Hvorfor reagere så negativt?

[Gjest Gjest_Emilia_*]

Hei, jeg er ny på KG, selv om jeg har smuglest en del.

Litt om meg:

Jeg er forlovet med mannen i mitt liv, vi har prøvd å bli gravide siden Januar, det tar litt tid siden jeg har PCO, er på min andre mnd med Pergotime.

Så nå til mitt spørsmål.

Jeg er forholdsvis ung, 21 år (og han er snart 23). Vi har ikke sagt til så mange at vi prøver, bare noen få venner. Men flesteparten reagerer så negativt, de mener vi er for unge og bør "leve" livet først. Det er litt sårende at våre nærmeste ikke kan bare være glade på våre vegne og støtte oss, det er bare kritikk hele tiden.

Vi hadde diskutert i lang tid før vi bestemte oss for å prøve. Vi har faste jobber, bil, leilighet og planlegger både bryllup til sommeren og huskjøp. Jeg har reist mye, bodd et år i statene og vi har begge"festet fra oss". Vi vet at det å få barn er mye ansvar, og det er vi klare for. Så jeg skjønner ikke helt hva som er så negativt. Vi tør ikke engang si noe til våre egne foreldre, fordi iallefall min side av familien mener vi burde være minst 30 før vi får barn.

Så tenkte jeg kunne spørre dere her inne, er det vi som tar feil? Hvorfor er det sånn nå til dags at det er unormalt å slå seg til ro og få barn i begynnelsen 20 årene? Hvorfor reagerer folk negativt? Noen som har opplevd det samme?

Masse klemmer fra Emilia

[Imax]

Jøss, det hørtes rart ut synes jeg! Folk må jo få ta valg om sitt liv, og det høres jo ut som dere er voksne og ansvarsfulle, noe som er viktig hvis man skal ha barn. Alder er jo ikke så viktig.

Selv er jeg godt over 30 og kunne aldri tenkt meg barn så tidlig som dere, samtidig har jeg ingen problemer med at det er noe dere ønsker dere.

Stå på og vær trygg på avgjørelsen deres, det er faktisk kun to personer som tar avgjørelsen om dere skal ha barn, og det er deg og din mann.

PS! Lykke til med prøving, håper det klaffer snart!

[Gjest Sukkerert]

Dere vet best hva som er best for dere. Folk er genrelt litt for flinke til å synse og gi råd om hvordan andre skal leve sine liv uten at de har blitt spurt til råds.

Jeg er ikke sjokkert over at dere får de reaksjonene du beskriver. I Norge ligger gjennomsnittet for å få barn en god del over deres alder. I tillegg råder det holdninger som går utpå at en skal "leve livet" før en slår seg til ro. Og "å leve livet" det gjør en slettes ikke sammen med den en elsker og barna. Det gjør en alene.

I de fleste land i verden får en barn tidligere enn her. Holdningene folk viser deg er kulturskapte.

Dere har valgt å leve sammen resten av livet, økonomien er stabil, dere ønsker dere barn. Baser livene deres på det dere mener er rett og det dere ønsker dere. Ikke på hva andre mener.

[Gjest Gjest_Emilia_*]

Godt å høre at ikke alle er enige i at vi "må" vente. Vi prøver så godt vi kan å ikke bry oss om hva andre sier. Har bestemt oss for å ikke si til noen flere før vi blir gravide. Tror nok de kommer til å syntes det er stas når det verste sjokket har lagt seg Prøver bare å holde motet oppe:)

[Gjest SumoBryter]

Hei!

Jeg skal si deg det at jeg leste for ikke så lenge siden en døende mors instruksjoner til sin mann om hva hun ville at han skulle lære datteren, og en av de tingene hun understrekte som viktigst var at han måtte fortelle henne å IKKE gjøre den typiske middelklasse tingen, som var å få barn først når alt er på plass og man er over 35. Hun følte vel sannsynligvis at hadde hun bare fått henne tidligere, så ville hun kunnet nyte tiden med sitt barn mye lenger. Og følte at det var det tristeste av alt.

Ja, på mange måter er det lurt å vente, men ikke alle har behov for den type liv leving og ikke alle syntes det er mer berikende å reise og feste enn å få barn.

