Gå til innhold

HJELP! Klassetur - Foreldre presser andre foreldre for penger


Anbefalte innlegg

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er det bare meg, eller skal virkelig ungdom få bestemme om de får reise eller ikke? Så sant det ikke er noe psykisk til stede som ikke kommer fram, forstår jeg ikke hvorfor det snart voksne barnet skal få velge seg bort fra en obligatorisk skoletur. 

Anonymkode: 4defa...933

Dette er ikke en obligatorisk skoletur. Det er en fritidsreise klassen skal gjøre sammen, i skoletiden. Den er derfor ikke obligatorisk, og en tenåring må selvfølgelig selv få lov til å bestemme om den vil reise på fritidsreiser uten familien. Når du nå først snakker om å flytte for seg selv i en alder av 15 må man jo kunne forvente at en 15-åring selv vurderer hvilke reiser den vil dra på og ikke. 

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det bare meg, eller skal virkelig ungdom få bestemme om de får reise eller ikke? Så sant det ikke er noe psykisk til stede som ikke kommer fram, forstår jeg ikke hvorfor det snart voksne barnet skal få velge seg bort fra en obligatorisk skoletur. Ts skriver «dem,» og det betyr jo at det er minst to det er snakk om. Har vanskelig for å tro at to stykker i den alderen har problemer med å sove hjemmefra.. hvis det ikke er foreldrene som blindt støtter alle barnas utsagn da. Skikkelig bomullsgenerasjon. Hvordan vil det bli når denne generasjonen kommer i jobb? Mamma ringer arbeidsgiver og forteller at Petrine er litt snufsete? 
 

ts: har ungdommene bidratt til turen gjennom dugnad, etc, skal de pengene selvsagt innbetales. Dette er jo ikke penger de ellers ville ha hatt hvis det ikke hadde vært for turen. 
 

En annen ting: hvorfor vil ikke foreldre at ungdom skal delta i noe av det viktigste norsk skole har å tilby? Nemlig å få vite historien bak nazismen- slik at det ikke skjer igjen.

Er det mobbing eller andre faktorer, er saken selvsagt helt annerledes. Men slik ts formulerer det, gir det ingen annen grunn til å tro at ungdommen bare ikke har «lyst». Bodde selv hjemmefra fra jeg var 15 år, og klarte det utmerket. Om en 15 åring ikke klarer å sove borte en gang, må foreldrene gå noen runder med oppdragelsen hittil gitt..

Anonymkode: 4defa...933

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I dag er ikke grensene så klare som det du beskriver her. 
De vanligste formene for "Dugnad" er salg av diverse varer. Kundene som kjøper disse varene er ikke kunder som i utgangspunktet var på jakt etter varen. De kjøper disse varene fra dugnadslaget primært for å støtte saken. 
Altså, de får en vare i bytte, men hadde ikke kjøpt DEN varen dersom de hadde kunnet velge.

Eksempel: Jeg har støttet med å kjøpe dopapir flere ganger, men kvaliteten på dette dopapiret er LANGT unna en kvalitet jeg egentlig er villig til å betale så mye penger for. Det er billigere for meg å kjøpe mitt vanlige dopapir på salg i en matvarebutikk, og da får jeg i praksis dobbelt så mye dopapir for pengene. (Mye mer pr rull) 

Når nabobarna selger nybakte boller til inntekt for klassetur, hadde  jeg da handlet hvis det var barn jeg ikke kjente, eller de solgte boller til inntekt for frelsesarmeen? 

Hvis nabobarna ringer på og spør om oppgaver for å tjene penger til klassetur, så kanskje jeg gir dem en oppgave (vaske bilen/måke snø) som jeg egentlig fint kunne gjort selv, og som egentlig ikke ville kostet meg penger. Kanskje blir ikke oppgaven løst slik jeg vil heller, og jeg må gjøre halve jobben om igjen for å få det pent. 
Men jeg betaler likevel, fordi jeg vil støtte klasseturen. 
Hadde ungene gått på butikken og kjøpt lørdagsgodt for de pengene, hadde jeg følt meg lurt. Selv om jeg tilsynelatende hadde fått tjenesten jeg betalte for. 

Ser du forskjellen? 

