Bruttoinntekten for menn er 75.000 høyere enn kvinners

[AnonymBruker]

Jeg visste at vi hadde et kjønnet lønnsgap, men det er flere ting som overrasker meg her. At gjennomsnittsårslønn for kvinner er bare litt over 400.000, og at menn tjener såpass mye mer. Og at gjennomsnittslønnen generelt er under 500 K. Ser at beregningen er for 2019, men trodde likevel at det var høyere.

https://dinside.dagbladet.no/okonomi/sjekk-om-du-har-nok-i-lonn/73420321

 

Anonymkode: 1f6e8...dbf

[AnonymBruker]

Manglet 100.00 i overskriften. Får ikke redigert. Det var hele poenget at gapet er så stort. 

Anonymkode: 1f6e8...dbf

[Knirke]

Og så? Kvinner føder barn og ønsker i høyere grad å jobbe mindre og prioritere familie. De velger også tradisjonelt sett yrker med lavere lønn enn menn.  Ingenting nytt med det. 

[AnonymBruker]

Knirke skrev (3 timer siden):

Og så? Kvinner føder barn og ønsker i høyere grad å jobbe mindre og prioritere familie. De velger også tradisjonelt sett yrker med lavere lønn enn menn.  Ingenting nytt med det. 

Nja. Menn får nå like mye disse barna som det kvinnen gjør.

Det er ganske få kvinner som «ønsker å føde» og å jobbe mindre slik at de blir de økonomiske taperne. Det er vel heller en konsekvens av de tradisjonelle kjønnsrollene som henger igjen fra tidligere (mannen som forsørger, kvinnen som husmoren), og at kvinner oftere trekkes til omsorgsyrker (som vi for øvrig har et sinnsykt stort behov for i samfunnet vårt), som igjen er meget underbetalte rykter.

Da blir det jo helt naturlig å skulle avse den laveste lønnen i et år eller to, men det handler (i de fleste tilfeller) om sunn fornuft og ikke et brennende ønske.

Dette er vel nettopp også mye av årsaken til st det faktisk fødes færre og færre barn her til lands, og at politkerne og helsepersonell klager over stadig senere og færre barnefødsler. Det er svært økonomisk ugunstig å få barn (no shit haha), men da særlig for kvinnen som igjen har blitt mer og mer bevisste på dette. 

Vi er et land fullt av høyt utdannede kvinner (og menn) med et like stort ønske om å gjøre det karrieremessig bra som menn, da er jo barn den største økonomiske fella man kan gå i omtrent. Jeg har i hvert fall fått det med teskje de siste årene at man ikke må gå i noen «kvinnefelle», så fokuset på dette er stort om dagen. Jeg tror dette bare kommer til å føre til enda færre barnefødsler, om det ikke skjer noe politisk. For som sagt, de færreste kvinner vil sitte igjen som økonomiske tapere. 

Når det gjelder de generelle lønnsforskjellene basert på kjønn er jeg heller ikke overrasket. Igjen handler det mye om at kvinner i større grad instinktivt trekkes mot omsorgsyrker (som igjen dessverre ofte er lavtlønnsyrker) og er mindre risikovillige», mens menn er mer villige til å ta store risikoer (høytlønnede yrker/roller) og er mer harde i forhandlinger osv. Kjønnshormoner er en ganske avgjørende faktor her, så akkurat dette blir vanskelig å gjøre noe med. 

Anonymkode: 42e58...8da

[AnonymBruker]

Hvis man går inn på ulike yrker, så tjener nesten menn alltid mere. Eks sykepleier og butikkmedarbeider.

Anonymkode: a5b5e...5ab

[herzeleid]

Som andre er inne på handler det nok mye om yrkesvalg og fødsler, men også om ulike ønsker og prioriteringer. For en stund siden fant en jo at flertallet av kvinner som stod i full jobb og hadde flere mindre barn var misunnelige på kvinner som kunne jobbe redusert, og vi ser at deltid er mer utbredt blant kvinner som ikke har små barn. 

https://www.dagbladet.no/tema/kvinner-vil-forsorges/64575377

https://www.faktisk.no/faktasjekker/Kzp/kvinner-som-ikke-har-barn-eller-som-har-barn-over-16-ar-jobber-mer-deltid-enn-smabarnsmodre

Jeg tror dette er gode indikasjoner på at vi til tross for et ideologisk ønske om likhet er litt ulike på dette området og har ulike prioriteringer og ønsker. Det trenger ikke være noe negativt, og så lenge alle er fornøyde med det er det jo fint om menn i noe større grad prioriterer jobb slik at kvinner i noe større grad kan prioritere familie og fritid (og omvendt). 

