Trenger å høre fra dere som har gått ut av lange forhold

[AnonymBruker]

Tenker gjerne 15+ år.

Kjenner på så mange motstridende følelser, og er veldig usikker på valget (som ikke er tatt enda). Ikke barn her enda. Man blir så ekstremt knyttet til et menneske etter så mange år. Hva er følelsen av trygghet, vaner, kjærlighet, vennskap, tilknytning osv.

Lurer på om noen ønsker å dele noen erfaringer fra denne prosessen. Føles så uvirkelig å ikke skulle ha den andre i livet, men har følt på dette over 1 år nå. Hva var det som gjorde at tanken om brudd meldte seg, hvilke tanker og følelser gikk du gjennom, hvordan kom du/dere gjennom det, hvordan ble tiden etterpå, kjærlighetssorgen og livet uten den andre etter så mange år sammen?

Anonymkode: a0a84...da4

[AnonymBruker]

Alt det der er individuelt. Ingen her sine erfaringer kan gi deg et svar på om det er riktig for deg å forlate mannen din. Hvor gamle er dere? Jo yngre dere er, jo lettere er det jo å starte et nytt liv.

Anonymkode: 477c8...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alt det der er individuelt. Ingen her sine erfaringer kan gi deg et svar på om det er riktig for deg å forlate mannen din. Hvor gamle er dere? Jo yngre dere er, jo lettere er det jo å starte et nytt liv.

Anonymkode: 477c8...92c

Er heller ikke ute etter et svar, men erfaringer om hvordan prosessen har vært for andre. Vet godt at det bare er jeg som kan ta dette valget. Et godt å høre historier fra andre som har vært i samme situasjon, og hvordan det har vært. Jeg er ikke bekymret for at jeg ikke skal få til å starte et nytt liv. Vi er i starten av 30-årene.

Anonymkode: a0a84...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Tenker gjerne 15+ år.

Kjenner på så mange motstridende følelser, og er veldig usikker på valget (som ikke er tatt enda). Ikke barn her enda. Man blir så ekstremt knyttet til et menneske etter så mange år. Hva er følelsen av trygghet, vaner, kjærlighet, vennskap, tilknytning osv.

Lurer på om noen ønsker å dele noen erfaringer fra denne prosessen. Føles så uvirkelig å ikke skulle ha den andre i livet, men har følt på dette over 1 år nå. Hva var det som gjorde at tanken om brudd meldte seg, hvilke tanker og følelser gikk du gjennom, hvordan kom du/dere gjennom det, hvordan ble tiden etterpå, kjærlighetssorgen og livet uten den andre etter så mange år sammen?

Anonymkode: a0a84...da4

Jeg og eksen var sammen i 7 år. Bodde langt unna min familie, så vi ble veldig knyttet til hverandre. For min del begynte jeg å tenke på brudd da jeg ikke følte han prioriterte meg, og dårlig kommunikasjon. 

Det var en lang og vond prosess, brukte vel 2 år fra jeg begynte å tenke det, til det faktisk ble slutt. Følte meg veldig tom, vanskelig å se hvordan ting skulle bli bra igjen. 

Kjærlighetssorgen tok tid, men ble bedre etterhvert. For meg så var det viktig å komme meg litt ut, bort fra der vi hadde vært sammen. Få litt andre impulser. Møte familie og venner. Men jeg tok meg også tid til å virkelig kjenne på de vonde følelsene. Føle på savnet. 

I dag går det mye bedre heldigvis. Og har aldri angret på valget om å gå. 

Sender deg mange gode tanker:)

Anonymkode: 8036c...ed9

[AnonymBruker]

Det var en lettelse da jeg hadde bestemt meg, men jeg grublet i over et år først. Har ikke angret et sekund. Vi har barn sammen og mye kontakt fremdeles, godt samarbeid, men det har aldri vært et savn. 

Anonymkode: 2dc9b...39f

[AnonymBruker]

Har du sex med ham, er det fortsatt interessant, eller har du følelsen av å bo sammen med broren din i et kollektiv?

Jeg synes var vanskelig å gå, men vi var ferdige...jeg begynte å forelske meg i andre og drømme om sex med dem og da var det i hvert fall helt klart for meg at vi måtte gå til hvert vårt før det endte i utroskap. 

Vi var lei oss, masse historie og veldig gode venner da og nå, men det var riktig å ikke fortsette.

Anonymkode: 0907f...015

[AnonymBruker]

Alt avhenger av grunne til at man går fra hverandre. Utroskap som jeg ble utsatt for gjorde det umulig for meg og fortsette. Jeg savner de mange gode varme stundene som var gjennom de 30 årene, men samtidig på slutten som var et helvete så savner jeg det ikke et sekund.  Så har jeg datet en del damer og begynt nye kortere forhold der jeg har elsket de, men følelsene over litt tid ikke har vært gjensidig fult ut. Det gjør så forbannet vondt at det ikke kan fortelles med ord! Man hadde et håp om noe mer, så gikk det ikke.

