Blitt tryggere, deprimert eller bare voksen??

[AnonymBruker]

Er kvinne 30 år. 

Tidligere i starten av 20 årene var jeg helt mannegal og desperat etter å ha kjæreste. Jeg var bombesikker på at jeg var et bedre menneske i et trygt og fast forhold. 

Nå, er jeg 30 år, og har de siste 2 åra ikke brydd meg så mye om menn. Ikke at jeg har blitt lesbisk, finner menn fortsatt flotte og kan bli betatt, men det er langt ifra hoved fokuset mitt. Jeg har nå helt omvendt tro enn det jeg hadde tidligere, jeg tror nå jeg er best som singel, mer meg selv. 

Må sies at jeg har vært i en del forhold frem til nå og alle har endt dårlig. Vold, rus, utroskap er noe av det. Har også slitt psykisk hele livet. Så jeg er litt usikker på hva som er grunnen til at jeg føler slik jeg gjør nå. Har jeg bare blitt tryggere på meg selv og vil at en mann skal tilpasse seg meg og mitt liv, ikke omvendt? Er jeg deprimert og skyver folk unna og vil være for meg selv, og lager grunner for meg selv? Lyver til meg selv til jeg tror på det selv til slutt? Eller har jeg bare blitt voksen? 🙄

Jeg har det for tiden veldig bra, sliter fortsatt psykisk, men føler også en eller annen trygghet som jeg ikke gjorde i tidlig 20 åra, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor

Anonymkode: f9811...a59

[AnonymBruker]

Ingen voksen her med erfaring? 😅

Anonymkode: f9811...a59

[AnonymBruker]

Tror det handler mye om modenhet ja, at man voksnes og blir tryggere i seg selv og egen personlighet. Jeg er 30 og føler vel at jeg har blitt mer komfortabel med meg selv de siste årene. Det er ikke så rart om du blir farget av dine negative erfaringer og at det føles tryggere å være alene. Men det er jo ingen fasit som sier at man må være i et forhold for å ha det bra. 

Anonymkode: c2ca8...7c5