Kalle meg stemamma ?

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg fikk meg ny kjæreste i høst. Han har 2 helt nydelige jenter. Elsker å være sammen med de. Hun eldste på 8 år spør meg og faren mye spørsmål. Noen som kan gi meg noen råd? 
 

Hun spurte

«Er du stemammaen min nå?» 

«Når skal du og pappa gifte dere?» 

Jeg lo det litt bort og sa hun måtte spørre pappaen sin om dette. Hun ser veldig opp til meg og jeg har blitt veldig glad i henne. Hun yngste er for liten til å forstå så mye av dette heldigvis. 
Faren svarer « Alt til sin tid jenta mi.» 

Vi er begge 30 år og er enige om at vi vil slå oss til ro. 

Anonymkode: c6f98...15b

[AnonymBruker]

Spør kjæresten din 

Anonymkode: 351be...1a6

[AnonymBruker]

Sånn hadde vi det også. I starten, da alt var rosenrødt. 
Men så kommer hverdagen, samboerskap og barn som er barn med hele følelsesregisteret. Så skal du plutselig sette kjipe grenser, få sure miner til svar og oppleve at du kommer som nr tre, samtidig som moren til jentene nok vil blande seg inn mer (senere, bare vent og se). Egne barn? Tro meg...mye vil endres. Har du like mye overskudd da til de to jentene? Ja, sier du nok. Elsker dem...osv.osv. Du lever jo på den rosa skyen nå, klart du gjør det. Men kom tilbake og skriv her om tre-fire år, etter at du har fortsatt i det voldsomme tempo du bruker nå..da er nok tonen ulik. Mitt råd (erfart) er å ta det med ro. Ikke lov gull og grønne skoger. La det ordet der få vokse seg frem over noen år, når barna ser at du elsker dem til tross for at de kan oppføre seg kjipt mot deg. Da..da fortjener du å bli kalt en stemor. La dem teste deg ut og se om du faktisk tåler dem like godt da. Du må gå graden, stå i det. Ikke bare dander deg i stemortittelen som en barokk floksel uten innhold. 
Jeg har et nydelig forhold til mine to bonusbarn. Men jeg har «gått gradene». Nå føler jeg at det ordet passer. Etter et halvt år? Ikke søren...ro det ned litt. 

Anonymkode: 3fa4e...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sånn hadde vi det også. I starten, da alt var rosenrødt. 
Men så kommer hverdagen, samboerskap og barn som er barn med hele følelsesregisteret. Så skal du plutselig sette kjipe grenser, få sure miner til svar og oppleve at du kommer som nr tre, samtidig som moren til jentene nok vil blande seg inn mer (senere, bare vent og se). Egne barn? Tro meg...mye vil endres. Har du like mye overskudd da til de to jentene? Ja, sier du nok. Elsker dem...osv.osv. Du lever jo på den rosa skyen nå, klart du gjør det. Men kom tilbake og skriv her om tre-fire år, etter at du har fortsatt i det voldsomme tempo du bruker nå..da er nok tonen ulik. Mitt råd (erfart) er å ta det med ro. Ikke lov gull og grønne skoger. La det ordet der få vokse seg frem over noen år, når barna ser at du elsker dem til tross for at de kan oppføre seg kjipt mot deg. Da..da fortjener du å bli kalt en stemor. La dem teste deg ut og se om du faktisk tåler dem like godt da. Du må gå graden, stå i det. Ikke bare dander deg i stemortittelen som en barokk floksel uten innhold. 
Jeg har et nydelig forhold til mine to bonusbarn. Men jeg har «gått gradene». Nå føler jeg at det ordet passer. Etter et halvt år? Ikke søren...ro det ned litt. 

Anonymkode: 3fa4e...3e7

Jeg vet hva rollen som stemor innebærer, men ble litt skremt av spørsmålene hennes. Lyst at hun skal kalle meg med navnet mitt og at jeg er kjæresten til pappa. 
Jeg har et barn selv, og vært stemor før. Så vet hva som kreves av meg. 
Men har så lite erfaring med å være stemor til så store barn. De som stiller spørsmål og ikke alltid vi voksne vet å gi gode svar på. Henvender alltid til kjæresten min så får han svare så godt han kan. 
 

ts

Anonymkode: c6f98...15b

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg vet hva rollen som stemor innebærer, men ble litt skremt av spørsmålene hennes. Lyst at hun skal kalle meg med navnet mitt og at jeg er kjæresten til pappa. 
Jeg har et barn selv, og vært stemor før. Så vet hva som kreves av meg. 
Men har så lite erfaring med å være stemor til så store barn. De som stiller spørsmål og ikke alltid vi voksne vet å gi gode svar på. Henvender alltid til kjæresten min så får han svare så godt han kan. 
 

ts

Anonymkode: c6f98...15b

Så bra at du har erfaring. 
Jeg har tre tenåringer og tre små. To av tenåringene (Nå er de 19 og 21) er mine bonusbarn. Jeg har vært gjennom hele den perioden du snakker om og trodde nok det var din første gang. 
 Da tenker nok du veldig rett, lurt å være kjæresten til pappa lenge, før den tittelen tas aktivt i bruk. Lykke til:) 

Anonymkode: 3fa4e...3e7

[AnonymBruker]

Ja, her kan pappa hjelpe til. Hva synes barnet er greit?

Anonymkode: 4a879...8db

[Kenelz]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Sånn hadde vi det også. I starten, da alt var rosenrødt. 
Men så kommer hverdagen, samboerskap og barn som er barn med hele følelsesregisteret. Så skal du plutselig sette kjipe grenser, få sure miner til svar og oppleve at du kommer som nr tre, samtidig som moren til jentene nok vil blande seg inn mer (senere, bare vent og se). Egne barn? Tro meg...mye vil endres. Har du like mye overskudd da til de to jentene? Ja, sier du nok. Elsker dem...osv.osv. Du lever jo på den rosa skyen nå, klart du gjør det. Men kom tilbake og skriv her om tre-fire år, etter at du har fortsatt i det voldsomme tempo du bruker nå..da er nok tonen ulik. Mitt råd (erfart) er å ta det med ro. Ikke lov gull og grønne skoger. La det ordet der få vokse seg frem over noen år, når barna ser at du elsker dem til tross for at de kan oppføre seg kjipt mot deg. Da..da fortjener du å bli kalt en stemor. La dem teste deg ut og se om du faktisk tåler dem like godt da. Du må gå graden, stå i det. Ikke bare dander deg i stemortittelen som en barokk floksel uten innhold. 
Jeg har et nydelig forhold til mine to bonusbarn. Men jeg har «gått gradene». Nå føler jeg at det ordet passer. Etter et halvt år? Ikke søren...ro det ned litt. 

Anonymkode: 3fa4e...3e7

Går det bra med deg? 😂