Bekymringer og stress under graviditet

[AnonymBruker]

Hvordan takler dere andre bekymringer og stress under graviditeten? 
Graviditeten var planlagt, men må innrømme at jeg likevel føler meg stresset og usikker. Mange spørsmål dukker opp. Kommer jeg til å bli en god mamma? Hvordan blir fødsel? Hva om noe går galt? Tenk om jeg ikke klarer dette likevel, osv🙈 Leser jo og hører om så veldig mange som er fullstendig utslitt med barn, og så mye problemer som kan dukke opp.
 

Prøver vanligvis å ikke fokusere på for mye negative ting altså. Tror korona og lite kontakt med andre gjør at jeg har mer tid til å gruble og. Men er det bare meg?😅  

Anonymkode: 91cba...792

[AnonymBruker]

Ikke bare deg, nei! Veldig vanlig, tror jeg. Store forandringer i vente, masse hormoner, tankekjør. Det jeg prøver å gjøre er å bare observere tankene når de kommer. Som skyer som glir forbi  Og husker på at jeg har klart meg igjennom tøffe ting før, hvorfor skulle jeg ikke klare dette?

Anonymkode: f38fc...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke bare deg, nei! Veldig vanlig, tror jeg. Store forandringer i vente, masse hormoner, tankekjør. Det jeg prøver å gjøre er å bare observere tankene når de kommer. Som skyer som glir forbi  Og husker på at jeg har klart meg igjennom tøffe ting før, hvorfor skulle jeg ikke klare dette?

Anonymkode: f38fc...713

Ja det hørtes veldig fint ut☺️ Litt sånn Mindfulness- aktig. Kanskje jeg burde begynne litt med det hehe. Takk for tipsene🤗

Anonymkode: 91cba...792

[AnonymBruker]

Det er viktig og ikke stresse og ha negative tanker. Kanskje spesielt for en gravid kvinne Fordi det kan slå ut negativt og I verstefall kan det oppstå fødselsdepresjon osv. Jeg bekymret meg også da jeg var gravid men alt gikk bra selvom jeg måtte føde mitt barn alene paga far ikke kunne være med. Hviss du er usikker kan du snakke med jordmor.

Anonymkode: b56d7...250

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er viktig og ikke stresse og ha negative tanker. Kanskje spesielt for en gravid kvinne Fordi det kan slå ut negativt og I verstefall kan det oppstå fødselsdepresjon osv. Jeg bekymret meg også da jeg var gravid men alt gikk bra selvom jeg måtte føde mitt barn alene paga far ikke kunne være med. Hviss du er usikker kan du snakke med jordmor.

Anonymkode: b56d7...250

Takk for enda en bekymring😂

Anonymkode: 91cba...792

[AnonymBruker]

Haha 🙈

TS - det er helt normalt å bekymre seg, spesielt om det er første, og spesielt i disse dager der man sitter mer for seg selv:) 

Jeg bekymret meg masse med første, var livredd for først spontanabort også for dødfødsel og deretter for krybbedød.  Likte ikke å snakke om baby med noen, var så redd for å "jinxe" det! Og forberedte meg kun på alt som kunne gå alt. Da jeg plutselig fikk en helt frisk og fin unge som var superflink til å die etter en fullstendig ukomplisert og rask fødsel så kom jeg på at jeg ikke hadde forberedt meg i det hele tatt på at det kunne gå bra 😂 Så da måte jeg plutselig lese meg opp på "how to baby". Og etterhvert, etter noen uker, skjønte jeg at man ikke trengte å sitte våken og nistirre på en sovende baby. Det ble ekstremt lite søvn den første tida 🙈

Så mitt tips er egentlig mest at det er greit å være realistisk og forvente at ting kan bli vanskelig, men at det er lurt å finne gleder inni der også Mest sannsynlig går det bra,og da føler man seg dum når man har gått rundt og bekymret seg i mange måneder. 

Nå er jeg gravid med nr 2 og jeg sitter fremdeles og leser meg opp på alt som kan gå galt, men jeg bekymrer meg generelt mindre (det er også mer travelt når man har barn fra før!) 

Anonymkode: a1e1d...d97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Haha 🙈

TS - det er helt normalt å bekymre seg, spesielt om det er første, og spesielt i disse dager der man sitter mer for seg selv:) 

Jeg bekymret meg masse med første, var livredd for først spontanabort også for dødfødsel og deretter for krybbedød.  Likte ikke å snakke om baby med noen, var så redd for å "jinxe" det! Og forberedte meg kun på alt som kunne gå alt. Da jeg plutselig fikk en helt frisk og fin unge som var superflink til å die etter en fullstendig ukomplisert og rask fødsel så kom jeg på at jeg ikke hadde forberedt meg i det hele tatt på at det kunne gå bra 😂 Så da måte jeg plutselig lese meg opp på "how to baby". Og etterhvert, etter noen uker, skjønte jeg at man ikke trengte å sitte våken og nistirre på en sovende baby. Det ble ekstremt lite søvn den første tida 🙈

Så mitt tips er egentlig mest at det er greit å være realistisk og forvente at ting kan bli vanskelig, men at det er lurt å finne gleder inni der også Mest sannsynlig går det bra,og da føler man seg dum når man har gått rundt og bekymret seg i mange måneder. 

Nå er jeg gravid med nr 2 og jeg sitter fremdeles og leser meg opp på alt som kan gå galt, men jeg bekymrer meg generelt mindre (det er også mer travelt når man har barn fra før!) 

Anonymkode: a1e1d...d97

Ååå dette var veldig fint å lese💕 Måtte smile litt hehe. Takk for at du tok deg tid til å dele erfaringene dine🤗 Følte jeg slappet litt mere av etter å ha lest det. Du har jo helt rett egentlig😅  Sjansen er jo faktisk størst for at det vil gå bra. Masse lykke til med nr 2☺️ Godt å høre at du bekymrer deg mindre denne gangen. 

Anonymkode: 91cba...792