Anonymkode: c3743...41e

[AnonymBruker]

12 år og gift her.

Brukte et år på å innse hvordan jeg egentlig hadde det, og forstå hvordan han behandlet meg. Psykisk mishandling. Når jeg bestemte meg var det lett, og jeg fikk det utrolig mye bedre etterpå. Ingen sorg i etterkant, den tok jeg før det ble slutt. Ingen savn etter en som behandlet meg grusomt. Det skal sies at han var snill de første 10 årene, men så endret han seg over natta.

Å gå slik i limbo er grusomt. Var en stor lettelse når strek ble satt. Jeg gikk videre.

Anonymkode: a8e70...0cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

12 år og gift her.

Brukte et år på å innse hvordan jeg egentlig hadde det, og forstå hvordan han behandlet meg. Psykisk mishandling. Når jeg bestemte meg var det lett, og jeg fikk det utrolig mye bedre etterpå. Ingen sorg i etterkant, den tok jeg før det ble slutt. Ingen savn etter en som behandlet meg grusomt. Det skal sies at han var snill de første 10 årene, men så endret han seg over natta.

Å gå slik i limbo er grusomt. Var en stor lettelse når strek ble satt. Jeg gikk videre.

Anonymkode: a8e70...0cf

Har dere barn.. 

Anonymkode: 72dcd...320

[AnonymBruker]

Jeg ble forlatt etter mange år. Vi hadde felles planer for fremtiden, trodde jeg. Da føltes det som et svik at han hadde gått og tenkt på dette lenge, uten å si noe. Plutselig så jeg alle minnene og opplevelsene våre i et nytt lys. Alle samtalen. Hva hadde egentlig vært ekte?

Hvis du respekterer den andre bør du være ærlig om prosessen du står i. Da får den andre en sjanse til å enten gjøre en innsats, gjøre sine egne forberedelser eller påvirke når og hvordan boet skal deles. 

Jeg plantet et tre i hagen et par uker før jeg fikk vite at vi skulle skilles og huset måtte selges. Hadde faktisk prioritert tid og penger annerledes om jeg visste hva han gikk og tenkte på. Syntes at det var ganske råttent gjort å la meg tro at vi planla fremtiden sammen, helt til den dagen han hadde bestemt seg. 

Anonymkode: 18854...0ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg ble forlatt etter mange år. Vi hadde felles planer for fremtiden, trodde jeg. Da føltes det som et svik at han hadde gått og tenkt på dette lenge, uten å si noe. Plutselig så jeg alle minnene og opplevelsene våre i et nytt lys. Alle samtalen. Hva hadde egentlig vært ekte?

Hvis du respekterer den andre bør du være ærlig om prosessen du står i. Da får den andre en sjanse til å enten gjøre en innsats, gjøre sine egne forberedelser eller påvirke når og hvordan boet skal deles. 

Jeg plantet et tre i hagen et par uker før jeg fikk vite at vi skulle skilles og huset måtte selges. Hadde faktisk prioritert tid og penger annerledes om jeg visste hva han gikk og tenkte på. Syntes at det var ganske råttent gjort å la meg tro at vi planla fremtiden sammen, helt til den dagen han hadde bestemt seg. 

Anonymkode: 18854...0ec

Det skjønner jeg. Her er det kommunisert.

Anonymkode: a0a84...da4

[AnonymBruker]

Jeg ble forlatt etter 18 år. Det er gått 2 år siden det og det er fortsatt grusomt i perioder.  Det var utroskap som førte til bruddet. Vi har to barn. Jeg kan bli deprimert når jeg tenker på alle minnene, ting vi har gjort sammen, tapt familie, ensomheten jeg nå opplever.  Det kjennes som jeg ikke har noe liv mer. Før korona kunne jeg ihvertfall reise bort av og til. Vil presisere at jeg ikke savner han som person fordi han er blitt til en helt annen mann enn den jeg traff. Jeg savner noe eller noen i livet men føler meg ikke klar for å treffe en ny.

Anonymkode: bb470...910

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg ble forlatt etter mange år. Vi hadde felles planer for fremtiden, trodde jeg. Da føltes det som et svik at han hadde gått og tenkt på dette lenge, uten å si noe. Plutselig så jeg alle minnene og opplevelsene våre i et nytt lys. Alle samtalen. Hva hadde egentlig vært ekte?

Hvis du respekterer den andre bør du være ærlig om prosessen du står i. Da får den andre en sjanse til å enten gjøre en innsats, gjøre sine egne forberedelser eller påvirke når og hvordan boet skal deles. 

Jeg plantet et tre i hagen et par uker før jeg fikk vite at vi skulle skilles og huset måtte selges. Hadde faktisk prioritert tid og penger annerledes om jeg visste hva han gikk og tenkte på. Syntes at det var ganske råttent gjort å la meg tro at vi planla fremtiden sammen, helt til den dagen han hadde bestemt seg. 