Endret 18. februar 2021 av herzeleid

[AnonymBruker]

Jeg tror også menn er flinkere til å argumentere for seg og forhandle lønn. Og at det fort kan bli litt gutteklubb

Anonymkode: 8951a...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nja. Menn får nå like mye disse barna som det kvinnen gjør.

Det er ganske få kvinner som «ønsker å føde» og å jobbe mindre slik at de blir de økonomiske taperne. Det er vel heller en konsekvens av de tradisjonelle kjønnsrollene som henger igjen fra tidligere (mannen som forsørger, kvinnen som husmoren), og at kvinner oftere trekkes til omsorgsyrker (som vi for øvrig har et sinnsykt stort behov for i samfunnet vårt), som igjen er meget underbetalte rykter.

Da blir det jo helt naturlig å skulle avse den laveste lønnen i et år eller to, men det handler (i de fleste tilfeller) om sunn fornuft og ikke et brennende ønske.

Dette er vel nettopp også mye av årsaken til st det faktisk fødes færre og færre barn her til lands, og at politkerne og helsepersonell klager over stadig senere og færre barnefødsler. Det er svært økonomisk ugunstig å få barn (no shit haha), men da særlig for kvinnen som igjen har blitt mer og mer bevisste på dette. 

Vi er et land fullt av høyt utdannede kvinner (og menn) med et like stort ønske om å gjøre det karrieremessig bra som menn, da er jo barn den største økonomiske fella man kan gå i omtrent. Jeg har i hvert fall fått det med teskje de siste årene at man ikke må gå i noen «kvinnefelle», så fokuset på dette er stort om dagen. Jeg tror dette bare kommer til å føre til enda færre barnefødsler, om det ikke skjer noe politisk. For som sagt, de færreste kvinner vil sitte igjen som økonomiske tapere. 

Når det gjelder de generelle lønnsforskjellene basert på kjønn er jeg heller ikke overrasket. Igjen handler det mye om at kvinner i større grad instinktivt trekkes mot omsorgsyrker (som igjen dessverre ofte er lavtlønnsyrker) og er mindre risikovillige», mens menn er mer villige til å ta store risikoer (høytlønnede yrker/roller) og er mer harde i forhandlinger osv. Kjønnshormoner er en ganske avgjørende faktor her, så akkurat dette blir vanskelig å gjøre noe med. 

Anonymkode: 42e58...8da

Norge er et av relativt få land i verden med veldig gunstige ordninger for barn og foreldre, så dersom man fortsatt syntes det er ugunstig så høres det mer ut som at man kanskje ikke har så veldig lyst på barn. 

Anonymkode: c71db...b18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nja. Menn får nå like mye disse barna som det kvinnen gjør.

Det er ganske få kvinner som «ønsker å føde» og å jobbe mindre slik at de blir de økonomiske taperne. Det er vel heller en konsekvens av de tradisjonelle kjønnsrollene som henger igjen fra tidligere (mannen som forsørger, kvinnen som husmoren), og at kvinner oftere trekkes til omsorgsyrker (som vi for øvrig har et sinnsykt stort behov for i samfunnet vårt), som igjen er meget underbetalte rykter.

Da blir det jo helt naturlig å skulle avse den laveste lønnen i et år eller to, men det handler (i de fleste tilfeller) om sunn fornuft og ikke et brennende ønske.

Dette er vel nettopp også mye av årsaken til st det faktisk fødes færre og færre barn her til lands, og at politkerne og helsepersonell klager over stadig senere og færre barnefødsler. Det er svært økonomisk ugunstig å få barn (no shit haha), men da særlig for kvinnen som igjen har blitt mer og mer bevisste på dette. 

Vi er et land fullt av høyt utdannede kvinner (og menn) med et like stort ønske om å gjøre det karrieremessig bra som menn, da er jo barn den største økonomiske fella man kan gå i omtrent. Jeg har i hvert fall fått det med teskje de siste årene at man ikke må gå i noen «kvinnefelle», så fokuset på dette er stort om dagen. Jeg tror dette bare kommer til å føre til enda færre barnefødsler, om det ikke skjer noe politisk. For som sagt, de færreste kvinner vil sitte igjen som økonomiske tapere. 