 

I min verden tenker jeg at klassetur (også arrangert av foreldrene) er noe hele klassen skal med på. Og det bør være gode grunner (som skade/hendelse i familien e.l.) for at barn ikke skal være med. 
Det er jo også en belastning for skolen dersom barna ikke blir med, ettersom det da må lages eget opplegg for den/de elevene som blir igjen. De har jo da rett på et tilbud mens resten er borte. (Det vanlige er jo at lærere er med på turen.) 

Det er for øvrig en frivillig oppgave å være i turkomite. Dersom TS venninne er så uenig i reisemål, burde hun heller engasjert seg i å arrangere en tur hun var for, fremfor å motarbeide det andre foreldre har brukt fritiden sin på å få i stand. 
Turen er jo primært en hyggelig ting for klassen som helhet. Den er en felles opplevelse for barna. I tillegg til at de lærer ting de ikke hadde lært på skolen. Eller i det minste lærer på en annen måte enn på skolen. 

At reisemålet ikke lenger er Polen, men et sted i Norge, er vel ganske naturlig i disse dager? Jeg tipper turkomiteen her har gjort sitt aller beste for å finne alternativer. (De fleste leirskoler er booket mange år i forveien, og det er nok ikke noe lettere i disse dager, når ALLE skal finne alternativer til utenlandsturer. ) En skoleklasse kan ikke reise hvor som helst. 

Jeg hadde nok også bare betalt inn pengene som var tjent opp med tanke på turen. (Så lenge pengene faktisk er tjent, og det ikke blir en foreldrebetaling/egenandel.) 
Og så hadde jeg gjort alt jeg kunne for at barnet mitt hadde blitt med. Det skulle hatt veldig gode argumenter for å bli hjemme. ("Jeg vil ikke DIT" er ikke et argument, det er et personlig ønske.) 
Vil det ikke med, kunne det få lært at når fellesskapet skal på noe, så må fellesskapet betale. Og så lenge det selv har valgt å ikke bli med, så må det forstå at pengene er "tapt" likevel. 
(Ofte er priser for en hel klasse like uansett antall barn, eller avtalt ut fra et visst antall, og det blir derfor like dyrt selv om noen trekker seg. )


 

 

Anonymkode: c5c75...d8d

Enig med dere som sier ungdommene selvfølgelig skal bli med på klassetur så sant det ikke er vektige argumenter som fysisk eller psykisk helse eller dødsfall og lignende som forhindrer. Det er viktig for klassemiljøet, fellesskapsfølelsen og undervisningen at alle deltar. Ikke lyst på destinasjonen er virkelig ikke god grund. 
Her syr foreldrene ungdommene inn i bomull og fratar dem en flott anledning til å modnes, opplevelser og helt sikkert også ha det gøy. Foreldrene feiler ved å tillate ungdommene dropper det i stedet for å snakke opp opplegget som helt sikkert blir bra. Her oppfostres sløve bortskjemte ungdommer. 

Anonymkode: 34771...ea5

  • Liker 9
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I dag er ikke grensene så klare som det du beskriver her. 
De vanligste formene for "Dugnad" er salg av diverse varer. Kundene som kjøper disse varene er ikke kunder som i utgangspunktet var på jakt etter varen. De kjøper disse varene fra dugnadslaget primært for å støtte saken. 
Altså, de får en vare i bytte, men hadde ikke kjøpt DEN varen dersom de hadde kunnet velge.

Eksempel: Jeg har støttet med å kjøpe dopapir flere ganger, men kvaliteten på dette dopapiret er LANGT unna en kvalitet jeg egentlig er villig til å betale så mye penger for. Det er billigere for meg å kjøpe mitt vanlige dopapir på salg i en matvarebutikk, og da får jeg i praksis dobbelt så mye dopapir for pengene. (Mye mer pr rull) 

Når nabobarna selger nybakte boller til inntekt for klassetur, hadde  jeg da handlet hvis det var barn jeg ikke kjente, eller de solgte boller til inntekt for frelsesarmeen? 

Hvis nabobarna ringer på og spør om oppgaver for å tjene penger til klassetur, så kanskje jeg gir dem en oppgave (vaske bilen/måke snø) som jeg egentlig fint kunne gjort selv, og som egentlig ikke ville kostet meg penger. Kanskje blir ikke oppgaven løst slik jeg vil heller, og jeg må gjøre halve jobben om igjen for å få det pent. 
Men jeg betaler likevel, fordi jeg vil støtte klasseturen. 
Hadde ungene gått på butikken og kjøpt lørdagsgodt for de pengene, hadde jeg følt meg lurt. Selv om jeg tilsynelatende hadde fått tjenesten jeg betalte for. 

