet at det hadde ikke vært noe særlig å oppleve fantasier han ikke likte. Det hadde jo bare blitt feil og dumt. 

Men jeg kan drømme om det, og pirre meg selv med slike fantasier, og de duger bedre til det enn til å leve dem ut, når han hadde følt seg ukomfortabel ved det. Det hadde føltes langt mindre greit og opphissende å vite at han egentlig ikke ønsket dette og at jeg ufint likevel fikk ham med på det enn å bare la slikt være fantasier å leke seg med. 

Jeg elsker min partner mer enn jeg trenger å oppleve diverse. Slik er det sikkert for din partner også. 

Anonymkode: e77f8...18e

[Gjest Gyros]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

At du respekterer grensene til din kona burde ikke gjøre vondt i stoltheten, men være en del av din stolthet. 

Tenk hva alternativet er. Hva du da hadde vært av type mann?

Det er ikke noe særlig å være! Det hadde ikke vært noe å være det minste stolt av. 

Her er det jeg som må respektere mannens grenser ved å ikke få oppleve ting jeg kunne tenkt meg, fordi jeg er mye mer frittenkende angående nakenhet og seksuell utprøving enn han er. 

Selvfølgelig gjør jeg det, selv da jeg en gang ble skuffet fordi han først sa ja til noe, men så ikke våget /var komfortabel med det likevel. 

Jeg hadde vært langt mer skuffet over meg selv dersom jeg ikke tålte og taklet at han trakk seg. DET hadde gått utover min stolthet og integritet. Jeg hadde vært en dårlig partner om jeg da furtet og maste om det, selv om han hadde kjent på at det ikke var noe for ham. 

Så det er også mitt svar angående din problemstilling TS. Det er lov å ombestemme seg når man har tenkt litt på det og kjent at man egentlig ikke vil likevel, og takler han ikke det er det ikke du som bør få dårlig samvittighet. 

Jeg hadde veldig lyst til å gjøre det han først sa ja til, og så trakk seg fra. Jeg er likevel så glad i min partner at det ikke kunne falle meg inn å prioritere en seksuell opplevelse foran at han selvfølgelig også skal føle seg vel med vårt sexliv. Alt i det. 

Det er ikke så ille å ha noe å fantasere om som ikke skjer heller. Jeg har mange slike fantasier, men likevel gleder jeg meg over vårt deilige sexliv, og vet at det hadde ikke vært noe særlig å oppleve fantasier han ikke likte. Det hadde jo bare blitt feil og dumt. 

Men jeg kan drømme om det, og pirre meg selv med slike fantasier, og de duger bedre til det enn til å leve dem ut, når han hadde følt seg ukomfortabel ved det. Det hadde føltes langt mindre greit og opphissende å vite at han egentlig ikke ønsket dette og at jeg ufint likevel fikk ham med på det enn å bare la slikt være fantasier å leke seg med. 

Jeg elsker min partner mer enn jeg trenger å oppleve diverse. Slik er det sikkert for din partner også. 

Anonymkode: e77f8...18e

Er helt enig med deg. Det var jo ment som en spøk det med stoltheten, men så barnslig kan man tenke av og til.😊

Deler dine refleksjoner, som om jeg selv skulle skrevet det,- men du gjorde det! 👍

[911]

Høres ut som dere har en god og åpen dialog om hva som tenner dere og som dere har lyst til å prøve. Hva med å foreslå noe som du tenner på og som du kanskje har lyst til å prøve? Vi vet jo ikke hva han foreslår, men kanskje det er mulig å møtes på "halvveien" og gjøre noe uten å gå hele veien? Uansett skal man aldri gå på akkord med seg selv. Ikke gå med på noe som du ikke vil. Sett grenser og kommuniser. Fint du har gjort slik du har gjort. Du har prøvd men ikke syntes det var noe særlig. Da bør han respektere dette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2021 den 2.58):

Synes dette er så vanskelig. For ca 6mnd siden så tok min samboer opp noe han kunne tenke seg å prøve. Jeg var litt usikker, men vi pratet en del om det og etter hvert så følge jeg at jeg var mer "på" også. Til slutt så forsøkte vi det vi snakket om. Det var vellykket, men i forkant følte jeg meg litt usikker og "gruet" meg litt. Var nok også pga. det var noe nytt og ukjent. Men jeg angret ikke etterpå. 

