komme videre etter mange løgner

[Atsjo]

 

Har vært i et forhold som viser seg å ha vært fullt av løgner. Jeg har tusen spørsmål, som kverner og kverner. Går utover nattesøvn og konsentrasjonen på jobb men har egentlig ikke lyst å ta kontakt å forsøke å få svar. Vet jo at uansett kan det bare komme enda flere løgner så mulig det ikke er vits. Har ikke kjærlighetssorg, kun frustrert og såret. Savner ikke ham på den måten, for innser jeg at han jeg trodde jeg var glad i , ikke eksisterer....

Sliter med at jeg trodde vi var gode venner (tidligere kollegaer og har bygget opp et forhold over tid) og var kjærester siste året. 

Andre som har opplevd dette? Hvordan kom dere videre og hvor lang tid tok det? 🙄

 

 

[AnonymBruker]

Selv om du ikke savner en person, så er det kjærlighetssorg om man er lei seg etter et brudd uansett hva det gjeder. 

 

Anonymkode: dd1a8...cad

[AnonymBruker]

Kom meg videre ved å innse fakta. Løgnene talte for seg, handlingene også. Og så hjalp det å få oppmerksomhet fra en annen og fortelle min eks som fortsatt forsøkte å dra meg inn igjen med mer løgner at jeg velger den andre hvis han vil ha meg. Den såkalte egenomtalte snille eksen eksploderte via meldinger og sa mye dritt, og jeg bare: Se der ja, der kommer ditt egentlige jeg frem.

Jeg måtte lære meg å være kynisk og kun tenke på meg selv da det var tydelig at han slettes ikke tenkte på andre enn seg selv i alt og ett. Så da fikk jeg en slags hevn ved å trykke han ned slik han ikke trodde jeg skulle klare, å kutte han helt ut.

Anonymkode: bd1a2...cd4

[AnonymBruker]

Eksen min er en løgner. Mange løgner er så unødvendige at jeg ikke skjønner hvorfor han gidder! Jeg har gitt opp å prøve å oppklare eller konfrontere han.
Selv om han selvsagt snakker sant av og til, så vet jeg at han er en løgner. Jeg trenger ikke hans bekreftelse eller tilståelse. Jeg vet. Og jeg holder meg unna han, så JEG slipper å være offer for løgnene hans!

Anonymkode: 130d1...b7c

[Atsjo]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Eksen min er en løgner. Mange løgner er så unødvendige at jeg ikke skjønner hvorfor han gidder! Jeg har gitt opp å prøve å oppklare eller konfrontere han.
Selv om han selvsagt snakker sant av og til, så vet jeg at han er en løgner. Jeg trenger ikke hans bekreftelse eller tilståelse. Jeg vet. Og jeg holder meg unna han, så JEG slipper å være offer for løgnene hans!

Anonymkode: 130d1...b7c

Ja og akkurat det - løgner som ikke er nødvendige en gang... Nesten som de får en slags rus av å lyve. 

Men og mange "nødvendige" løgner, som utroskap.... Han er ingenting å samle på, jeg vet, men det gjør vondt å ha blitt så lurt...

Trøster meg med at han ikke får utsatt meg for nye løgner ihvertfall. Så får jeg håpe jeg klarer å la være å ta kontakt/konfrontere ham..

Endret 16. februar 2021 av Atsjo

[AnonymBruker]

Atsjo skrev (33 minutter siden):

 

Har vært i et forhold som viser seg å ha vært fullt av løgner. Jeg har tusen spørsmål, som kverner og kverner. Går utover nattesøvn og konsentrasjonen på jobb men har egentlig ikke lyst å ta kontakt å forsøke å få svar. Vet jo at uansett kan det bare komme enda flere løgner så mulig det ikke er vits. Har ikke kjærlighetssorg, kun frustrert og såret. Savner ikke ham på den måten, for innser jeg at han jeg trodde jeg var glad i , ikke eksisterer....

Sliter med at jeg trodde vi var gode venner (tidligere kollegaer og har bygget opp et forhold over tid) og var kjærester siste året. 