Når det gjelder de generelle lønnsforskjellene basert på kjønn er jeg heller ikke overrasket. Igjen handler det mye om at kvinner i større grad instinktivt trekkes mot omsorgsyrker (som igjen dessverre ofte er lavtlønnsyrker) og er mindre risikovillige», mens menn er mer villige til å ta store risikoer (høytlønnede yrker/roller) og er mer harde i forhandlinger osv. Kjønnshormoner er en ganske avgjørende faktor her, så akkurat dette blir vanskelig å gjøre noe med. 

Anonymkode: 42e58...8da

Følg pengene.

Menn søker seg til jobber med makt, penger og prestisje. Det tiltrekker seg kvinner og sex. Det er en faktor i regnestykket du glemmer. Menn er mer risikovillige, jobber hardere og er villig til å ofre og går oftere konkurs. For de veit at lykkes i karriere øker sjangsen hos damene.

Damer her ikke denne motivasjonen. Så de er ofte fornøyd med en 08-16.00 mellomlederjobb i offentlig sektor fremfor karriere jag i privat næringsliv. Trygt og godt. Og mannen de velger tjener som regel mer enn dem (hypergamiet) så hvorfor ikke nyte livet og kose seg litt mer. På prestisje universitet er det utført endel undersøkelser på nettopp hvor mye kvinner og menn er villig til å ofre for å nå langt. Og hva de vil være fornøyd med. Og det spriker voldsom mellom kjønn. Og det er ikke bare testosteron som betyr høyere risiko villighet men også sjangsen de har hos damene.

Den med størst "konto" får velge dame først (jada, jada , det indre teller osv. Vi har alle sett disney). 

Anonymkode: add02...2f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Følg pengene.

Menn søker seg til jobber med makt, penger og prestisje. Det tiltrekker seg kvinner og sex. Det er en faktor i regnestykket du glemmer. Menn er mer risikovillige, jobber hardere og er villig til å ofre og går oftere konkurs. For de veit at lykkes i karriere øker sjangsen hos damene.

Damer her ikke denne motivasjonen. Så de er ofte fornøyd med en 08-16.00 mellomlederjobb i offentlig sektor fremfor karriere jag i privat næringsliv. Trygt og godt. Og mannen de velger tjener som regel mer enn dem (hypergamiet) så hvorfor ikke nyte livet og kose seg litt mer. På prestisje universitet er det utført endel undersøkelser på nettopp hvor mye kvinner og menn er villig til å ofre for å nå langt. Og hva de vil være fornøyd med. Og det spriker voldsom mellom kjønn. Og det er ikke bare testosteron som betyr høyere risiko villighet men også sjangsen de har hos damene.

Den med størst "konto" får velge dame først (jada, jada , det indre teller osv. Vi har alle sett disney). 

Anonymkode: add02...2f2

Dette er jo basically akkurat det jeg skriver (med litt andre ord og minus dette med å tiltrekke seg damer, tror ikke det,  er hovedmotivasjonen) i mitt siste avsnitt.

Anonymkode: 42e58...8da

[AnonymBruker]

Det er i tillegg vanvittig mange deltidsstillinger i typiske kvinneyrker, som f.eks. i helse. Vi har vel alle lest overskrifter fra avisene om at det er lyst ut stillinger på 11,73 % osv. Det er riktig at flere kvinner ønsker å jobbe deltid for å ha mulighet til å følge opp hus og barn, men man kan jo spørre seg om det hadde vært nødvendig om menn ikke hadde jobbet overtid og trådt til litt mer hjemme? Men det er et problem at 40 % av kvinner i Norge jobber deltid, og mange av dem ufrivillig. De blir økonomiske tapere. 

Jeg tjener ca. 600.000 selv, og det er absolutt ikke aktuelt for meg å gå ned i stilling. Jeg liker å jobbe. Jeg har en utdannelse som tilsier at jeg kunne tjent mye mer om jeg bare hadde jobbet mer og mer ubekvemt, men det er ikke aktuelt for meg med barn. Jeg tror ikke menn nødvendigvis tenker sånn; "Nei, jeg kan jo ikke bli advokat, jeg har jo småbarn."

Det ligger i kjønnsrollemønsteret.

Anonymkode: 93855...920

[AnonymBruker]

Lønnsforskjellene har ingenting å gjøre med samme jobb.

Anonymkode: 83aac...da8

[Gjest EmKay]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nja. Menn får nå like mye disse barna som det kvinnen gjør.