Ser du forskjellen? 

 

I min verden tenker jeg at klassetur (også arrangert av foreldrene) er noe hele klassen skal med på. Og det bør være gode grunner (som skade/hendelse i familien e.l.) for at barn ikke skal være med. 
Det er jo også en belastning for skolen dersom barna ikke blir med, ettersom det da må lages eget opplegg for den/de elevene som blir igjen. De har jo da rett på et tilbud mens resten er borte. (Det vanlige er jo at lærere er med på turen.) 

Det er for øvrig en frivillig oppgave å være i turkomite. Dersom TS venninne er så uenig i reisemål, burde hun heller engasjert seg i å arrangere en tur hun var for, fremfor å motarbeide det andre foreldre har brukt fritiden sin på å få i stand. 
Turen er jo primært en hyggelig ting for klassen som helhet. Den er en felles opplevelse for barna. I tillegg til at de lærer ting de ikke hadde lært på skolen. Eller i det minste lærer på en annen måte enn på skolen. 

At reisemålet ikke lenger er Polen, men et sted i Norge, er vel ganske naturlig i disse dager? Jeg tipper turkomiteen her har gjort sitt aller beste for å finne alternativer. (De fleste leirskoler er booket mange år i forveien, og det er nok ikke noe lettere i disse dager, når ALLE skal finne alternativer til utenlandsturer. ) En skoleklasse kan ikke reise hvor som helst. 

Jeg hadde nok også bare betalt inn pengene som var tjent opp med tanke på turen. (Så lenge pengene faktisk er tjent, og det ikke blir en foreldrebetaling/egenandel.) 
Og så hadde jeg gjort alt jeg kunne for at barnet mitt hadde blitt med. Det skulle hatt veldig gode argumenter for å bli hjemme. ("Jeg vil ikke DIT" er ikke et argument, det er et personlig ønske.) 
Vil det ikke med, kunne det få lært at når fellesskapet skal på noe, så må fellesskapet betale. Og så lenge det selv har valgt å ikke bli med, så må det forstå at pengene er "tapt" likevel. 
(Ofte er priser for en hel klasse like uansett antall barn, eller avtalt ut fra et visst antall, og det blir derfor like dyrt selv om noen trekker seg. )


 

 

Anonymkode: c5c75...d8d

Helt enig med deg!
Skjønner at det er surt å betale inn pengene som er opptjent i formål av lommepenger til turen, men de får ta det som en læring til senere. 

I tillegg til alle dine glimrende poenger, tror jeg også foreldrene her gjør barna en bjørnetjeneste ved å la dem bli hjemme med tanke på det sosiale. Eksempel:

Når vi skulle på klassetur som 14-åringer, sto avstemningen i klassen mellom Polen-tur for å bl.a. lære mer om Holocaust, og hurra-tur til England. Som umoden 14-åring ville jeg bare på tur å ha det gøy, og var rimelig snurt når Polen vant avstemningen. Jeg fortalte mine foreldre at jeg ikke var sikker på om jeg ville bli med, men fikk pent beskjed om at det skulle jeg. Dette var en tur for hele klassen, og ville bli et minne for livet selv om det ikke ble akkurat den turen jeg hadde sett for meg. 
Og gjett om det ble! Sett bort i fra alt vi lærte, så var det en gøy og sosial tur, og om jeg hadde blitt hjemme ville det ikke vært noe artig å hørt hele klassen snakke i måneder om hvor gøy de hadde det på klasseturen som jeg hadde meldt meg av fordi jeg var uenig i reisemålet. 
Er veldig glad mine foreldre satt foten ned og sa jeg måtte reise! 

Albbas skrev (1 time siden):

Dette er ikke en obligatorisk skoletur. Det er en fritidsreise klassen skal gjøre sammen, i skoletiden. Den er derfor ikke obligatorisk, og en tenåring må selvfølgelig selv få lov til å bestemme om den vil reise på fritidsreiser uten familien. Når du nå først snakker om å flytte for seg selv i en alder av 15 må man jo kunne forvente at en 15-åring selv vurderer hvilke reiser den vil dra på og ikke. 

