Utro

[Gjest Gjest]

Var ute på firmafest i helgen, og etter en svært fuktig kveld havnet jeg til køys sammen med en kollega. Vi har alltid smilt og tulleflørtet, hatt en god kjemi, men jeg har aldri tenkt på ham på den måten. Forholdet mitt har vært igjennom en røff periode, og vi skal nå prøve å fikse det. Jeg er utrolig glad i kjæresten min, og ser for meg å dele livet mitt med ham. Samtidig må jeg innrømme at jeg ikke har dårlig samvittighet for den ville natten med kollegaen min (som også har kjæreste). Sexen varte faktisk i mange timer, så jeg burde egentlig hatt nok av tid til å bryte det av. Men jeg gjorde ikke det, jeg nøt heller oppmerksomheten, en mann som viste at han ville ha meg, en mann som ikke var redd for å ta på en kvinnekropp og ta kontrollen.

Så hva skal jeg forstå ut i fra dette? Kan det ha vært noe som bare måtte ut av systemet, og som jeg nå er ferdig med? Eller bør dette sidespranget alene være nok til å gjøre det slutt? For det vil jeg egentlig ikke...

[Gjest Bellatrix]

Hvordan er følelsene for kjæresten da hvis du ikke har dårlig samvittighet?

[Gjest Milah]

Så hva skal jeg forstå ut i fra dette? Kan det ha vært noe som bare måtte ut av systemet, og som jeg nå er ferdig med? Eller bør dette sidespranget alene være nok til å gjøre det slutt? For det vil jeg egentlig ikke...

←

Ja, du bør gjøre det slutt.. Du elsker tydeligvis ikke kjæresten din nok til å vise han den respekten å være trofast en gang! Han fortjener bedre!

Klart du ikke ønsker å bryte ut av forholdet! Du vil jo ha både i pose og sekk, verden fungere sjelden slik!

[nusta]

Tipper du er den beste til selv å svare på disse spørsmålene. Bare du vet hva du føler for kjæresten og om du vil fortsette forholdet.

Du bør vel uansett ha en formening om du er i stand til å finne på noe slikt igjen....eller om dette var en ting du ALDRI ville gjenta....bare det er vel egentlig svar nok i seg selv?

[Gjest Gjest]

Så hva skal jeg forstå ut i fra dette? Kan det ha vært noe som bare måtte ut av systemet, og som jeg nå er ferdig med? Eller bør dette sidespranget alene være nok til å gjøre det slutt? For det vil jeg egentlig ikke...

←

Har vært i akkurat samme situasjon selv og skjønner tankegangen din.

Om dette sidespranget ikke endrer noe på følelsene i forhold til kjæresten din og ikke fører til noen følelser for kollegaen din, må du først og fremst finne ut om det er noe du kan holde for deg selv og leve med framover. Det forutsetter også at ingen andre vet om det og kan avsløre det.

Sable meg gjerne ned nå, men jeg har vært i den situasjonen selv og vet hvor vondt det er. Det gnager også på samvittigheten å ha en sånn hemlighet. Det er du som må leve med det. Jeg har gjort det.

Om du føler annerledes for kjæresten din eller får mer følelser for kollegaen er det mest redelige å tilstå og bryte med kjæresten.

[Gjest Dum Perignon]

Jeg har ingen råd i forhold til hva du bør gjøre, dét vet du nok best selv. Sidespranget ditt bør uansett være grunn nok til at han gjør det slutt.

[Gjest Gjest]

Neste gang er det han.

[malicious]

Er litt overrasket over at du ikke har dårlig samvittighet. Er du sikker på at du er så glad i kjæresten din som du sier du er?

[Gjest *kosejoker*]

Måtte bare si det. Så til deg som har vært utro, det er tydelig at du har vært ulykkelig i forholdet. Uansett om det er på bedringens vei eller ikke bør du nok fortelle det til han. Vet det kan være vanskelig hvis du er redd for å såre han eller noe sånt, men likevel fortjener han nok å vite det. Så får dere ta det derfra. Det er i allefall mitt råd

Endret 20. august 2005 av Lea

[Gjest Gitte]

Du burde gå i deg selv og virkelig finne ut hva du føler for typen din. Jeg veit at jeg aldri hadde kunnet være utro mot typen, uten å ha så mye som dårlig samvittighet engang.. Høres litt rart ut. Syns ikke "å få det ut av systemet" er en unnskyldning for å være utro.

Han fortjener bedre..

Endret 19. august 2005 av Gitte

[hecuba]

Jeg har ingen råd i forhold til hva du bør gjøre, dét vet du nok best selv. Sidespranget ditt bør uansett være grunn nok til at han gjør det slutt.

←

Må si meg enig her..

Selv om jeg har mistanker om at du ikke helt føler deg forpliktet til dette forholdet.. Jeg føler ganske sterkt mot utroskap og mener at dersom man inners inne er glad i en person(eller elsker et menneske), forsvinner ikke de følelsene og den respekten med noen drinker..

[Gjest *kosejoker*]

Stemmer nok det hecuba sier.. Men jeg håper det ornder seg likevel. Du gjorde det jo ikke for å såre. Dessverre sårer det kanskje mer enn hvis du faktisk hadde gjort det for å såre..

[Gjest synseren]

Tror ikke du føler så mye for kjæresten din. Han fortjener en kvinne som elsker han og bare han.

[Gjest *Sexy*Cat*]

Ser dere ikke her at trådstarter har skrevet at de har hatt en røff periode?

Dere som svarer så kjapt her med at hun ikke elsker han, og at hun ikke fortjener han.

Hva søren vet dere om det?

hvor LITE nyanserte går det ann å være?