Ja, jeg er vel ikke en så god eksempel når det gjelder stabilitet i familien, men jeg har aldri angret på det at jeg fikk barn tidlig, syns det er mye mer MYE mer slitsomt i dag, enn det var når jeg var yngre... skjønner ikke lenger hvor jeg fikk energien i fra en gang.

Det er helt personlig når ens biologiske klokke begynner å tikke, og jeg blir også provosert av mennesker som fordømmer unge foreldre opp og ned og ser ned på de... Litt ironisk er det at her i landet virker det som det er enten eller, enten er man tenårings foreldre (fordi man føler man ikke har noe å miste) eller så er man karriere drevet dame på 35 og over som får en liten gullunge med hjelp av prøverør tror nesten ikke annet eksisterer lenger.

Jeg sitter ikke hele dagen og preiker over hvor bitter jeg er at våre skattepenger brukes til prøverørsbehandling på staten her.... men de karriere drevne syns de har rett til å se ned på noen som får barn på naturlig måte men ikke har gjort alt svært pragmatisk. Vi lever ikke på staten heller bare så det er sagt.

Så jeg skal si at ikke hør på annet enn deg selv, det er tvilsomt at du noen gang angrer på å ha fått barn.

[Tusenfryd]

På graviditet er det en 20-åring som lurer på om hun er for ung. mange synes det. Men jeg ser også en himmlevid forskjell på hennes og din livssituasjon. Det er ikke den fysiske, men mentale alderen det kommer an på. Hvsi dere har tenkt gjennom og er ferdig med utdannelser og har svingt fra dere, hvorfor ikke?

[Fru Biscuit]

Jeg er ikke så mye eldre enn deg, fylte akkurat 26, men jeg føler likevel at de siste fem årene har utviklet meg utrolig mye. Da jeg var 21 var jeg absolutt ikke klar for barn, mens jeg nå nesten ikke kan vente. Som så mange andre skriver, så er dette i bunn og grunn noe bare du og din mann kan avgjøre.

MEN: det jeg gjerne vil gi et lite råd om er følgende: gi hverandre tid til å være kjærester! Vi har vært sammen i åtte år, bor nå sammen på tredje året og har vært gift i ett. Jeg tror det er utrolig viktig å ha en hverdag sammen som man trives med! Den tosomheten danner en grunnmur kan dere bygge på resten av livet!

Jeg ønsker deg lykke til med et spennende valg

[Felicity]

Hei.

Jeg kjønner virkelig hva du snakker om.

Vi har en vennegjeng på rundt 30 stk og de fleste er rundt 30+ og noen har fått unger. jeg er yngst og er 25 år, men min samboer er 32. Da vi fortalte at vi skulle prøve til høsten så kom det fra alle(nesten) ja, men du er jo så ung!!!!!Er du ikke redd for å gi fra deg friheten??? Hallo, det er det noen som forteller som er to år eldre enn meg bare som venter barn...

De setningene der blir jeg virkelig irritert av å høre... Man kan være like klar å få et barn når man er ung som gammel. Jeg har faktisk vært klar for unger veldig lenge. Har passet unger fra jeg var tolv og jobbet i barnehage i mange år allerede og det er så utrolig unødvendig å fortelle at man er så himmla ung. For når man planlegger et barn om man er ung eller gammel, så tenker jeg da at da er man klar til å få dette barnet og man har slått seg til ro...

Så jeg ønsker deg og din samboer lykke til og ikke bry deg om vennene rundt dere. Etter dere har fått barn, så er det vel ikke lenge til de kommer også

Jeg bryr meg iallefall ikke hva folk sier fordi jeg kommer til å Elske barnet mitt like høyt nå som om jeg var over 30.

Stor fra Lene.

[Gjest sexysadie]

Det er alltid noen som har ondt i ræva når andre velger annerledes enn dem selv.

Lykke til.

[Martha Stewart]

Hei, jeg er ny på KG, selv om jeg har smuglest en del.

Litt om meg:

Jeg er forlovet med mannen i mitt liv, vi har prøvd å bli gravide siden Januar, det tar litt tid siden jeg har PCO, er på min andre mnd med Pergotime.

←

Det at du har PCO er jo en kjempegod grunn til å ikke vente og det kan du jo bruke som argument til de som bryr seg. For øvrig er det sikkert lurt å ikke fortelle for mye til dem som ikke støtter deg...

Lykke til!