Tjaaa,tjooo... hmm. Mye gråsoner her... Hvordan kan man ha en «fritidsreise i skoletiden»? Den innebærer jo åpenlyst at skolen er involvert, på en eller annen måte. Ingen reise via skolen er hverken «fritidsreise » eller «obligatorisk reise» i den forstand at man ikke kan dumpe en 14 åring i alle fag på bakgrunn av at barnet ikke deltok på den «obligatoriske reisen», og til gjengjeld så kan vel heller ikke en skole akseptere at det organiseres en «fritidsreise» i skoletida som kaster all pensum over bord og bare opererer på egne premisser. En skoletur er vel det: en skole tur..? Kombinasjon av tur og skole. Hverken obligatorisk eller fritid..? 
 

Jeg er enig i at barna må få bestemme selv om de vil dra. Noe de åpenlyst har samtykket til, når de først sa ja til å være en del av dette. Narrativet endrer seg når selve destinasjonen blir forandret: da vil plutselig ikke flere av ungdommene delta mer.

 

Så er spørsmålet : skal de få bestemme det?

Nei, synes jeg.

Har de først sagt ja til å delta skal det rimelig mye gode argumenter til for at de skal få trekke seg basert på at reisemålet ikke var passende. De skulle altså egentlig til Polen, men reisemålet ble endret til et sted i Norge, som visstnok er mer skummelt enn å reise til Polen..?  Altså... 🤨 Det høres bare rart ut. Jeg er enig i de som sier at foreldrene burde oppmuntre barna til å dra, selv om reisemålet ikke ble det samme. Slike turer handler mer om samhold og sosialisering enn nødvendigvis turisme. Sånn sett har jo disse barna allerede blitt den tapende part; da de opplever det motsatte innen turen en gang har tatt sted. Og at de opplever dette kan de dessverre også takke sine kranglevorne foreldre for... 

Endret av Raven.Writingdesk
  • Liker 6

Her er det tydeligvis en forelder som gjør seg vanskelig, med bakgrunn i at personen ikke skjønner seg på penger....

Om mitt barn sin klasse, samler inn tomflasker, klipper gress, maler en fjøs, til inntekt for klasseturen, så skal pengene til klasseturen UAVHENGIG om jeg eller barnet ombestemmer seg...

Tjenesten er utført for at pengene skal gå til klasseturen.

At barna vasker hjemme og får UKEPENGER av deg eller andre, for at pengene skal gå til BARNET sin egen lomme, skal beholdes i egen lomme og har aldri vært en del av "klassetur" innsamlingen... 

Førr å være helt ærlig, du oppføre dæ smålig og vanskelig, du vise stor mangel på forståelse av fellesskap og penger. Men det du ser er en økonomisk gevinst selv. 

Penger inntjent til formål til klassetur, skal til klasseturen, om barnet ditt blir påkjørt dagen før turen, skal du sitte å kreve penger av felleskassa fordi barnet ditt ikke kan være med ? TA DÆ SAMMEN.....

Endret av Krutegodt
  • Liker 8

Annonse

Raven.Writingdesk skrev (3 minutter siden):

Tjaaa,tjooo... hmm. Mye gråsoner her... Hvordan kan man ha en «fritidsreise i skoletiden»? Den innebærer jo åpenlyst at skolen er involvert, på en eller annen måte. Ingen reise via skolen er hverken «fritidsreise » eller «obligatorisk reise» i den forstand at man ikke kan dumpe en 14 åring i alle fag på bakgrunn av at barnet ikke deltok på den «obligatoriske reisen», og til gjengjeld så kan vel heller ikke en skole akseptere at det organiseres en «fritidsreise» i skoletida som kaster all pensum over bord og bare opererer på egne premisser. En skoletur er vel det: en skole tur..? Kombinasjon av tur og skole. Hverken obligatorisk eller fritid..? 
 

Jeg er enig i at barna må få bestemme selv om de vil dra. Noe de åpenlyst har samtykket til, når de først sa ja til å være en del av dette. Narrativet endrer seg når selve destinasjonen blir forandret: da vil plutselig ikke flere av ungdommene få delta mer. Så er spørsmålet : skal de få bestemme det? Nei, synes jeg. Har de først sagt ja til å delta skal det rimelig mye gode argumenter til for at de skal få trekke seg basert på at reisemålet ikke var passende. De skulle altså egentlig til Polen, men reisemålet ble endret til et sted i Norge, som visstnok er mer skummelt enn å reise til Polen..?  Altså... 🤨 Det høres bare rart ut. Jeg er enig i de som sier at foreldrene burde oppmuntre barna til å dra, selv om reisemålet ikke ble det samme. Slike turer handler mer om samhold og sosialisering enn nødvendigvis turisme. Sånn sett har jo disse barna allerede blitt den tapende part; da de opplever det motsatte innen turen en gang har tatt sted. Og at de opplever dette kan de dessverre også takke sine kranglevorne foreldre for... 

