Hvordan forklare familien min at jeg ikke liker å få dialekten etterlignet?

[AnonymBruker]

Jeg flyttet for mange år siden til en annen del av landet pga kjærligheten. Jeg har med årene fått blandingsdialekt. Det er ikke noe bevisst og jeg syntes selv det er trist å ha mistet min opprinnelige dialekt. Jeg hører det selv,  at min  opprinnelige dialekt er noe helt annet etter snart 20 år borte. 

Hver gang jeg er hjemme,  liker familien min å gjøre et poeng ut av det. Du høres ut som en nordlending nå. Brønnøysund, akkurat sånn snakker du og så later de som om de snakker brønnøysunddialekt slik som i TV-serien borettslaget, så etterligner de hvordan jeg angivelig snakker. Eller de tar for seg enkeltord som jeg uttaler "feil".

Det er ikke vondt ment. Jeg tror bare det er deres måte å tulle på,  men jeg blir veldig stressa av det. Får på en måte prestasjonsangst. Jeg ønsker å fortelle dem at jeg ikke synes det er så veldig morsomt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal snakke,  men da blir jeg garantert kalt hårsår. Hvordan forklare familien at jeg synes det er flaut å bli etterlignet uten å få på meg at det er fordi jeg ikke tåler en spøk? 

 

 

Anonymkode: 76a04...b83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg flyttet for mange år siden til en annen del av landet pga kjærligheten. Jeg har med årene fått blandingsdialekt. Det er ikke noe bevisst og jeg syntes selv det er trist å ha mistet min opprinnelige dialekt. Jeg hører det selv,  at min  opprinnelige dialekt er noe helt annet etter snart 20 år borte. 

Hver gang jeg er hjemme,  liker familien min å gjøre et poeng ut av det. Du høres ut som en nordlending nå. Brønnøysund, akkurat sånn snakker du og så later de som om de snakker brønnøysunddialekt slik som i TV-serien borettslaget, så etterligner de hvordan jeg angivelig snakker. Eller de tar for seg enkeltord som jeg uttaler "feil".

Det er ikke vondt ment. Jeg tror bare det er deres måte å tulle på,  men jeg blir veldig stressa av det. Får på en måte prestasjonsangst. Jeg ønsker å fortelle dem at jeg ikke synes det er så veldig morsomt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal snakke,  men da blir jeg garantert kalt hårsår. Hvordan forklare familien at jeg synes det er flaut å bli etterlignet uten å få på meg at det er fordi jeg ikke tåler en spøk? 

 

 

Anonymkode: 76a04...b83

Er det ikke bare å si det da? Nå har dere tulla med dette i 10 år, dere synes ikke det holder? 

Anonymkode: c77bf...1ab

[AnonymBruker]

Bare si det rett ut.

Har alltid lav terskel for å si ting som de er til mine nærmeste, uansett hva det er. De er jo glad i deg, og ønsker ditt beste. Og det er så enkelt som at folk er ulike. Jeg liker heller ikke etterligning av dialekt, mannen er motsatt og elsker når folk hermer etter han, men vi er enige i at vi er ulike, og respekterer hverandres følelser. 

Anonymkode: b34f5...b8f

[AnonymBruker]

Bare vær ærlig på at du er litt hårsår på det :) 

Anonymkode: e77e5...f8b

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å fortelle dem før,  i andre sammenhenger og med andre tema. Det er alltid jeg som ikke tåler en spøk. Jeg må veie mine ord. Derfor vil jeg gjerne finne noen måter å si det på   som gjør at de forstår 

Anonymkode: 76a04...b83

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har prøvd å fortelle dem før,  i andre sammenhenger og med andre tema. Det er alltid jeg som ikke tåler en spøk. Jeg må veie mine ord. Derfor vil jeg gjerne finne noen måter å si det på   som gjør at de forstår 

