En dårlig venn eller ingen venn?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne. Hun har flere venner, men vi begge sliter med sosial angst og finner trøst i hverandre og klarer gjøre mye sammen som vi ikke hadde klart alene. Vi ringer hverandre ofte om vi er alene ute og trenger støtte.  Men...

Det er ikke alltid hun støtter meg, men forventer at jeg skal like vell støtte henne hele tiden. Det er et sted som alle tidvis må dra til (holder det anonymt for å ikke avsløre oss) som vi begge virkelig har problemer med å møte opp. Det er en type behandling som alle mennesker må en tid til annen gjøre. Jeg støtter henne gjennom hele hennes opplevelse av det, viser mye omsorg og forståelse. Men når jeg skal gjennom samme behandling og søker støtte fra henne, så bare avfeier hun meg totalt og jeg får bare et kort svar om at det «må bare gjøres». Hadde jeg oppført meg slik mot henne er jeg helt sikker på at det blir drama... 

En annen ting jeg også har lagt merke til nå under korona tiden, er at hun blir sur for at jeg gjør ting alene, uten henne. Jeg trenger min alene tid, og noen dager hvor jeg MÅ ut i offentligheten, så må jeg gjøre det når jeg har motivasjon til å klare gjennomføre. Da kan det være umotiverende å lage planer og vente på henne. Da kan jeg ha mistet all tøffheten i meg når hun først er klar til å være med. Hun har ringt meg når jeg er ute, også har det endt med at jeg får kjeft for å gjøre det uten henne... 

Hun har også mange flere venner og klarer ikke sette seg inn i korona restriksjoner og nyheter, for det blir for mye for henne og hun blir for stresset. Så hun prøver leve mest mulig normalt, å møte mest mulig folk. Det er også en grunn til at jeg for tiden prøver gjøre litt mer ting alene... 

Jeg er usikker på dette vennskapet. Men hun er igjen den eneste vennen jeg har, så jeg har kanskje holdt litt mer på henne enn hva jeg hadde gjort om jeg hadde hatt flere venner... om dere forstår. 
 

Jeg blir ikke ensom av å være alene, men hun hjelper meg jo også ofte komme meg ut på steder som jeg ikke ville gjort alene. Vi sammen tester og tøyer våres grenser når det kommer til sosial angsten, som jo er veldig bra og sunt for oss begge. Men det er både fordeler og ulemper med å være hennes venninne...

Hun har også vist sjalusi om jeg begynner bli kjent med andre, men min sosialangst gjør at jeg ikke klarer å holde på andre vennskap. Så hun ødelegger ikke for meg, men igjen, jeg syntes det er en litt rød lampe flere steder her

Hva tror dere?

Anonymkode: d740e...16d

[AnonymBruker]

Tja, jeg ville ihvertfall prøvd å få bukt med angsten, og deretter prøvd å finne flere venner. Behold henne i mellomtiden- alle trenger noen❤️

Anonymkode: 7e00a...ea6

[AnonymBruker]

Behold henne til du finner nye venner. Jeg har kuttet dårlige venner før jeg fant nye, og tiden uten noen var verre. 

Anonymkode: 3906a...bc1

[AnonymBruker]

TS, jeg tror at denne venninnen ikke er helt bra for deg. Du sier du holder på vennskapet mye pga. at dere har samme problemer, det gjelder nok det samme for henne også - bare at hun vil ha deg helt for seg selv. Hun vil at du skal være den nyttige støttevenninna, men hun vil ikke gjøre dette for deg. Det er dette jeg reagerer på, for jeg tror det kan gjøre det vanskeligere for deg å finne andre og greiere venner.

Kanskje du trenger å øve deg litt på å gjøre ting på egenhånd, ta et skritt av gangen og trene på situasjoner som oppleves vanskelige. Litt etter litt tør man mer. Jeg vet at dette er krevende, men det er faktisk mulig. Og så tror jeg du kan øve deg på å være mer "ego", at du får til å gjøre noe på egen hånd fordi det er bra for deg.

Anonymkode: 216f8...0c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tja, jeg ville ihvertfall prøvd å få bukt med angsten, og deretter prøvd å finne flere venner. Behold henne i mellomtiden- alle trenger noen❤️

Anonymkode: 7e00a...ea6

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Behold henne til du finner nye venner. Jeg har kuttet dårlige venner før jeg fant nye, og tiden uten noen var verre. 