Grunnen til at dette er foreldreorganisert og finansieres via dugnad er følgende: 
Norsk skole er gratis, og gratisprinsippet står sterkt. 
Skolen har derfor ikke lov til å arrangere en skoletur som koster penger, uansett hvor faglig bra den er eller hvor god den er for klassemiljøet. 
Løsningen er derfor at foreldre, i samarbeid med lærerne, velger å organisere en slik tur likevel. 
Skolen har da ikke noe formelt med pengeinnsamling eller bestilling av turen å gjøre. Dette er rent foreldrestyrt. 
De fleste foreldre respekterer også rammene her. 
Skolen krever gjerne følgende: 
Skal turen være i skoletiden, skal det ha verdi for klassen/skolen. 
ALLE må kunne være med. Uavhengig av økonomi eller andre forhold. (Derav behovet for dugnad og det å samle inn penger) 
Foreldre må selv stille som ansvarlige voksne under turen. (Lærer kan ikke tvinges til å bruke sin fritid på dette. Men de fleste steder velger lærer likevel å være med.) 

 

Min erfaring er at det gjerne startes tidlig med dugnader for at det ikke skal bli så stor belastning på kort tid. Pengene samles da inn til en felles kasse for klassen eller klassetrinnet. (Hos oss er det gjerne det siste, dels fordi de reiser sammen, og dels fordi de blander klassene ved start på ungdomstrinnet.) 

Barn som bytter skole underveis i skoletiden, får ikke med seg "sine" penger. De tilhører da klassen/trinnet. På samme måte får nye som kommer til underveis ikke noen ekstraregning for å "ta igjen" de andre. 
Det er helt normalt at ikke alle bidrar like mye. 
Men de fleste foreldre ser verdien i at hele klassen skal med, og jobber gjerne litt ekstra for at de som ikke klarer å bidra skal få være med de også. (Det er jo gjerne de ressurssvake som ikke klarer å bidra på dugnad, og som har mest glede og nytte av en slik tur med klassen.) 

Anonymkode: c5c75...d8d

  • Liker 10

Det ble litt uklart for meg hva slags dugnad/innsamling/bidrag som nå nektes å betale til klasseturen. Jeg tror jeg ville betalt dette siste beløpet, for så å sette strek for innbetalinger. 

Dersom det er individuell sparing til klasseturen, synes jeg det er på kanten at det skal betales inn. Mulig jeg likevel hadde betalt, for så å gi tydelig beskjed om at det ikke kommer mer. Ikke fordi jeg synes det er riktig, men for å roe situasjonen.

Barnet det gjelder må ha det helt klart for seg at avgjørelsen er endelig. Det er for sent å ombestemme seg hvis det blir litt fristende å bli med, likevel. 

Klassetur som organiseres av foreldre er jo noe annet enn skolens skoleturer(leirskole). Skoletur skal vel ikke betales av foreldre, men i en del tilfelle har det jo delvis blitt gjort, slik at barna får en tur som er litt lenger avsted.

Jeg synes det må være greit å ikke delta på en tur som foreldre organiserer. De som organiserer må faktisk også ta høyde for at noen trekker seg. Det er noe av risikoen ved å organisere slike turer.

Hos oss får ikke barna fri fra skolen for å dra på klassetur organisert av foreldre. Det har gjort at slike turer må legges til tider der barna uansett har fri. Som igjen gjør turen dyrere. Som igjen gjør at flere ikke kan eller vil bruke så mye penger på turen.

At nytt reisemål gjør at det ikke er så interessant å delta, synes jeg ikke er merkelig. Det kan f eks være et opplegg som noen synes er helt uaktuelt å delta på; seiling, rafting, klatring, ski. Hvis opplegget er veldig dominert av slike aktiviteter kan det være ekskluderende for noen elever. 

Da min eldste datters klasse planla Polen-tur var det en del som takket nei helt fra planleggingsstadiet. Tror ikke det ble noen sure miner av det. Da turen viste seg å bli en del dyrere enn først antatt var det flere som trakk seg. Det endte med at 2/3 av klassen reiste. 