Det gikk litt tid og vi pratet om å forsøke igjen. Det var typisk når vi drakk litt vin. Og helt ærlig, så vet jeg at alkohol kan gjøre meg litt mer "på". Så jeg kan nok ha gitt uttrykk for at jeg ønsket å forsøke dette mer enn jeg egentlig tenkte. Jeg tror jeg ikke tenkte så mye gjennom det. Men jeg merket at jeg kom med unnskyldninger for at det ikke passet osv. Jeg tror nok allerede da det lå litt i underbevisstheten min at det kanskje ikke var noe for meg. 

Nå nylig tok jeg dette opp da han var mer på og spurte om vi ikke kunne prøve igjen. Jeg var ærlig. Sa jeg var usikker, men at jeg ikke kunne utelukke at det kan skje igjen. Men på nåværende tidspunkt så ønsket jeg det ikke. Han ble da litt skuffet/lei seg. Var redd jeg bare hadde spilt med uten å ville, at han hadde påvirket meg for mye osv. Jeg tror nok også han var skuffet fordi dette er noe han virkelig ønsker å utforske. Og jeg føler nå at jeg ikke kan gi han det han ønsker. Jeg vet man ikke skal tvinge seg til noe, og det kommer jeg ikke til å gjøre heller. Men hvordan løser man slike problemer? Jeg vet jo at jeg selv ville synes det var kjipt om ikke han ville forsøkt noe jeg ville. Samtidig så synes jeg vi er ganske utfordrende og har et variert sexliv. Men jeg føler meg likevel litt som en "luremus". Som trigget og ble med for så å synes motsatt om det. Jeg tenker det er litt som porno. F.eks kan man bli tent av å se på noe, men man vil kanskje ikke prøve alt i virkeligheten. 

Råd?

Anonymkode: af791...bc2

Du burde bli bedre på å sette grenser! Si nei når du er usikker. Ikke ta avgjørelser når du er full. Og det er teit av han å bli skuffet eller lei seg pga det 🤦‍♀️

Anonymkode: 2e006...cbf

[Jr.Garcon]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2021 den 2.58):

Synes dette er så vanskelig. For ca 6mnd siden så tok min samboer opp noe han kunne tenke seg å prøve. Jeg var litt usikker, men vi pratet en del om det og etter hvert så følge jeg at jeg var mer "på" også. Til slutt så forsøkte vi det vi snakket om. Det var vellykket, men i forkant følte jeg meg litt usikker og "gruet" meg litt. Var nok også pga. det var noe nytt og ukjent. Men jeg angret ikke etterpå. 

Det gikk litt tid og vi pratet om å forsøke igjen. Det var typisk når vi drakk litt vin. Og helt ærlig, så vet jeg at alkohol kan gjøre meg litt mer "på". Så jeg kan nok ha gitt uttrykk for at jeg ønsket å forsøke dette mer enn jeg egentlig tenkte. Jeg tror jeg ikke tenkte så mye gjennom det. Men jeg merket at jeg kom med unnskyldninger for at det ikke passet osv. Jeg tror nok allerede da det lå litt i underbevisstheten min at det kanskje ikke var noe for meg. 

Nå nylig tok jeg dette opp da han var mer på og spurte om vi ikke kunne prøve igjen. Jeg var ærlig. Sa jeg var usikker, men at jeg ikke kunne utelukke at det kan skje igjen. Men på nåværende tidspunkt så ønsket jeg det ikke. Han ble da litt skuffet/lei seg. Var redd jeg bare hadde spilt med uten å ville, at han hadde påvirket meg for mye osv. Jeg tror nok også han var skuffet fordi dette er noe han virkelig ønsker å utforske. Og jeg føler nå at jeg ikke kan gi han det han ønsker. Jeg vet man ikke skal tvinge seg til noe, og det kommer jeg ikke til å gjøre heller. Men hvordan løser man slike problemer? Jeg vet jo at jeg selv ville synes det var kjipt om ikke han ville forsøkt noe jeg ville. Samtidig så synes jeg vi er ganske utfordrende og har et variert sexliv. Men jeg føler meg likevel litt som en "luremus". Som trigget og ble med for så å synes motsatt om det. Jeg tenker det er litt som porno. F.eks kan man bli tent av å se på noe, men man vil kanskje ikke prøve alt i virkeligheten. 

