14 år eldre. Vanskelig kjæreste. Mye barnslig krangling. Mye kjærlighet. Er lei. HVA skal jeg gjøre for å endre han?

[AnonymBruker]

Etter bare 5 mnd. Har vært forhold vært en utrolig unødvendig berg og dalbane. 

Vi har ikke hatt én uke uten at han prøver å starte en krangel eller ødelegge stemningen, for så å "fixe" ting igjen. Det har ikke gått 4 dager på rad uten at en eller flere av dagene er krangling. Dette blandet da med romantiske gestures for at han skal "fixe" ting. 

Hele starten på vårt forhold har bare vært et mess. starten av vår dating periode var blandet med at han var opphengt i ting ved min (faktisk ganske sunn fortid - som han prøvde å finne "feiler" ved) når dette tross alt ikke har noe med han å gjøre. Når alt dette likevel er snakket om innser han at han tok feil. Han har besøkt meg og familien min og han vet mer om hvordan jeg er som person. 

Kjemien har vært der fra dag én. Men dagen skal alltid ta oss til helvete og tilbake. Og jeg er veldig sliten av det. Han er 14 år eldre enn meg. Og likevel oppsøker adrenalin fra krangling. Det har bare gått 5 måneder. Og det er liksom meningen at man skal prøve å vise seg fra sine beste sider. Men her har vi sett alle hverandres sider. Og når jeg reflekterer over forholdet for tiden har jeg flere dager hvor jeg var sur og lei meg enn hvor jeg var oppriktig glad og fornøyd. For den følelsen varer ikke i én dag en gang. Og det er utrolig trist. 

Nettopp på grunn av dette, at vi krangler såppas ofte  , har jeg ila siste ukene når jeg besøkte leiligheten hans, vi har pleid å snakke om andre temaer, (og kysse lenge), og ellers når vi ser på TV, liker jeg å holde meg litt rolig. Å bare ikke si noe. For jeg er lei krangling og svingninger hit og dit med han. Jeg liker å være stille og bare ligge hodet på brystet hans mens han holder rundt meg og jeg hører hjertet hans banke. Det er fordi jeg liker å kjenne på freden også. Når det kommer noe morsomt på tv, så ler vi. vi ser på hverandre. kysser. så snakker vi om andre ting sporadisk. vanlig flyt i samtalen. men utover det. så liker jeg å ha noen minutter hvor jeg ikke behøver å si noe. Det som plager meg nå - er bl.a når han innser hvor han gjør feil at han trigger frem en krangel, retter han skylden på meg og sier at  det er min feil fordi jeg ikke klarer å ta opp andre samtale emner istedet for å stille spørsmål ved ting han nettopp har sagt. (Altså , å stille åpne spørsmål er jo en vanlig del av en samtale! Alt jeg sa var bare "Hvor har du dette fra?" og da kan han svare alt mellom himmel og jord! Men han må forhåndsdømme min intensjon bak spørsmålet, og han må tro at jeg hinter til noe osv.) Og det gjør jeg ikke. Istedet for at han er kul, svarer på spørsmålet og kvelden går videre. Må han over dramatisere. Han er 43 år. Og jeg er 29.

Jeg sitter her uten ord nå. Den diskusjonen var så dum. Og jeg er satt ut. Dette er ikke første gang. Og jeg føler meg mer ulykkelig, nok til at jeg ikke kjenner meg selv igjen en gang. Hans kommentar om at jeg er en person som ikke har mye å snakke om eller fortelle, er feil. Og det vet han. Jeg har alltid noe å fortelle, alltid noe å dele. Men i tider jeg ikke gjør det er fordi jeg ser kommunikasjonen med han er slitsom. Han skal tolke ting jeg sier negativt, trekke egne konklusjoner, og bruke de mot meg senere. Kanskje jeg liker at han stiller spørsmål ved meg da? Som viser at han er ordentlig nysgjerrig på hvem jeg er? Folk åpner seg på ulike måter. Likevel, ila de 5 mnd vet vi masse om hverandre. MEn det er synd at man på introdusere til disse temaene på en negativt ladet måte. Den kommentaren om at jeg ikke har ting å snakke om, sa han for 5 mnd siden. Og nå sier han det igjen. Begge gangene han sier det er bare til sitt eget forsvar. Men det sårer meg. Fordi når vi er sammen så ser ikke jeg det som et problem i det hele tatt. Vi er begge avslappet sammen. Det blir aldri no klein stillhet. Så jeg forstår ikke hvorfor han skal si dette igjen, 5 måneder senere. Hvorfor skal han si dette da? 