Andre som har opplevd dette? Hvordan kom dere videre og hvor lang tid tok det? 🙄

 

 

Kjenner igjen det du sier om sorgen over å miste noe du trodde du hadde. Det er som man sørger over å ha investert feil, kastet bort seg selv. Selv synes jeg det er viktig å tillate seg å sørge. Gå litt inn og ut av det en stund. Ikke flykte fra det, men heller ikke grave seg ned. Det går over. Høres ut som klisjeer, men klisjeer har blitt nettopp det fordi det er en sannhet i dem 😊

Anonymkode: 5c7ba...928

[AnonymBruker]

Atsjo skrev (17 timer siden):

 

Har vært i et forhold som viser seg å ha vært fullt av løgner. Jeg har tusen spørsmål, som kverner og kverner. Går utover nattesøvn og konsentrasjonen på jobb men har egentlig ikke lyst å ta kontakt å forsøke å få svar. Vet jo at uansett kan det bare komme enda flere løgner så mulig det ikke er vits. Har ikke kjærlighetssorg, kun frustrert og såret. Savner ikke ham på den måten, for innser jeg at han jeg trodde jeg var glad i , ikke eksisterer....

Sliter med at jeg trodde vi var gode venner (tidligere kollegaer og har bygget opp et forhold over tid) og var kjærester siste året. 

Andre som har opplevd dette? Hvordan kom dere videre og hvor lang tid tok det? 🙄

 

 

Hei, 

Har hatt det ganske likt som deg. Kollegaer som innledet et forhold. Han hadde samboer men sa at det var slutt han lette bare etter riktig tidspunkt/måte å avslutte det på. Vi hadde kjent hverandre i mange år og trodde han var en ordentlig kar, derfor gikk jeg på limpinnen. Da ting dro ut så avsluttet jeg «kjæresteriet». I ettertid så ser jeg all manipuleringen og løgnene. De er tomme mennesker. Les deg opp på narsissister. 
Det er vondt å bli lurt til å få dype følelser også blir man kastet til siden som brukt dopapir. Disse menneskene bruker deg bare der og da til sitt behov for oppmerksomhet. De er så vant til å lyve at de tror på sine egne løgner. 
Dessverre er det bare tiden som hjelper. Jeg brukte to år på å føle meg «normal» igjen. Slett han fra alt av sosialemedier, gamle meldinger osv osv. Ikke svar hvis han tar kontakt -han vil bare dra deg inn i sitt tragiske drama igjen. De suger deg tom for energi som vampyrer også når du er brukt opp så flyr de videre til neste blomst. 
Han er en taper. 

Anonymkode: 2dfea...a11

[VillAnna]

Har vært i samme båt. Tanker som kværner. Grusomt er det.

Man får ikke closure fra sånne krek. Det er det dessverre bare å glemme. Uansett om du hadde snakket med han så hadde han formulert seg på en måte som hadde bare forvirret deg ytterligere. 
Skriv ned alt det dritet han har gjort. Sett av tid hver dag i 20 minutter hvor du skal tenke på han. Ta frem arket når du gjør dette. Etterhvert vil hjernen din koble tankene om han til å være noe negativt og du vil snart tenke: å nei... nå må jeg bruke 20 minutter på å tenke på han der taper’n igjen.. huff. Tilslutt gidder du ikke bruke tid på å tenke på han mer og du vil være lettet over å være kvitt han. 
En udugelig tomsekk har du ikke tid til å ha i livet ditt. Du har annet å bedrive tiden din med. 

[Atsjo]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Hei, 

Har hatt det ganske likt som deg. Kollegaer som innledet et forhold. Han hadde samboer men sa at det var slutt han lette bare etter riktig tidspunkt/måte å avslutte det på. Vi hadde kjent hverandre i mange år og trodde han var en ordentlig kar, derfor gikk jeg på limpinnen. Da ting dro ut så avsluttet jeg «kjæresteriet». I ettertid så ser jeg all manipuleringen og løgnene. De er tomme mennesker. Les deg opp på narsissister. 
Det er vondt å bli lurt til å få dype følelser også blir man kastet til siden som brukt dopapir. Disse menneskene bruker deg bare der og da til sitt behov for oppmerksomhet. De er så vant til å lyve at de tror på sine egne løgner. 
Dessverre er det bare tiden som hjelper. Jeg brukte to år på å føle meg «normal» igjen. Slett han fra alt av sosialemedier, gamle meldinger osv osv. Ikke svar hvis han tar kontakt -han vil bare dra deg inn i sitt tragiske drama igjen. De suger deg tom for energi som vampyrer også når du er brukt opp så flyr de videre til neste blomst. 
Han er en taper. 