Råd?

Anonymkode: af791...bc2

Synes du høres ut som en fornuftig og reflektert dame - en bra partner!

Det er jo fint - en forutsetning for et langt samliv spør du meg - at man prøver å imøtekomme partners ønsker, er åpen for å prøve ting den andre ønsker/snakke om det, samtidig som det er viktig at man sier fra og setter grenser på ting man ikke ønsker å prøve igjen/ ikke ønsker å gjøre til en vanlig del av sexlivet.  Sistnevnte skal du selvsagt ikke ha dårlig samvittighet for!

 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.2.2021 den 2.58):

Synes dette er så vanskelig. For ca 6mnd siden så tok min samboer opp noe han kunne tenke seg å prøve. Jeg var litt usikker, men vi pratet en del om det og etter hvert så følge jeg at jeg var mer "på" også. Til slutt så forsøkte vi det vi snakket om. Det var vellykket, men i forkant følte jeg meg litt usikker og "gruet" meg litt. Var nok også pga. det var noe nytt og ukjent. Men jeg angret ikke etterpå. 

Det gikk litt tid og vi pratet om å forsøke igjen. Det var typisk når vi drakk litt vin. Og helt ærlig, så vet jeg at alkohol kan gjøre meg litt mer "på". Så jeg kan nok ha gitt uttrykk for at jeg ønsket å forsøke dette mer enn jeg egentlig tenkte. Jeg tror jeg ikke tenkte så mye gjennom det. Men jeg merket at jeg kom med unnskyldninger for at det ikke passet osv. Jeg tror nok allerede da det lå litt i underbevisstheten min at det kanskje ikke var noe for meg. 

Nå nylig tok jeg dette opp da han var mer på og spurte om vi ikke kunne prøve igjen. Jeg var ærlig. Sa jeg var usikker, men at jeg ikke kunne utelukke at det kan skje igjen. Men på nåværende tidspunkt så ønsket jeg det ikke. Han ble da litt skuffet/lei seg. Var redd jeg bare hadde spilt med uten å ville, at han hadde påvirket meg for mye osv. Jeg tror nok også han var skuffet fordi dette er noe han virkelig ønsker å utforske. Og jeg føler nå at jeg ikke kan gi han det han ønsker. Jeg vet man ikke skal tvinge seg til noe, og det kommer jeg ikke til å gjøre heller. Men hvordan løser man slike problemer? Jeg vet jo at jeg selv ville synes det var kjipt om ikke han ville forsøkt noe jeg ville. Samtidig så synes jeg vi er ganske utfordrende og har et variert sexliv. Men jeg føler meg likevel litt som en "luremus". Som trigget og ble med for så å synes motsatt om det. Jeg tenker det er litt som porno. F.eks kan man bli tent av å se på noe, men man vil kanskje ikke prøve alt i virkeligheten. 

Råd?

Anonymkode: af791...bc2

Luremus er du ikke. Du var usikker men valgte å prøve, og nå har du funnet ut at det kanskje ikke var noe for deg. Å prøve litt forskjellig er ikke galt det så lenge du er komfortabel og velger det selv, selv om en kan være litt nervøs. Det er heller ikke galt å si nei. Hvis du har funnet ut av din grense nå er det helt greit! Det kan føles kjipt at han er litt skuffet, men han også synes vel det er bedre at du ikke gjør noe du ikke vil, enn at du er med på noe du har funnet ut at du ikke liker så godt. 

Anonymkode: d6244...112