Hver gang jeg konfronterer han om at slike barnslige krangler er unødvendig, prøver han å skylde på meg for at han skal føle seg bedre. 

Jeg føler som jeg aldri er god nok. De gode tingene han har følt og gjort for meg har han aldri gjort for noen annen kvinne før. Hvorfor da dra oss igjennom så unødvendig mye barnslig turbulens ? Fordi slikt ødelegger virkelig dagen, og jeg føler meg langt nede IGJEN. 

Vi ble "venner igjen" for 2 dager siden etter at jeg valgte å ikke snakke med han på 2 dager. I håp om forbedring. Og her sitter vi igjen. Enda en krangel.  

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han elsker meg. Jeg elsker han. Vi planlegger til og med bryllup til høsten. Men disse barnslighetene tar aldri slutt. Jeg har ikke kapasitet til å holde på slik. Dette begynner å bli flaut.. 

Jeg har latt han høre dette. Hva mer kan jeg gjøre? Skal jeg igjen være borte i flere dager og ikke snakke med han? Er så slitsomt :´) 

Anonymkode: 65219...dca

[AnonymBruker]

Er vanskelig for deg å endre noen hvis vedkommende ikke evner å endre seg.

Anonymkode: 31d06...df5

[Minitroll]

Ikke gift deg med en som er umulig å ha en samtale med. Du kan heller være hans fuckfriend og forby han å snakke under sex. Problem løst

[AnonymBruker]

Innse at du ikke kan endre voksne mennesker. (Bortsett fra deg selv.) 

Kom deg ut av det destruktive forholdet. 
Tenk på hva du bidro med som forsterket det destruktive i forholdet. Og jobb med det hos deg selv. 

Finn deg en ny som du ikke har et slikt destruktivt forhold med. 

Anonymkode: 71cee...9a7

[AnonymBruker]

Du kan ikke endre ham. Dette er sånn han faktisk er. Og denne mannen vurderer du virkelig å gifte deg med?

Anonymkode: 1d646...590

[AnonymBruker]

Så idiot er du ikke.

Dere skal selvsagt ikke gifte dere. 

Anonymkode: 4caab...427

[AnonymBruker]

Du kan ikke endre han, det er det første du må innse. Han må (kan) endre seg (om han ønsker), du må (kan) endre deg (om du ønsker). Dere har nok begge noe å jobbe med, så å tro at man selv gjør det rette mens den andre gjør feil, ødelegger mer enn det fikser. Du kan som sagt bare endre deg selv, ikke andre mennesker, så det første du må gjøre er å se inn i deg selv om finne ut hva du kan gjøre annerledes, hva du vil og hva som er viktig for deg. Du må akseptere og godta han for den han er, ikke den kan kan bli om han forandrer seg. Mulig han er fornøyd med den har er og ikke ønsker å endre seg. 

Anonymkode: 3aa11...e00

[AnonymBruker]

Dere planlegger bryllup etter bare 5 mnd sammen uten at dere bor sammen og til tross for at dere stort sett krangler? Skjønner du ikke selv hvor idiotisk dette er?

Anonymkode: a3e0f...d57

[AnonymBruker]

ikke heng dere så mye opp i giftemål. fokuser heller på det andre jeg har skrevet her. 

hvordan skal man være mot slike personligheter som dette? skal jeg igjen bare forsvinne i en periode ? 

han sier det må en smart måte, han sier "ja vi skal bli bedre", "ja vi kommer til å bli bedre på dette". 

men jeg kommer bare ikke over den kommentaren om samtale emner as . det irriterer meg . fordi han vet det ikke er sant. likevel etter 5 mnd han sier det samme. jeg mister nå all gnisten, all livsgleden med han. sånn helt seriøst. 