Det er ganske få kvinner som «ønsker å føde» og å jobbe mindre slik at de blir de økonomiske taperne. Det er vel heller en konsekvens av de tradisjonelle kjønnsrollene som henger igjen fra tidligere (mannen som forsørger, kvinnen som husmoren), og at kvinner oftere trekkes til omsorgsyrker (som vi for øvrig har et sinnsykt stort behov for i samfunnet vårt), som igjen er meget underbetalte rykter.

Da blir det jo helt naturlig å skulle avse den laveste lønnen i et år eller to, men det handler (i de fleste tilfeller) om sunn fornuft og ikke et brennende ønske.

Dette er vel nettopp også mye av årsaken til st det faktisk fødes færre og færre barn her til lands, og at politkerne og helsepersonell klager over stadig senere og færre barnefødsler. Det er svært økonomisk ugunstig å få barn (no shit haha), men da særlig for kvinnen som igjen har blitt mer og mer bevisste på dette. 

Vi er et land fullt av høyt utdannede kvinner (og menn) med et like stort ønske om å gjøre det karrieremessig bra som menn, da er jo barn den største økonomiske fella man kan gå i omtrent. Jeg har i hvert fall fått det med teskje de siste årene at man ikke må gå i noen «kvinnefelle», så fokuset på dette er stort om dagen. Jeg tror dette bare kommer til å føre til enda færre barnefødsler, om det ikke skjer noe politisk. For som sagt, de færreste kvinner vil sitte igjen som økonomiske tapere. 

Når det gjelder de generelle lønnsforskjellene basert på kjønn er jeg heller ikke overrasket. Igjen handler det mye om at kvinner i større grad instinktivt trekkes mot omsorgsyrker (som igjen dessverre ofte er lavtlønnsyrker) og er mindre risikovillige», mens menn er mer villige til å ta store risikoer (høytlønnede yrker/roller) og er mer harde i forhandlinger osv. Kjønnshormoner er en ganske avgjørende faktor her, så akkurat dette blir vanskelig å gjøre noe med. 

Anonymkode: 42e58...8da

Tja, jeg vet ikke helt jeg.
Nå er ikke akkurat mine venninnekrets et tilstrekkelig utvalg, men når jeg tidlig i svangerskapet fortalte at det ikke var gitt at jeg skulle ta hele fellesperioden av permisjonen, ønsket å jobbe gradert, og hvis det ble snakk om at noen måtte gå ulønnet kunne det like gjerne være mannen, ble jeg av samtlige sett på som om jeg var gal. 
Følte meg allerede da nesten stemplet som en dårlig mor, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at jeg vil endre mening når barnet er kommet, og at jeg som dem vil oppleve at karriereambisjoner slutter å være viktig. 

Nå kjenner ikke jeg så mange damer som jobber i næringslivet slik jeg gjør, de fleste kvinner jeg kjenner jobber i omsorgsyrker. Men for de virker det helt naturlig at de som kvinne skal gå hjemme, gjerne ulønnet, og gjerne over lenger tid. Uavhengig av hvem som tjener mest, og hvor mye de selv taper på det i pensjons- og sykepengerettigheter. Og det at jeg ikke ønsker å gå hjemme er tydeligvis helt uhørt. 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg visste at vi hadde et kjønnet lønnsgap, men det er flere ting som overrasker meg her. At gjennomsnittsårslønn for kvinner er bare litt over 400.000, og at menn tjener såpass mye mer. Og at gjennomsnittslønnen generelt er under 500 K. Ser at beregningen er for 2019, men trodde likevel at det var høyere.

https://dinside.dagbladet.no/okonomi/sjekk-om-du-har-nok-i-lonn/73420321

 

Anonymkode: 1f6e8...dbf

Har jo litt med hvilken jobber en velger.

Hadde kvinner og menn valgt likt på jobb markedet så hadde det ikke vært lønnsgap

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette er jo basically akkurat det jeg skriver (med litt andre ord og minus dette med å tiltrekke seg damer, tror ikke det,  er hovedmotivasjonen) i mitt siste avsnitt.

Anonymkode: 42e58...8da

"Vi er et land fullt av høyt utdannede kvinner (og menn) med et like stort ønske om å gjøre det karrieremessig bra som menn,"

Dette er beviselig feil. Menn har et større ønske om å gjøre karriere enn kvinner statistisk sett. Testosteron er en ting. Kvinner kan spille på utseende, menn må vise at de duger for å bli valgt. Og de som duger best velger først. det er en enorm motivasjonsfaktor man ofte ser helt bort ifra. Dette er mennesker løvemanke eller påfuglfjær. Livstilen en mann kan tilby bestemmer hvor attraktiv han er for kvinner. Hvorfor blir ikke det nevnt??? 