Anonymkode: 76a04...b83

Det nytter sannsynligvis ikke. Ikke uten å være jævlig og gi dem tilbake med samme (eller verre)  mynt. Men klarer du ikke å legge om og snakke den "gamle" dialekten din når du er sammen med dem, selv om det ikke er naturlig for deg lenger?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har prøvd å fortelle dem før,  i andre sammenhenger og med andre tema. Det er alltid jeg som ikke tåler en spøk. Jeg må veie mine ord. Derfor vil jeg gjerne finne noen måter å si det på   som gjør at de forstår 

Anonymkode: 76a04...b83

Nei, du får ikke frem budskapet når det blir sagt som en bisetning. Du må si det rett ut, i det de gjør det, og bruke ord som "sårende", og be rett ut om at de slutter. For deg er det ikke en spøk, men et vondt tema - det må du si rett ut. 

Anonymkode: b34f5...b8f

[AnonymBruker]

Får ofte litt kommentarer jeg også etter jeg flyttet fra hjemstedet. Begge er østlandsdialekter, men der jeg er fra snakker de litt bredt i forholdt til der jeg bor nå. Jeg snakker mer og mer likt mannen som er fra der jeg flyttet til, og det er ofte endingende og ordvalg det går på. 

Jeg driter i det egentlig, folk får bare ta seg en bolle. 

Anonymkode: b456c...e18

[AnonymBruker]

Av en eller annen grunn er det å skifte dialekt eller endre på den noe av det verste vi kan gjøre. Trøst deg med at det er veldig vanlig. Anbefaler deg å bare be dem gi faen. 

Anonymkode: 8f826...654

[AnonymBruker]

Jeg har bodd et annet sted enn i hjemfylket siden 1997. Blant annet fem år utlandet der jeg snakket et annet språk. De atten siste årene har jeg bodd utenfor Oslo der min opprinnelige dialekt er uforståelig, så min egentlige dialekt er omtrent borte. 
Men, når jeg kommer hjem til slekta så tar det ca 7 min så prater jeg helt likt som dem. Jeg glemmer aldri dialekten min selv om det ofte går år mellom hver gang den brukes. 

Anonymkode: 25470...665

[AnonymBruker]

Det tok meg 2 uker i Oslo å slipe vekk store deler av dialekten min, til tross for at han jeg bodde med kom fra samme sted. Det ble for mange "hæ?" og gjentagelser blant medstudenter, butikkansatte og andre til at jeg orket å holde fast til dialekten.

Anonymkode: e6f5b...77d

[Firfisla]

Da må du gi de tydelig beskjed, og ikke bare si det i en bisetning.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har prøvd å fortelle dem før,  i andre sammenhenger og med andre tema. Det er alltid jeg som ikke tåler en spøk. Jeg må veie mine ord. Derfor vil jeg gjerne finne noen måter å si det på   som gjør at de forstår 

Anonymkode: 76a04...b83

«altså dere, det er begrenset hvor lenge en vits er morsom, og det er ca.19 år siden etterligningen deres sluttet å være morsom. Kan dere gi dere nå?»  

Anonymkode: 8a20b...d68

[AnonymBruker]

Jeg sier ganske enkelt at jeg måtte vært temmelig tunglært om jeg ikke hadde lært noe på alle de årene. Og så sier jeg rett ut at sånn snakker jeg. Ferdig med det.

Anonymkode: fec4f...9ee

[AnonymBruker]

Nå har spøken vart i 20 år og begynner å bli rimelig slitsomt for min del. Det er greit å tåle en spøk, men når spøken har vart i x-antall år så er det ikke lenger morsomt. 

Anonymkode: e2f1d...f4f

[AnonymBruker]

Har du gitt tydelig beskjed? hvis ikke er det ikke sikkert de vet at du blir såret. nytter ikke innta offerrollen å ikke ville si fra, og heller ikke tåle spøken.. andre kan ikke lese tankene dine. Du er et voksent menneske med to valg;

1. si tydelig fra (igjen)

2. leve med det

lykke til! 💪

Anonymkode: 12e85...2b4