Anonymkode: 3906a...bc1

Takk for råd ❤️ Jeg har egentlig ikke noe problem med å få meg nye venner (i mine bedre perioder) heldigvis! problemet er at jeg sliter med å holde på dem, fordi de ikke forstår sosial angsten min, og de tror dessverre jeg ignorerer dem til tider 😕 har hatt mye dårlig samvittighet pga dette... men i mine dårlige perioder er det vanskelig å opprettholde kontakt. Men igjen, det skader vell ikke å fortsette prøve finne nye venner, håpet er jo å møte noen som forstår meg, og som skjønner at jeg sliter når jeg sliter, altså ikke ignorerer dem 😅

ts

Anonymkode: d740e...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS, jeg tror at denne venninnen ikke er helt bra for deg. Du sier du holder på vennskapet mye pga. at dere har samme problemer, det gjelder nok det samme for henne også - bare at hun vil ha deg helt for seg selv. Hun vil at du skal være den nyttige støttevenninna, men hun vil ikke gjøre dette for deg. Det er dette jeg reagerer på, for jeg tror det kan gjøre det vanskeligere for deg å finne andre og greiere venner.

Kanskje du trenger å øve deg litt på å gjøre ting på egenhånd, ta et skritt av gangen og trene på situasjoner som oppleves vanskelige. Litt etter litt tør man mer. Jeg vet at dette er krevende, men det er faktisk mulig. Og så tror jeg du kan øve deg på å være mer "ego", at du får til å gjøre noe på egen hånd fordi det er bra for deg.

Anonymkode: 216f8...0c9

Jeg skjønner du reagerer, jeg reagerer på det selv! 😑 Det kan være vanskelig å finne nye venner og være venn med henne... 

Jeg trenger nok å bli tøffere på egenhånd ja, har vell bare godt av å bli mer selvstendig. 
 

Har skikkelig vanskeligheter med å være ego, for jeg syntes det er veldig ubehagelig 😩 Så helt klart jeg trenger å øve på det... men jeg er jo også på en måte ego når jeg i perioder ikke klarer omgås noen, da folk kan tro jeg ignorer dem. Skyldfølelsen blandet med den ubehagelige følelsen av å ikke takle kommunisere med noen, er vanskelig og tar mye plass i tankene mine 🙈

ts

Anonymkode: d740e...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner du reagerer, jeg reagerer på det selv! 😑 Det kan være vanskelig å finne nye venner og være venn med henne... 

Jeg trenger nok å bli tøffere på egenhånd ja, har vell bare godt av å bli mer selvstendig. 
 

Har skikkelig vanskeligheter med å være ego, for jeg syntes det er veldig ubehagelig 😩 Så helt klart jeg trenger å øve på det... men jeg er jo også på en måte ego når jeg i perioder ikke klarer omgås noen, da folk kan tro jeg ignorer dem. Skyldfølelsen blandet med den ubehagelige følelsen av å ikke takle kommunisere med noen, er vanskelig og tar mye plass i tankene mine 🙈

ts

Anonymkode: d740e...16d

Jeg tenker at det er her kommunikasjon kommer inn. Det er helt innafor å si noe sånt som "jeg liker å være sammen med deg, men jeg trenger litt alenetid for tiden slik at jeg kan jobbe med min mentale helse. Jeg tar kontakt når jeg føler meg bedre".

Anonymkode: 5b0e1...bcf

[AnonymBruker]

Det er ikke lett med venner når man har sosial angst. Kjenner meg igjen i det. Sånn jeg forstår deg så støtter dere hverandre mye, men du synes at du støtter henne mer enn hun støtter deg? vanskelig sak, men er støtting et regnskap hvor begge må gi like mye hele tiden? Nei, tenker jeg. Du burde holde på vennen din. Virker som en god venn å ha.

Anonymkode: efb09...8bb

[AnonymBruker]

"det er MYE bedre å våkne opp alene, og vite at man er helt alene. 

I steden for å våkne opp ved siden av noen, og likevel føle seg ufattelig ensom!" 

Anonymkode: ce5a9...45c