Tørre å få flere barn etter to traumatiske fødsler? (Langt innlegg!)

[AnonymBruker]

Jeg er i villrede om hva jeg skal bestemme meg for. 
 

For 10 år siden fikk vi vårt første barn i en veldig dramatisk fødsel, det holdt på å gå riktig ille med både meg og barnet, men heldigvis gikk alt fint og både jeg og barnet beholdt helsen i ettertid.

I utgangspunktet bestemte jeg meg for at dette tør jeg ikke gå gjennom igjen, og  bestemte meg for å ikke få flere barn (selv om vi har hatt lyst på en relativt stor familie). Men tiden gikk jo, og jeg fikk traumet på avstand. Til slutt følte jeg meg allikevel klar til å få flere barn. Mannen og jeg tenkte som så at det var skikkelig uflaks første gangen, og at det umulig kunne gå like ille igjen. 
 

For litt siden fikk vi da vårt andre barn. Denne fødselen holdt også dessverre på å gå katastrofalt dårlig, og det ble igjen en veldig dårlig opplevelse. Jordmor på helsestasjonen har i samtaler med oss fortalt at det som hendte under fødselen er veldig sjeldent, og at det i slike situasjoner gjerne er snakk om sekunder som skiller mellom liv og død (ble katastrofesnitt med full narkose, alarmen ble utløst og de løp av gårde med meg). Nå høres hun kanskje litt usympatisk ut som sier noe slikt, men jeg opplevde at hun anerkjente min opplevelse av situasjonen som dramatisk og at hun delte sine tanker om situasjonen.
 

Jeg tok opp med jordmor at jeg ved neste graviditet ønsket å søke om planlagt keisersnitt siden jeg rett og slett ikke tør å forsøke å føde vaginalt igjen. Hun sa da at hun ikke kan se for seg at det vil være noe problem å få det innvilget mtp historikken min. Hun sa da til og med også at hun selv ikke hadde vært helt komfortabel med å skulle være min jordmor dersom planen hadde vært at jeg skulle føde vaginalt. 
 

Tanken var altså at vi skulle få ett barn til. Vi ønsker egentlig at minstemann skal få et søsken som er tettere i alder. Med to stykker med 10 års mellomrom blir det jo omtrent som å ha to «enebarn». Ikke at det er noe galt med enebarn, men vi har jo egentlig et ønske om at minste skal kunne få et lite søsken som hen kan leke med i barndommen. Og så har vi jo alltid ønsket en relativt stor familie.

Og rett etter fødselen tenkte jeg som så at så lenge jeg får innvilget planlagt keisersnitt, så skal jeg tørre å gå gravid en gang til. Men nå vet jeg sannelig ikke lenger. Jeg har jo fått tid til å tenke og få ting litt på avstand, men frykten har bare blitt større og større. For det er jo ikke gitt at et keisersnitt går greit heller, det betyr jo ikke at ingenting galt kan skje da. Hva hvis jeg har maks uflaks igjen, og hva hvis det kanskje ikke går så bra med meg eller babyen? 

Jeg føler jo at jeg gambler med livet... selv om det er få kvinner og barn som dør under fødsel i Norge, så skjer det jo faktisk noen få. Og jeg føler jeg hittil har hatt rimelig flaks, og at jeg derfor ikke burde bare satse på at det går bra neste gang.
 

Jordmor sa at hun i løpet av sine 30 år som jordmor kan telle på en hånd hvor mange ganger hun har opplevd den komplikasjonen som hendte meg. Komplikasjonen under den første fødselen er også sjelden, men ikke riktig så sjelden som den siste komplikasjonen nå. 
 

Poenget mitt er - jeg føler jo at jeg har hatt kjempeflaks to ganger nå, og at det er veldig naivt å skulle tro at det vil gå greit én gang til... samtidig er de to komplikasjonen helt uavhengig av hverandre. Det var ingenting som skulle tilsi at dette kunne skje meg.

Mannen min støtter meg uansett hva jeg velger, selv om han ønsker seg flere barn, lar han dette være helt opp til meg og han presser ikke på i det hele tatt. Og jeg har jo egentlig lyst på ett barn til, men jeg tror faktisk ikke at jeg tør... og jeg synes det er så forferdelig trist. 
 

Ikke kan jeg vente altfor lenge med å ta en avgjørelse heller siden jeg er 32 år, og jeg ønsker ikke å være særlig mye eldre hvis vi får ett barn til. Vi skal snart til en samtale med sykehuset for å gå gjennom fødselsforløpet og få bearbeidet hendelsen mer, men jeg vet ikke om vi kommer til å få så mye mer ut av det...
 