Anonymkode: 2dfea...a11

Hei 

Jeg har lest mye om narsisme den siste tida og mye stemmer, ja..... Fyren var gift (i 25 år) og gikk fra kona for meg. Jeg var også gift så ikke det spor bedre, men dette er mitt eneste sidesprang. Jeg ble bare SÅ betatt  og følelsene tok så overhånd at klarte ikke å styre meg 😪 Jeg gikk fra en fantastisk mann pga dette,  så jeg fortjener nok denne straffen (til en viss grad). Jeg visste jo at han hadde vært utro tidligere i ekteskapet også, men ante ikke omfanget før etterhvert. Og det var MYE kan man si....

Tror han nå er sammen med ei av "eventyrene" sine eller eks-kona (hun er gal nok til å ta ham tilbake 😵 ). Så han får nok ikke så mange konsekvenser ut av dette...  (det gjør meg skikkelig forbanna!! 😡)

Endret 17. februar 2021 av Atsjo

[Atsjo]

2 hours ago, VillAnna said:

Har vært i samme båt. Tanker som kværner. Grusomt er det.

Man får ikke closure fra sånne krek. Det er det dessverre bare å glemme. Uansett om du hadde snakket med han så hadde han formulert seg på en måte som hadde bare forvirret deg ytterligere. 
Skriv ned alt det dritet han har gjort. Sett av tid hver dag i 20 minutter hvor du skal tenke på han. Ta frem arket når du gjør dette. Etterhvert vil hjernen din koble tankene om han til å være noe negativt og du vil snart tenke: å nei... nå må jeg bruke 20 minutter på å tenke på han der taper’n igjen.. huff. Tilslutt gidder du ikke bruke tid på å tenke på han mer og du vil være lettet over å være kvitt han. 
En udugelig tomsekk har du ikke tid til å ha i livet ditt. Du har annet å bedrive tiden din med. 

Ja enig at det nok ikke er noe vits å kontakte ham. Jeg vil heller ikke "fore" egoet hans med å ta kontakt. Tror det verste jeg kan gjøre i denne situasjonen er å ikke bry meg/ta kontakt. Som du ser av svarte mitt over her, så er det litt historie i bakgrunnen....😢 Jeg er en dritt selv, men dette er så hinsides alt jeg kunne forestilt meg... Vi har snakket mye om utroskap iom hans historie, og jeg hadde ærlig talt trodd han skulle klare holde seg ett par år i hvertfall. Det gjør noe med selvtilliten det der....

Får prøve skrive-ned-trikset ditt. Ikke alt jeg vet sikkert at han har gjort, men jeg er ganske sikker på at det er mer enn han har fortalt. Har en del episoder jeg har "satt sammen" som nok ganske sikkert er reelt, man kan bli gal av alt som kommer frem av tanker og spekulasjoner...

[VillAnna]

Atsjo skrev (1 time siden):

Ja enig at det nok ikke er noe vits å kontakte ham. Jeg vil heller ikke "fore" egoet hans med å ta kontakt. Tror det verste jeg kan gjøre i denne situasjonen er å ikke bry meg/ta kontakt. Som du ser av svarte mitt over her, så er det litt historie i bakgrunnen....😢 Jeg er en dritt selv, men dette er så hinsides alt jeg kunne forestilt meg... Vi har snakket mye om utroskap iom hans historie, og jeg hadde ærlig talt trodd han skulle klare holde seg ett par år i hvertfall. Det gjør noe med selvtilliten det der....

Får prøve skrive-ned-trikset ditt. Ikke alt jeg vet sikkert at han har gjort, men jeg er ganske sikker på at det er mer enn han har fortalt. Har en del episoder jeg har "satt sammen" som nok ganske sikkert er reelt, man kan bli gal av alt som kommer frem av tanker og spekulasjoner...

Høres ut som om han virkelig la seg i selen den gang da for å få deg på kroken. Typisk slike menn. Lovebombing i begynnelsen -man blir totalt hjernevasket og før man vet ordet av det så er man helt borti natta forelsket. Han har lurt deg som han har lurt mange andre. Alle får den samme historien... men den han lurer mest er bare seg selv. Han er en tom ulykkelig person som hele tiden søker andre til å fylle igjen dette tomme hullet han har inni seg. Men ingen vil noen sinne klare det.. og når den intense forelskelsen gir seg så hopper han videre til neste rus. Han har hatt deg som base med hjem osv., men han har likevel bare holdt på med sitt bak din rygg. Han vil aldri bli bedre. Det er ikke deg det er han. Uansett om han hadde vært sammen med verdens mest perfekte kvinne ville han likevel vært utro og vært full av løgner. 