  • Liker 4
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Grunnen til at dette er foreldreorganisert og finansieres via dugnad er følgende: 
Norsk skole er gratis, og gratisprinsippet står sterkt. 
Skolen har derfor ikke lov til å arrangere en skoletur som koster penger, uansett hvor faglig bra den er eller hvor god den er for klassemiljøet. 
Løsningen er derfor at foreldre, i samarbeid med lærerne, velger å organisere en slik tur likevel. 
Skolen har da ikke noe formelt med pengeinnsamling eller bestilling av turen å gjøre. Dette er rent foreldrestyrt. 
De fleste foreldre respekterer også rammene her. 
Skolen krever gjerne følgende: 
Skal turen være i skoletiden, skal det ha verdi for klassen/skolen. 
ALLE må kunne være med. Uavhengig av økonomi eller andre forhold. (Derav behovet for dugnad og det å samle inn penger) 
Foreldre må selv stille som ansvarlige voksne under turen. (Lærer kan ikke tvinges til å bruke sin fritid på dette. Men de fleste steder velger lærer likevel å være med.) 

 

Min erfaring er at det gjerne startes tidlig med dugnader for at det ikke skal bli så stor belastning på kort tid. Pengene samles da inn til en felles kasse for klassen eller klassetrinnet. (Hos oss er det gjerne det siste, dels fordi de reiser sammen, og dels fordi de blander klassene ved start på ungdomstrinnet.) 

Barn som bytter skole underveis i skoletiden, får ikke med seg "sine" penger. De tilhører da klassen/trinnet. På samme måte får nye som kommer til underveis ikke noen ekstraregning for å "ta igjen" de andre. 
Det er helt normalt at ikke alle bidrar like mye. 
Men de fleste foreldre ser verdien i at hele klassen skal med, og jobber gjerne litt ekstra for at de som ikke klarer å bidra skal få være med de også. (Det er jo gjerne de ressurssvake som ikke klarer å bidra på dugnad, og som har mest glede og nytte av en slik tur med klassen.) 

Anonymkode: c5c75...d8d

Tusen takk for flotte svar! Informativt og forståelig. Det er flott at barna får dette tilbudet. Majoriteten har jo gode opplevelser og erfaring med slike turer. At både foreldre og lærere tar på seg ansvar for å få dette til å gå rundt er jo kjempebra. 

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Grunnen til at dette er foreldreorganisert og finansieres via dugnad er følgende: 
Norsk skole er gratis, og gratisprinsippet står sterkt. 
Skolen har derfor ikke lov til å arrangere en skoletur som koster penger, uansett hvor faglig bra den er eller hvor god den er for klassemiljøet. 
Løsningen er derfor at foreldre, i samarbeid med lærerne, velger å organisere en slik tur likevel. 
Skolen har da ikke noe formelt med pengeinnsamling eller bestilling av turen å gjøre. Dette er rent foreldrestyrt. 
De fleste foreldre respekterer også rammene her. 
Skolen krever gjerne følgende: 
Skal turen være i skoletiden, skal det ha verdi for klassen/skolen. 
ALLE må kunne være med. Uavhengig av økonomi eller andre forhold. (Derav behovet for dugnad og det å samle inn penger) 
Foreldre må selv stille som ansvarlige voksne under turen. (Lærer kan ikke tvinges til å bruke sin fritid på dette. Men de fleste steder velger lærer likevel å være med.) 

 

Anonymkode: c5c75...d8d

Dette varierer veldig, og det er slett ikke alle skoleturer som planlegges i samarbeid med lærere. Det er flere skoler der lærerne er tydelige på at de ikke skal involveres på noe som helst vis, og de deltar følgelig ikke på turen heller. Dette fordi det overraskende ofte skaper mye konflikt og merarbeid, og det for lærernes del da er enklest å melde seg helt ut. Foreldrene kan da lage et opplegg som gjør at turen likevel anses som del av skoletid, men lærerne er igjen på skolen og de elevene som ikke deltar på turen kan følge vanlig undervisning på skolen. 

Enig i at det er mye styr rundt klasseturer og for å få til en bra tur er man avhengig av foreldre som engasjerer seg, det er svært varierende fra foreldregruppe til foreldregruppe. Noen klasser får reise på fine turer mens i andre klasser er det så å si umulig å få til noe. Jeg har erfaring fra begge deler, skikkelig kjipt for en klasse som hadde alle mottakselevene på trinnet og dermed ikke fikk samlet inn noe særlig til klassetur og en annen klasse på samme trinn hvor alle foreldrene var i arbeid hadde kassa full av penger...