Hvis kvinner plutselig begynte å gå for lavtlønte lastebilsjåfører kan jeg love det at det hadde vært det mest populære yrket. 

Anonymkode: add02...2f2

[AnonymBruker]

Jeg jobber som ingeniør, som fremdeles er et ganske mannsdominert yrke. I denne bransjen har kvinner faktisk en fordel, fordi man ønsker en mer diversifisert arbeidsstyrke. Det vil si at du som kvinnelig arbeidssøker har større sannsynlighet for å få deg jobb på bakgrunn av kjønn. Det er et godt tiltak og alle studier viser at balanse mellom kjønn og kulturell bakgrunn er sunt for næringslivet. Det er også lik lønn for likt arbeid, men kvinner har litt lettere for å stige i gradene da vi ønsker flere kvinner i hele bedrifts-hierakiet. 

Min fetter som er utdannet sykepleier. Altså arbeidstaker i et kvinnedominert yrke, får ikke bedre lønn enn sine kolleger. Han har heller ikke lettere for å få bedre lønn og det virker ikke som om det er samme engasjement for å få menn inn i denne typen yrker. Det ville jo bare vært positivt med flere mannlige sykepleiere.

Som andre her har nevnt, jobber kvinner mer deltid, og er betydelig mer syke enn menn. Det er et problem, og vi bør se nærmere på hva årsaken til dette er og prøve å legge til rette for at alle skal kunne fungere i arbeidslivet. Mye av sykdomsbildet kan forklares med syke barn, men statistikken viser at single kvinner er like syke som de med barn.

Det å få barn, er kostbart for kvinner. Tvungen pappaperm, kunne vært en løsning som kunne bidratt til at kvinner ikke velger å ofre et år av karrieren for å ta vare på barn, og derfor må se seg forbigått av mannlige kolleger som velger å bli i jobb. Det å være hjemme med barn, handler ofte om økonomi. Fordi kvinnen på det tidspunktet hun blir gravid, kanskje tjener mindre enn sin mann, er det  "lettere" å ofre hennes jobb. Med en aldersforskjell på noen år, mellom mor og far, vil det naturlig være en lønnsforskjell på bakgrunn av erfaring og ansiennitet, selv i samme bransje. Jobber far privat og mor offentlig, vil det også være en forskjell.

 

Anonymkode: 067e5...e49

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Det å få barn, er kostbart for kvinner. Tvungen pappaperm, kunne vært en løsning som kunne bidratt til at kvinner ikke velger å ofre et år av karrieren for å ta vare på barn, og derfor må se seg forbigått av mannlige kolleger som velger å bli i jobb. Det å være hjemme med barn, handler ofte om økonomi. Fordi kvinnen på det tidspunktet hun blir gravid, kanskje tjener mindre enn sin mann, er det  "lettere" å ofre hennes jobb. Med en aldersforskjell på noen år, mellom mor og far, vil det naturlig være en lønnsforskjell på bakgrunn av erfaring og ansiennitet, selv i samme bransje. Jobber far privat og mor offentlig, vil det også være en forskjell.

 

Anonymkode: 067e5...e49

Jeg tror ikke vi bør overdrive den "jammerdalen" det er for norske kvinner å ha helt fantastiske velferdsgoder  (som mammaperm) ekstremt få kvinner i andre land er i nærheten av å oppleve, eller innføre mer tvang fordi kvinner får et så stort gode, og velger å benytte seg av dette. Det er tross alt ingen som tvinger en til å ta hele permisjonen, og skal jeg spekulere tror jeg det handler mye mer om hva en ønsker enn at en føler seg nødt eller tvunget. 

[AnonymBruker]

EmKay skrev (9 timer siden):

Tja, jeg vet ikke helt jeg.
Nå er ikke akkurat mine venninnekrets et tilstrekkelig utvalg, men når jeg tidlig i svangerskapet fortalte at det ikke var gitt at jeg skulle ta hele fellesperioden av permisjonen, ønsket å jobbe gradert, og hvis det ble snakk om at noen måtte gå ulønnet kunne det like gjerne være mannen, ble jeg av samtlige sett på som om jeg var gal. 
Følte meg allerede da nesten stemplet som en dårlig mor, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre at jeg vil endre mening når barnet er kommet, og at jeg som dem vil oppleve at karriereambisjoner slutter å være viktig. 