Anonymkode: 65219...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

ikke heng dere så mye opp i giftemål. fokuser heller på det andre jeg har skrevet her. 

hvordan skal man være mot slike personligheter som dette? skal jeg igjen bare forsvinne i en periode ? 

han sier det må en smart måte, han sier "ja vi skal bli bedre", "ja vi kommer til å bli bedre på dette". 

men jeg kommer bare ikke over den kommentaren om samtale emner as . det irriterer meg . fordi han vet det ikke er sant. likevel etter 5 mnd han sier det samme. jeg mister nå all gnisten, all livsgleden med han. sånn helt seriøst. 

Anonymkode: 65219...dca

Du spør hvordan man skal være mot slike personer. Du skal slå opp med han og finne deg en mann som ikke oppfører seg som en hormonell 14 år gammel jente. 

Anonymkode: 699e4...779

[AnonymBruker]

Ja, ofte er man begge bidragsytere til at det blir slik. Begge må være villig til å gå inn for å se hva man kan endre for at det skal fungere. Men du må også spørre deg selv hvorfor du faller for og blir værende i et slikt destruktivt forhold? Det er det store spørsmålet. Et forhold skal ikke være slik. 

Anonymkode: 4b9f1...498

[AnonymBruker]

Gidder ikke lese en gang. 15 år aldersforkjell + barnslige krangler sier alt. Det er en grunn til at han går etter så mye yngre damer

Anonymkode: 5ecf4...a7d

[AnonymBruker]

Alle forhold kan ha dårlig vær. Men hvis et forhold har et dårlig KLIMA, så må noe gjøres!

Du kan bare forandre deg selv. Han har den personligheten han har, med mindre han er <25 år og ikke er ferdig emosjonelt moden.

Jeg har vært sammen med en sånn kranglefant. Det ble slutt flere ganger fordi jeg ikke orket mer. Men så ble jeg gravid, og så bestemte vi oss for å satse på oss likevel. Så da fortsatte helvetet i 10 år før han ble lei av den skyggen av meg selv jeg hadde blitt (i kjærlighetslivet), og fant seg ei ny. Det var en befrielse!! Barna har alltid gitt meg stor glede i familien, men du så deilig å bli kvitt den byrden i livet mitt jeg trodde jeg ikke ville være foruten 😊 Jeg er nå sammen med en normal mann som går an å snakke (og ikke snakke) med. Det er så fint og godt. Og deilig å kjenne kjærlighetslivet blomstre igjen.

Anonymkode: fa593...322

[got2go]

Jeg trodde HAN var 14 år yngre. Dette hadde jeg seriøst ikke giddi! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

ikke heng dere så mye opp i giftemål. fokuser heller på det andre jeg har skrevet her. 

hvordan skal man være mot slike personligheter som dette? skal jeg igjen bare forsvinne i en periode ? 

han sier det må en smart måte, han sier "ja vi skal bli bedre", "ja vi kommer til å bli bedre på dette". 

men jeg kommer bare ikke over den kommentaren om samtale emner as . det irriterer meg . fordi han vet det ikke er sant. likevel etter 5 mnd han sier det samme. jeg mister nå all gnisten, all livsgleden med han. sånn helt seriøst. 

Anonymkode: 65219...dca

Altså, ikke spill noe spill, det er hjernedødt og barnslig. Vær åpen, ærlig, forståelsesfull, lyttende, interessert... Ingenting du «gjør» (straffer han med å forsvinne en periode som du foreslår eller lignende) vil forandre han. Han er den han er. Du må være den du er og fortelle han hva du ønsker og trenger, og lev opp til det. Er han ikke en du kan leve med, så ikke gjør det. Ikke tro at du kan manipulere han til å bli en annen person. 

Anonymkode: 3aa11...e00

[AnonymBruker]

Du verken kan eller skal prøve å endre noen andre enn deg selv.