Dere vet da ikke hva som ligger i dette forholdet, dere vet ikke hva en røff periode vil si. Hvem vet...kanskje han var utro først? kanskje han har vært sur og grinete i flere år nå? Hva vet dere?

Slutt nå å vær så bombastiske med disse svarene deres! Og slutt med denne "dominoeffekten" deres!

Til trådstarter:

Jeg syns du skal fortelle han det.

Be om tilgivelse, og forhåpentligvis fortsetter han forholdet.

Hva mener du med ordet røff periode forresten?

[tobo]

Du vet det sikkert best selv, innerst inne.

Men det som forundrer meg er hvorfor de utro alltid blir rådet til å gå?

I sympati med den som vedkommende har vært utro mot?

Hva vet vi om han? Kanskje det aller verste for han er hun går? Kanskje kan han tilgi? Kanskje han til og med ikke synes det er så ille?

"Fortjener bedre enn deg"? "ludder"? Skal vi gå til statistikk igjen? Hvor mange av befolkningen er utro en gang eller flere gjennom et langt liv? Hvem fortjener dem? (Bortsett fra at de sikkert fortjener hverandre,da) Og hvordan i heiteste kan man være så sikker på at man ikke noen gang vil bli en del av den statistikken? Sikkert er det at en del av de som fordømmer utroskap, en dag blir sittende med skjegget fullt av postkasser. For hva skal man da tenke om seg selv?

[Gjest Lea]

Tråden er ryddet!

Lea (moderator)

[Gjest Gitte]

oi sexy*cat.. du har såklart rett. som alltid.. beklager

Endret 20. august 2005 av Gitte

[Gjest Gitte]

Du vet det sikkert best selv, innerst inne.

Men det som forundrer meg er hvorfor de utro alltid blir rådet til å gå?

I sympati med den som vedkommende har vært utro mot?

Hva vet vi om han? Kanskje det aller verste for han er hun går? Kanskje kan han tilgi? Kanskje han til og med ikke synes det er så ille?

"Fortjener bedre enn deg"? "ludder"? Skal vi gå til statistikk igjen? Hvor mange av befolkningen er utro en gang eller flere gjennom et langt liv? Hvem fortjener dem? (Bortsett fra at de sikkert fortjener hverandre,da) Og hvordan i heiteste kan man være så sikker på at man ikke noen gang vil bli en del av den statistikken?  Sikkert er det at en del av de som fordømmer utroskap, en dag blir sittende med skjegget fullt av postkasser. For hva skal man da tenke om seg selv?

←

jeg baserer mine svar på det hun skriver, hun skriver ingenting om at han har vært utro, bare hun selv. Å ha en røff periode i et forhold må ikke bety at noen er drittsekk.

Og hvis jeg ikke kan svare utifra det jeg i dag mener om utroskap, fordi jeg kanskje om noen år, eller en eller annen gang i livet vil være utro, kan jeg ikke svare på noe som helst her på KG. Jeg kan kun stå for det jeg har gjort og mener pr. dags dato, ikke hva jeg kanskje har gjort eller mener i fremtiden.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Sexycat: Tusen takk for at du hevet stemmen på mine vegne, du bet deg merke i den rette setningen i innlegget mitt. "Røff periode" er en stor sekk å gjemme mye rart i. Dette forholdet har vart i mange år. Det er jeg som har dratt lasset. Alene. jeg har elsket og æret kjæresten min, satt ham på pidestall, forgudet ham, gitt ham et liv som ligner en dans på roser. Forsøk på å krangle har blitt møtt med det andre kinn, følelsen av å føle seg...glemt, oversett, ikke god nok, alt, har jeg gjemt bort når å ta det opp ikke har hjulpet. For jeg elsker ham.

Men følelsene er i konflikt nå. Jeg elsker ham, men bærer nag over alt jeg har måttet godta. Jeg har ingen følelser for kollegaen min i det hele tatt, og vil sannsynligvis heller aldri få det.

Men jeg er en kvinne. Jeg trengte å bli behandlet som en. Jeg har funnet mannen i mitt liv, men han... Jeg vet ikke, det er vanskelig å sette ord på.

Jeg vet at utroskap fyrer opp i en del følelser hos folk, emnet er hett, og jeg forstår dem som retter pepper mot meg nå.

Men med "ikke dårlig samvittighet" mener jeg... Vel, det føltes på en måte godt å ta tilbake makten i mitt eget liv, unne meg selv noen timer med spenning og glede, utenfor rutiner og surheten hans. Noen timer som var bare mine. Uten hensyn. Uten å legge meg selv på is for å at forholdet skal fungere.

Men jeg elsker ham jo. Og vil bli hans kone. Jeg elsker ham til tross for at han ikke gir meg det jeg trenger.

[Gjest Gjest]

Vet ikke om jeg ville fortalt det til han, jeg. Hvis det var et engangstilfelle i en vanskelig tid så er det vel like greit å holde det for seg selv? egentlig ved å Hvis du klarer det, da. Hva oppnår man egentlig ved å fortelle det? Hvem gagner det?

Vet inderlig godt hvordan det føles å være "alene" i et forhold, og alltid være den som jenker seg. Man blir som en tikkende bombe til slutt. Et sidesprang i en periode av forholdet der det nesten er slutt betyr jo ikke nødvendigvis at man ikke er veldig glad i sin partner. Da handler det ikke om den andre personen, men deg selv, det å bli sett. For ordens skyld: jeg har ikke vært utro, og mener egentlig ikke det er rett, men kan forstå at det skjer. Det er dessuten stor forskjell på et engangstilfelle og vane/ forhold på si.