Han er usikker

[AnonymBruker]

Vært sammen med kjæresten i 3 år, der det har vært avstandsforhold, fordi jeg har studert i en annen by. Forholdet har vært fantastisk, vi har aldri kranglet skikkelig, vi har mange like interesser, men også ulike interesser og egentid. Jeg har aldri følt meg så elsket. 

Nå er fremtiden usikker. Jeg er ferdig utdannet til våren og må finne jobb, han søker på nye jobber og videreutdanning og vi vet ikke helt hvor vi ender opp. Han har mye å tenke på for tiden, i forhold til å velge jobb og videreutdanning. Videreutdanningen er slik at vi ikke vet hvor han ender opp, da han kan "bli sendt" til forskjellige byer. Nå har han han plutselig sagt at han er usikker på en fremtid med meg. Han tror at han elsker meg, men er usikker. Han tror at hvis han virkelig hadde elsket meg, ville han sett fremtiden klarere. Men han elsker å være med meg, og synes forholdet er perfekt, det er ingenting jeg har gjort eller ikke gjort. Han ønsker ikke å slå opp, og vil fortsette å være kjærester. Det ønsker jeg også. Jeg tror at denne usikkerheten har kommet av at selve fremtiden er usikker, vi vet ikke hvordan den blir uansett om vi er sammen eller ikke. Jeg har aldri tvilt på hans kjærlighet til meg. 

Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Nå er jeg litt der at jeg sliter med å tenke på noe annet enn at han kanskje ikke elsker meg, og vil velge meg bort. Hva burde man gjøre i en sånn situasjon? Klarer ikke å snakke med noen om det, så jeg håper kanskje at noen her inne har råd. 

Anonymkode: d39bd...bf8

[AnonymBruker]

Utdanning betyr slutten på mange forhold. Da jeg reiste på høyskole på andre siden av landet, så slo jeg opp med han jeg var sammen med. Hadde jeg trodd at det skulle vare livet ut, så hadde jeg nok ikke gjort det. Og utdanning bør ikke tilpasses etter hvor nåværende kjæreste bor. Med mindre man er 30 år og samboere. Men da overlever man gjerne et avstandsforhold også. Er dere ca 20 år, så er dere fortsatt ungdommer, og mange er langt unna den de "til slutt" stifter familie med. Prøver man å ha et avstandsforhold mens den ene går inn i en party student-by-tilværelse, så går det ofte gale før eller siden. Min erfaring kan være basert på dårlige forhold, da. Men av klassekameratene/hybelhus-naboene mine, så var det få som hadde samme kjæreste på starten av første året og på slutten av tredje året. Kommer faktisk kun på ett par som holdt sammen hele perioden (ble skilt senere, da)!

Anonymkode: 2e3b9...e7e

[AnonymBruker]

Av dyrekjøpt erfaring, så ville jeg nå ikke godtatt noen var usikker på meg og vårt forhold. Ville sagt takk for det som var og hadet bra. Enten fikk de komme tilbake når de var sikre (men jeg hadde ikke venta på dem) eller vi fikk bare være single. 

Ørti mennesker klarer overganger i livet uten å begynne å tvile på sin partner. Det er et stort rødt flagg å gjøre det. Det viser rett og slett at forholdet, eller personen, ikke er sterk nok. 

Anonymkode: 69fad...da0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Av dyrekjøpt erfaring, så ville jeg nå ikke godtatt noen var usikker på meg og vårt forhold. Ville sagt takk for det som var og hadet bra. Enten fikk de komme tilbake når de var sikre (men jeg hadde ikke venta på dem) eller vi fikk bare være single. 

Ørti mennesker klarer overganger i livet uten å begynne å tvile på sin partner. Det er et stort rødt flagg å gjøre det. Det viser rett og slett at forholdet, eller personen, ikke er sterk nok. 

Anonymkode: 69fad...da0

Helt enig! Kaste bort tid på menn som er usikre gjør jeg aldri igjen!

Anonymkode: 18cb7...310

[AnonymBruker]

Det høres også slitsomt ut. Jeg har selv vært i avstandsforhold i over to år, han jobbet i et annet land. Og vi visste at vi ønsket å flytte sammen så snart som mulig, enten ved at han kom hjem igjen, eller ved at jeg flyttet til han etter mine studier.

Min mann uttrykket aldri usikkerhet rundt forholdet vårt, selv om vi i de to årene ikke visste helt hvordan og når den kabalen skulle løses. Det hadde vært veldig vondt kjenner jeg. Det løste seg og han kom hjem fordi han ville, jeg ønsket jo heller ikke å "dra han" hjem liksom. Han flyttet hjem, fikk en ny drømmejobb, og vi flyttet sammen. 

VI var hele tiden helt sikre på hverandre, jeg hadde ikke vært i et avstandsforhold i to år hvis ikke. Selv etter tre år, som du har vært nå, bør han være usikker på en fremtid. Da er det bortkastet tid å klamre seg fast. Jeg ville nok ha bedt han tenke seg nøye om, og gitt uttrykk for at du ikke vil være i forholdet om han er usikker. Det er dessverre bortkastet tid for dere begge.

Håper det ordner seg!

Anonymkode: 3ce85...a2b