[AnonymBruker]

Atsjo skrev (1 time siden):

Hei 

Jeg har lest mye om narsisme den siste tida og mye stemmer, ja..... Fyren var gift (i 25 år) og gikk fra kona for meg. Jeg var også gift så ikke det spor bedre, men dette er mitt eneste sidesprang. Jeg ble bare SÅ betatt  og følelsene tok så overhånd at klarte ikke å styre meg 😪 Jeg gikk fra en fantastisk mann pga dette,  så jeg fortjener nok denne straffen (til en viss grad). Jeg visste jo at han hadde vært utro tidligere i ekteskapet også, men ante ikke omfanget før etterhvert. Og det var MYE kan man si....

Tror han nå er sammen med ei av "eventyrene" sine eller eks-kona (hun er gal nok til å ta ham tilbake 😵 ). Så han får nok ikke så mange konsekvenser ut av dette...  (det gjør meg skikkelig forbanna!! 😡)

Bor dere i Vestfold?

Anonymkode: 2dfea...a11

[AnonymBruker]

Jeg slet veldig med å komme meg videre etter et sånt forhold. Tankene kvernet konstant; hva var sant, hans versjon eller min versjon, hvorfor løy han om det når jeg ikke spurte en gang, hvorfor diktet han opp den historien, hvorfor sa han sånn når det var omvendt, trodde han på det selv eller visste han selv at han løy og vred på sannheten? Hva var det som gjorde at han var sånn etc etc. 

Etter hvert som tiden gikk og jeg fortsatte å tenke 24/7, så oppdaget jeg flere og flere ting som ikke hang sammen, var absolutt alt løgn? Og ikke minst; hvorfor?

Har til dels slått meg til ro med at det faktisk ikke var noen logikk i det hele tatt. Det spiller ikke noen rolle hva han sa, sier, tror og trodde. Han var ikke helt god i hodet sitt. Han løy fordi han ikke ville bli «tatt». Han løy fordi han ikke ville stå for de tingene han gjorde. Han lagde alternative virkeligheter fordi det ble enklere for han å takle oppførselen hans da, når «virkeligheten» ble penere enn sannheten.

Men det er vanskelig. Det er vanskelig å skille hans stemme fra din stemme. Det gikk en laaang periode der jeg automatisk gikk ut fra at alle løy. Jeg konfronterte ikke en gang fordi erfaringen min var at konfrontasjon = krig, psykisk eller fysisk.

Ett år etter dette forholdet så datet jeg en flott mann. Når han skulle jobbe overtid så tenkte jeg automatisk: ok, utro. Jeg reagerte ikke, jeg konstaterte. Men jeg sa ingenting. Jeg reagerte aldri på noe som helst og hadde aldri egne meninger fordi jeg var vant til at uenighet betydde fysisk eller psykisk vold eller «straff».

Første gang jeg sa i mot han nye jeg datet, og det var noe så bagatellmessig som nei, jeg har ikke lyst til det, jeg vil heller det, så begynte jeg å hyyylgråte fordi nå «visste» jeg at det kom en reaksjon fra ham. Men det gjorde det ikke. De gangene han ikke svarte på en melding på en stund, der var det en forklaring som stemte. De gangene han jobbet overtid - der jobbet han faktisk overtid. Jeg var vant til at det alltid dukket opp en ny «sannhet» etter noen dager, uker eller måneder (fordi min ex motsa seg selv, glemte hva han hadde løyet om, noen andre fortalte etc) og at når jeg fant ut av dette og sa fra, så smalt det.

For meg hjalp det å oppleve at ikke alle var som min ex - men jeg var for skadet i hodet til å fortsette å være sammen med han «normale», jeg trengte tid til å finne tilbake til meg selv og den jeg var før. Til å huske hvordan tidligere, normale forhold hadde vært. Til å skjønne at det var min sannhet som var riktig, jeg hadde bare levd i flere år med en som - i overført betydning - sa at himmelen var grønn når den egentlig var blå og at det var sol når det egentlig var regn. Og for ikke å bli helt ødelagt så var det lettere for meg å tro på hans sannhet, selv om jeg visste at han løy. Selv om han gråt så troverdig og lovet både det ene og det andre, så var alt kalkulert og alt løgn.

Fordi det var noe galt med ham. 

Anonymkode: de02b...8d6

[Atsjo]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Bor dere i Vestfold?

Anonymkode: 2dfea...a11

Nei 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.2.2021 den 19.02):

Bor dere i Vestfold?

Anonymkode: 2dfea...a11

Er casen typisk for vestfoldinger mener du?

Anonymkode: 26d2e...f93