Vi har også tur med yngstemann i år og her er det også to som har sagt at de ville trekke seg fordi de er redde for Korona. Her ba foreldrene om at de skulle få utbetalt sin del av turkassa slik at disse to guttene kunne finne på noe annet å kose seg med. Det var ikke aktuelt - pengene er samlet inn til klassetur og ikke noe annet. 

  • Liker 1

Noe av det rareste her er at noen ungdommer får «velge seg bort» fra en felles tur med klassen på så ullent grunnlag...

Fordi det ikke blir helt som de hadde tenkt så skal de «slippe» å dra. 
Her gjør dere dem en bjørnetjeneste. Guess what, ikke alt i livet blir som vi aller helst hadde tenkt, men det kan bli ganske bra likevel! 
Nyttig lærdom. Som denne ungdommen går glipp av.

I stedet får de lære å avbryte/avlyse felles planer på grunn av individuell motvilje og prinsipp. 
 

Det er dere voksne som lager konflikten her, fordi dere ikke er tydelige.

Anonymkode: ff8d8...0c2

  • Liker 9
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Om jeg hadde latt nabobarna vaske bilen min for å være snill slik at de kunne tjene penger til skoletur, hadde jeg absolutt ikke likt at pengene endte opp i deres private lommer. Penger som er tjent til formålet, skal gå til formålet. Punktum.

Anonymkode: 44cfb...b4c

Om jeg hadde latt nabobarna vaske bilen min for å være snill, så bryr jeg meg ikke hva de bruker pengene på siden det er penger de har tjent med ærlig arbeid.

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Noe av det rareste her er at noen ungdommer får «velge seg bort» fra en felles tur med klassen på så ullent grunnlag...

Fordi det ikke blir helt som de hadde tenkt så skal de «slippe» å dra. 
Her gjør dere dem en bjørnetjeneste. Guess what, ikke alt i livet blir som vi aller helst hadde tenkt, men det kan bli ganske bra likevel! 
Nyttig lærdom. Som denne ungdommen går glipp av.

I stedet får de lære å avbryte/avlyse felles planer på grunn av individuell motvilje og prinsipp. 
 

Det er dere voksne som lager konflikten her, fordi dere ikke er tydelige.

Anonymkode: ff8d8...0c2

Ungdommene ble tvunget til å skrive under. De ville ikke dra i utgangspunktet. Hvis du leser hele tråden og følger med TS sin rotete forklaring over flere innlegg, så ser du at barna som har trukket seg har, ifølge TS, uttrykt på forhånd at de ikke vil bli med. Før den juridisk ikke-bindende lappen ble signert. Så endret reisemålet seg til Norge og barna så sin sjanse å si ifra igjen at de ikke vil bli med. Likevel har de bidratt med sitt underveis, men vil ikke gi mer penger til en tur de i utgangspunktet ikke ville bli med på. 

Kanskje TS kan forklare hele saken i 1 og samme innlegg nå så folk slipper å diskutere en annen sak fordi de ikke har klart å følge med med alt av nye opplysningen TS kom med i tråden?

Anonymkode: 8d297...2db

  • Liker 7

Annonse

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Nettopp! Barnet vårt kunne ikke være med på planlagt klassetur for noen år siden fordi han skadet seg stygt noen uker før de skulle dra. Like før ulykken hadde han samlet tomflasker for flere hundre kroner, penger vi ikke hadde rukket å betale inn til klassekassa. Falt oss selvsagt ikke inn å ikke betale disse pengene bare fordi han ikke kunne dra. Han hadde jo aldri samlet inn flaskene hadde det ikke vært for klasseturen! 

Anonymkode: 0c92c...c34

Men om han gikk rundt i nabolaget og sa at han samlet inn tomflasker til skoletur, så må det jo betales inn? Det skal jo ikke gå til privat sparing(?!) selvom man ikke får blitt med. 

  • Liker 4
Albbas skrev (4 timer siden):

Dette er ikke en obligatorisk skoletur. Det er en fritidsreise klassen skal gjøre sammen, i skoletiden. Den er derfor ikke obligatorisk, og en tenåring må selvfølgelig selv få lov til å bestemme om den vil reise på fritidsreiser uten familien. Når du nå først snakker om å flytte for seg selv i en alder av 15 må man jo kunne forvente at en 15-åring selv vurderer hvilke reiser den vil dra på og ikke. 