Ble veldig rotete og langt dette her... beklager det. Men er det noen som har noen innspill og refleksjoner? Egne lignende erfaringer med traumatisk fødsler og ønsket om flere barn? Hva ville dere andre tenkt og gjort i en lignende situasjon? 

Anonymkode: e328f...041

[AnonymBruker]

Gjør det du føler er best for deg, TS. Jeg tror det bare er du som vet hva som kan oppleves som en trygghet for deg i de situasjonene du har vært gjennom.

Én gang gjør at fødsel nummer to gir mulighet for revansj. To ganger forstår jeg at tanken om en fødsel skremmer deg vekk fra å få et barn til. Om du virkelig ønsker et barn, så skal du bare insistere på keisersnitt for at det skal være gjennomførbart for akkurat deg. 

Anonymkode: fe312...54a

[AnonymBruker]

Jeg ville vært fornøyd med de to ungene jeg har og ikke gått for en nr3. Ungene du allerede har satt til verden skal være førsteprioritert og de fortjener en mor som er der. Tenk om fødsel nr3 går enda verre? Om du blir skadet for livet eller verre? Det hadde i alle fall ikke jeg tatt sjansen på.

Anonymkode: f4eb1...2b7

[Mumsa]

Jeg ville spurt om å henvises til fødselslege på sykehuset og ha en samtale med han/ henne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Gjør det du føler er best for deg, TS. Jeg tror det bare er du som vet hva som kan oppleves som en trygghet for deg i de situasjonene du har vært gjennom.

Én gang gjør at fødsel nummer to gir mulighet for revansj. To ganger forstår jeg at tanken om en fødsel skremmer deg vekk fra å få et barn til. Om du virkelig ønsker et barn, så skal du bare insistere på keisersnitt for at det skal være gjennomførbart for akkurat deg. 

Anonymkode: fe312...54a

Ja, det var jo tanken først. Jeg tenkte som så at jeg skulle be om keisersnitt, og at jeg da ville tørre å få ett barn til. Men som jeg skrev, så kan jo ting skje allikevel. Og det er jo det som er skrekken... tør jeg å ta sjansen? Akkurat nå føles det ikke slik ut...

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg ville vært fornøyd med de to ungene jeg har og ikke gått for en nr3. Ungene du allerede har satt til verden skal være førsteprioritert og de fortjener en mor som er der. Tenk om fødsel nr3 går enda verre? Om du blir skadet for livet eller verre? Det hadde i alle fall ikke jeg tatt sjansen på.

Anonymkode: f4eb1...2b7

Ja... er jo det jeg heller mot.. men det er fryktelig trist. Jeg hadde på en måte kommet meg over første fødsel og ble klar for to barn til, men så skjærte ting seg igjen. Vi hadde jo sett for oss å få to relativt tette barn nå.

Mumsa skrev (3 minutter siden):

Jeg ville spurt om å henvises til fødselslege på sykehuset og ha en samtale med han/ henne.

Vi skal veldig snart til samtale på sykehuset og snakke med flere av de blant helsepersonellet som var med på fødselen. Jeg kan ikke se for meg at jeg blir noe klokere av det, men hvem vet?

Tusen takk for alle svar hittil!

Anonymkode: e328f...041

[AnonymBruker]

Har du gått i terapi? Tenker at det kan være nyttig å få bearbeidet dette skikkelig. I tillegg til samtaler med jordmor/sykehus altså. 

Ellers så tenker jeg jo at dere har hatt skikkelig uflaks. Hvis disse komplikasjonene er så sjeldne og det egentlig ikke er noen god grunn for at akkurat du opplevde dem. Hvorfor skulle det være stor sannsynlighet for at det ikke går bra neste gang, spesielt med planlagt keisersnitt i god tid? Regner med at fødselslege vil være ærlig på om det er forsvarlig å gjennomføre graviditet igjen. 

Anonymkode: e44fb...399

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to tøffe og kompliserte fødsler. Min siste var som hos deg på hengende håret at jeg overlevte. Dette er blitt uttalt av helsepersonell i ettertid. Jeg venter nå nr 3, er bare rett over året siden forrige. Kjenner nervene begynner å melde seg nå som det nærmer seg. Men ønsket om flere barn var stort, og selv om risikoen for at noe skjer er der, er det også stor sannsynlighet for at det går bra denne gangen. Selv om et slikt traume er vanskelig å bearbeide, og det er så sårbart. Valgte jeg fra dag 1 at dette ikke skulle styre livet mitt og valg jeg gjorde. Er ønsket om flere barn der, hadde jeg hoppet i det. Kanskje du får den nydelige opplevelsen det egentlig skal være neste gang. Og får du nok en tøff fødsel så har du jo klart deg gjennom det to ganger før. Jeg heier på deg!

Anonymkode: 3706c...774