Anonymkode: 5c13f...72d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, ofte er man begge bidragsytere til at det blir slik. Begge må være villig til å gå inn for å se hva man kan endre for at det skal fungere. Men du må også spørre deg selv hvorfor du faller for og blir værende i et slikt destruktivt forhold? Det er det store spørsmålet. Et forhold skal ikke være slik. 

Anonymkode: 4b9f1...498

Ja for startfasen startet ut feil. Og det er mest hans skyld i det. Fordi han hadde tendens til å overspekulere. Og ødelegge fine kysse-øyeblikk ved å snakke om kvinner og jomfrudom MENS man står og har sine første kyss med meg.. av alle ting man kan snakke om... well... need I say more? 🙂 

Så basert på slike ting i begynnelsen har jeg også gått rundt og hatt et dårlig bilde av han. Og vært i nogen lunde samme mood i begynnelsen. Men nå er jo den idiotiske fasen hans og de samtale emnene over. Han vet hvem jeg er. Jeg vet hvem han er. Men den samme mooden endrer seg liksom ikke. Klimaet. Som skaper utbrudd i krangling. Den er fortsatt der. Og jeg hater det. Det begynner å bli for mye. Selv i tider hvor jeg er glad, sprudlende og ser attraktiv ut og vi prøver å ha det fint sammen, må han alltid skape en krangel ila kvelden. Det er så utrolig tærende. Jeg blir så sliten. Vi har nok av ting å tenke på og planlegge sammen. Han kan ikke holde på sånn. 

Anonymkode: 65219...dca

[AnonymBruker]

Bryllup til høsten ? 🥶🤣 Dette skal du skape en familie rundt?,når  ikke engang du orker dramaet hans! Mannen er jo sprø.

Anonymkode: 6f1b2...685

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Altså, ikke spill noe spill, det er hjernedødt og barnslig. Vær åpen, ærlig, forståelsesfull, lyttende, interessert... Ingenting du «gjør» (straffer han med å forsvinne en periode som du foreslår eller lignende) vil forandre han. Han er den han er. Du må være den du er og fortelle han hva du ønsker og trenger, og lev opp til det. Er han ikke en du kan leve med, så ikke gjør det. Ikke tro at du kan manipulere han til å bli en annen person. 

Anonymkode: 3aa11...e00

er enig med deg. er jo det jeg gjør. jeg sier ting som jeg står for. men hva kan jeg gjøre etter det? skal jeg fortsette å snakke med han? jeg skrev for hundrede gang , senest i går at dette er ikke greit. og før jeg dro hjem og vi snakket i bilen, begynte han å bli litt små nervøs og han forstod poenget og han vil vi skal bli bedre. men jeg kommer bare ikke over den kommentaren om det med at jeg ikke tar opp samtale emner.. det vekker opp dårlige minner.. virker som at han ikke ser det gode i meg , jeg savner å høre hva han liker ved meg, hva han setter pris på.. det er trist at vi har det sånn. enda at han fikk en parfyme og en kopp med bilde av oss på til valentines, og fine ord rundt koppen og masse fine figurer inni (selvom jeg vet jeg fikk ingenting fordi han ikke bryr seg om valentines), så har vi allerede en krangel liksom. 

jeg har virkelig ikke ord. og jeg blir veldig demotivert. jeg vet hvem jeg er, og jeg vet hva jeg kan gi i et forhold. jeg trenger en mann som ser det og som setter pris på det. og som fortsetter å være romantisk gentleman med meg og ikke tenke at det bare noe man gjør i starten. (Vi er jo FREMDELES . i starten.) har ikke gått halvt år en gang. 

Anonymkode: 65219...dca

[AnonymBruker]

Som jeg skrev til deg i forrige tråd: kjemien er ikke der. Dere krangler hver dag! 
 

Du lever i et håp om noe du aldri vil få fra han. Han kommer ikke til å endre seg. 

Du har to valg: enten leve med det, eller forlate det. 
 

Min tanke: å gifte dere vil ikke endre en dritt, det blir kun en forsterker av det som allerede er. 

Anonymkode: fcb1c...e18