Nei, det er ikke slik det bør være. En viss plikt bør man lære barna å ha. «Vil du ha matte?» neivel, hva med litt naturfag da? Ikke det..?» osv. 
Det er i skoletiden, og dermed en tur ment for alle. Det er dermed ingen «fritidsreise». Tonen i svaret ditt ts, sier meg at det er du- og ikke din «venninne» som har er barn som rett og slett ikke har lyst. Nå har du faktisk en unik sjanse til å lære det snart voksne barnet ditt om forpliktelser. Og at ikke alt man må gjøre er gøy. Ikke stryke barnet med hårene og si « stakkars deg, må du på tur til et sted du ikke vil? Så klart du skal få slippe». 

Anonymkode: 4defa...933

  • Liker 7
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er det bare meg, eller skal virkelig ungdom få bestemme om de får reise eller ikke? Så sant det ikke er noe psykisk til stede som ikke kommer fram, forstår jeg ikke hvorfor det snart voksne barnet skal få velge seg bort fra en obligatorisk skoletur. Ts skriver «dem,» og det betyr jo at det er minst to det er snakk om. Har vanskelig for å tro at to stykker i den alderen har problemer med å sove hjemmefra.. hvis det ikke er foreldrene som blindt støtter alle barnas utsagn da. Skikkelig bomullsgenerasjon. Hvordan vil det bli når denne generasjonen kommer i jobb? Mamma ringer arbeidsgiver og forteller at Petrine er litt snufsete? 
 

ts: har ungdommene bidratt til turen gjennom dugnad, etc, skal de pengene selvsagt innbetales. Dette er jo ikke penger de ellers ville ha hatt hvis det ikke hadde vært for turen. 
 

En annen ting: hvorfor vil ikke foreldre at ungdom skal delta i noe av det viktigste norsk skole har å tilby? Nemlig å få vite historien bak nazismen- slik at det ikke skjer igjen.

Er det mobbing eller andre faktorer, er saken selvsagt helt annerledes. Men slik ts formulerer det, gir det ingen annen grunn til å tro at ungdommen bare ikke har «lyst». Bodde selv hjemmefra fra jeg var 15 år, og klarte det utmerket. Om en 15 åring ikke klarer å sove borte en gang, må foreldrene gå noen runder med oppdragelsen hittil gitt..

Anonymkode: 4defa...933

En skoletur er ikke obligatorisk , det er ikke lov  arrangere det i skoletiden 

Anonymkode: 90d17...02c

  • Liker 2
Annonse
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei, det er ikke slik det bør være. En viss plikt bør man lære barna å ha. «Vil du ha matte?» neivel, hva med litt naturfag da? Ikke det..?» osv. 
Det er i skoletiden, og dermed en tur ment for alle. Det er dermed ingen «fritidsreise». Tonen i svaret ditt ts, sier meg at det er du- og ikke din «venninne» som har er barn som rett og slett ikke har lyst. Nå har du faktisk en unik sjanse til å lære det snart voksne barnet ditt om forpliktelser. Og at ikke alt man må gjøre er gøy. Ikke stryke barnet med hårene og si « stakkars deg, må du på tur til et sted du ikke vil? Så klart du skal få slippe». 

Anonymkode: 4defa...933

Jo det er fritidsreise

Anonymkode: 90d17...02c

  • Liker 3

Mitt barn skulle hatt særdeles tungtveiende argumenter for å slippe å dra på en klassetur. Ikke ønsket reisemål og ikke lyst hadde ikke vært tellende som argument engang. Skolene må vel ofte stille med alternativt opplegg for særingene også. 

Skjønner meg ikke på foreldre som syns det er helt ok at barna deres ikke blir med om de ikke vil (ja, det finnes alltid unntak).

Hadde i så fall sørget for at den uken hadde blitt utrolig kjedelig/kjip i heimen.

  • Liker 10

Er ikke det slutt på Polenturene? Her gjelder gratisprinsippet, men legger opp til noen frivillige dugnader for å få samlet inn litt til avslutningstur.

Så lenge det er et foreldreinitiativ, er det kanskje lite skolen får gjort med det?

Altså, hva er viktigst her? Jo, at man opprettholder en god kontakt med foreldre av vennene til barnet sitt. Hvorfor absolutt gi til veldedig formål om man da risikerer å ødelegge for barnet sitt i fremtiden. 
 

 

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...