Anonymkode: 18854...0ec

Samme opplevde jeg og. Vi hadde akkurat fått barn sammen og, snakket om når vi skulle prøve på nr. 2. 

Så viser det seg at han har tenkt på brudd siden året før vi giftet oss visstnok. 

Han var utro og ville skilles for å bli sammen med henne. Jeg tror ikke han har tenkt på brudd så lenge, jeg tror ikke ekteskapet vårt var dødt, selv om han garantert sier det. Jeg tror han trenger å rettferdiggjøre det for seg selv og andre på et vis. Jeg tror det å få et barn ble for mye for han, var da han endret seg, selv om han i tiden etterpå snakket om nr. 2 da🤷‍♀️

Anonymkode: 32715...6f6

[AnonymBruker]

Var gift i nesten 20+år. For min del var forholdet dødt i mange år før jeg tok steget å gjorde det slutt i fjor sommer . Har ikke angret en dag, livet er så mye bedre nå å jeg har funnet igjen meg selv (en person som jeg trodde var borte for godt egentlig)

Vi har 3 barn, men bare en bor hjemme fortsatt (bor hos meg)

K43

 

Anonymkode: 6593f...d3a

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av førtiårene, og vurderer skilsmisse etter 15 års ekteskap og ett barn. Jeg føler vi har glidd fra hverandre, samtidig som jeg nesten lurer på om vi noensinne var følelsesmessig tett. Det er mye småkrangling, og lite samhold. Det triste er at hun ikke ser dette i det hele tatt, og sier det kun er meg hun vil ha. Vi har vært hos familievernkontoret, det hjalp kun midlertidig før vi skled tilbake til det samme.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvis du respekterer den andre bør du være ærlig om prosessen du står i. Da får den andre en sjanse til å enten gjøre en innsats, gjøre sine egne forberedelser eller påvirke når og hvordan boet skal deles. 

Jeg var nok veldig sen med å være ærlig om dette. Men merkelig nok merket jeg veldig lite innsatsvilje selv etter at vi snakket om det. Det bekrefter på en måte følelsene mine.

Anonymkode: ef809...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Har dere barn.. 

Anonymkode: 72dcd...320

Nei, heldigvis  Og det sier jeg fordi jeg vet han ikke hadde blitt en god far.

Jeg hadde dratt uansett. Jeg er selv skilsmissebarn, og jeg har vokst opp med to foreldre som fikk det godt i nye forhold. Det er MYE bedre enn med to foreldre som hater hverandre, eller ikke har det bra. Barn merker mer enn du tror.

Anonymkode: a8e70...0cf

[AnonymBruker]

Min eks gikk etter 13 år sammen. Hele bruddet var så merkelig. Vet mange tror at jeg slo opp med ham, fordi han gikk i kjelleren etter bruddet. Men det var altså et helt ensidig brudd hvor han gikk fra meg. Han prøvde å forklare men...helt sia jeg hørte at han sa at han hadde vurdert å gå i flere år, er de fleste minnene mine fra den perioden blitt blokkert ut. Det verste er at jeg i den perioden syntes så uendelig synd på ham som sleit med seg sjøl og ønska trøst og kos fra meg. Jeg gjorde så mye for å bidra til at vårt samliv skulle gli bedre. Mens alt han søkte var mot til å forlate meg. Et eller anna sted på den veien begynte han å aktivt planlegge barn med meg, trolig som distraksjon mens han fant riktig timing for bruddet. Jeg hadde jo selv gått fra ham etter 11 år hvis han hadde sagt, jeg vil ikke lenger ha barn og jeg vurderer å gå fra deg. 

Anonymkode: 07e1a...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har du sex med ham, er det fortsatt interessant, eller har du følelsen av å bo sammen med broren din i et kollektiv?

Jeg synes var vanskelig å gå, men vi var ferdige...jeg begynte å forelske meg i andre og drømme om sex med dem og da var det i hvert fall helt klart for meg at vi måtte gå til hvert vårt før det endte i utroskap. 

Vi var lei oss, masse historie og veldig gode venner da og nå, men det var riktig å ikke fortsette.

Anonymkode: 0907f...015

Kunne du utdypet og skrevet litt mer? Når alt egentlig er godt og nært, men man likevel får slike følelser, og tar et slikt valg. 

Anonymkode: bb489...da3

[AnonymBruker]

Hvis du/dere virkelig har forsøkt å få det til å fungere f.eks og det ikke fungerer på et eller flere punkt som er veldig viktig for deg og du samtidig ikke er redd for å starte på nytt, så kan det hende at det er riktig for deg å gå videre enn å bli i forholdet. 

Jeg ble fordi vi likevel var så like.. Trygghet, orket ikke tanken å starte på nytt, barn etc. Er uansett en realist som vet at med en ev ny mann så er det vel noe negativt der også.. Lykke til 🍀

 

Anonymkode: c7dc4...415