Nå kjenner ikke jeg så mange damer som jobber i næringslivet slik jeg gjør, de fleste kvinner jeg kjenner jobber i omsorgsyrker. Men for de virker det helt naturlig at de som kvinne skal gå hjemme, gjerne ulønnet, og gjerne over lenger tid. Uavhengig av hvem som tjener mest, og hvor mye de selv taper på det i pensjons- og sykepengerettigheter. Og det at jeg ikke ønsker å gå hjemme er tydeligvis helt uhørt. 

Jeg jobber i omsorgsyrke og har dermed også mange venner i samme yrke. Det stemmer sikkert for din vennekrets, men det handler mer om hvilken type venner man har enn hvilket yrke man har. Jeg og mange av mine venner jobber laaaaangt mer enn 100% og tjener penger deretter også. Jeg har en mann i dagstilling, og har selv ikke tenkt å gå over i dagstilling før barna er mye eldre da jeg går ned betydelig i lønn, så det er ikke slik at omsorgsyrke = ønske om å være hjemme ulønnet. Jeg er strengt tatt den som tjener best av oss to pga min turnus, så det hadde vært ulogisk at den som tjener best skal gå hjemme bare fordi en er kvinne. 

Anonymkode: 1aa2a...bf4

[Gjest EmKay]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg jobber i omsorgsyrke og har dermed også mange venner i samme yrke. Det stemmer sikkert for din vennekrets, men det handler mer om hvilken type venner man har enn hvilket yrke man har. Jeg og mange av mine venner jobber laaaaangt mer enn 100% og tjener penger deretter også. Jeg har en mann i dagstilling, og har selv ikke tenkt å gå over i dagstilling før barna er mye eldre da jeg går ned betydelig i lønn, så det er ikke slik at omsorgsyrke = ønske om å være hjemme ulønnet. Jeg er strengt tatt den som tjener best av oss to pga min turnus, så det hadde vært ulogisk at den som tjener best skal gå hjemme bare fordi en er kvinne. 

Anonymkode: 1aa2a...bf4

Jeg mente ikke at omsorgsyrke = ønske om å være hjemme ulønnet, altså.   
Det var i grunn bare for å illustrere at det fortsatt finnes mange kvinner som ønsker å gå hjemme og gå ulønnet, og som ikke klarer å forstå oss kvinner som ikke ønsker det samme. For jeg mener ikke at man som kvinne må gå hjemme til barnet er to år (eller året for den saks skyld) for å være en god mor. 
Men jeg ser at det var unødvendig av meg å ta med hvilket yrke man har, for det definerer selvsagt ikke hvilke ambisjoner man har  

[AnonymBruker]

EmKay skrev (52 minutter siden):

Jeg mente ikke at omsorgsyrke = ønske om å være hjemme ulønnet, altså.   
Det var i grunn bare for å illustrere at det fortsatt finnes mange kvinner som ønsker å gå hjemme og gå ulønnet, og som ikke klarer å forstå oss kvinner som ikke ønsker det samme. For jeg mener ikke at man som kvinne må gå hjemme til barnet er to år (eller året for den saks skyld) for å være en god mor. 
Men jeg ser at det var unødvendig av meg å ta med hvilket yrke man har, for det definerer selvsagt ikke hvilke ambisjoner man har  

Jeg tror folk hadde hatt godt av å huske på at folk er forskjellige og ønsker det samme. Kvinner er like lite en homogen masse, som menn er. Menn er forskjellige, noen menn elsker å være hjemme i pappaperm og vil ha av fellesperioden, mens andre menn vil helst ikke ha pappaperm i det hele tatt. Sånn er det jo for kvinner også, selv om det biologiske selvsagt spiller inn hos oss. Vi har tross alt hatt barnet i magen og har stort sett en annen tilknytning enn det pappaene har. 

Jeg hatet å være hjemme i permisjon. Glad i barnet såklart, men hjelp hvor slitsomt det var å ikke få utfordret seg med annet enn bæsjebleier, amming og hvordan jeg skulle få gått på do når jeg hadde en sovende baby i fanget 😅 Jeg vet jeg er en supermamma, men jeg er ikke laget for å gå hjemme 😄 Jeg tjener mest av meg og mannen, men det var liksom en selvfølge at jeg skulle ta ulønnet permisjon da vi ikke hadde barnehageplass. Irriterte meg grenseløst.

Jeg jobber bare med kvinnelige jurister og tidligere advokater, og vi er veldig forskjellige. Noen av oss jobber redusert for å kunne være litt hjemme, mens andre vil helst sitte utover kvelden og jobbe.

Anonymkode: 93855...920