Avhengig av meldinger/snaps fra han - nå er det over

[AnonymBruker]

La meg starte med å si at jeg føler meg nesten barnslig som legger ut dette og skjønner at det er andre her inne som har større problemer enn meg. Jeg har selv vært gjennom et samlivsbrudd tidligere der jeg og samboer hadde vært sammen i 7 år og hadde det langt verre den gang.

Saken er uansett den at jeg har snakket med en mann i noen måneder nå. Vi fikk god kjemi over Tinder fra første øyeblikk, møttes, og det var like god kjemi IRL. Siden dag én har vi bokstavelig talt snappet og tekstet hverandre dagen lang fra morgen til kveld. vi har møtt hverandres venner og vi har vært sammen flere ganger, men det ble liksom bare med det. Det utviklet seg aldri til noe mer enn vennskap, og nå er det over fordi jeg ønsker mer enn det. Jeg har derfor kuttet kontakt, men kjenner nå en ekstrem tomhet og klarer ikke å konsentrere meg på jobb en gang. Hver gang jeg sjekket mobilen var det en melding fra han, og jeg kjente en glede inni meg, men nå er det ingenting. 

Dette er helt sikkert veldig vanlig i dating. Jeg har holdt meg unna i noen år nå (kun møtt noen her og der), men dette er første person jeg virkelig hadde "tro" på siden ex samboer. Noen som har vært borti lignende? Tror egentlig jeg bare trenger noen støttende ord :(

Anonymkode: 6a231...4a2

[Hippogriff]

Ja det der er skikkelig kjipt. Men du gjør det rette med å beskytte deg selv ved å ta litt avstand. Så må du også være litt streng med deg selv når det gjelder telefonen. Om den er en stressfaktor for deg fordi du sitter og venter på at han kanskje sender noe likevel, bør du legge den unna i perioder og heller sjekke den når det passer deg og ikke for ofte. Det er viktig at man prøver å unngå å havne i et hekt.

Edit: Jeg skulle jo huske å si de to viktigste tingene: Du har vært flink og gjort det rette! Og at det blir stadig bedre etter hvert som du får ham på avstand! 

Endret 16. februar 2021 av Hippogriff

[AnonymBruker]

*klem til deg*

Det er menneskelig å glede seg over å bli sett og ha et felleskap med noen, forventninger og ønsker - og helt naturlig å sørge over det når det ikke ble som man håpet. Det tar tid å komme over, men det går over. Tillat deg selv å sørge og være trist, gjør noe for deg selv som gleder deg. 

Anonymkode: d133a...6b8

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt jeg, du var alene en stund og kanskje glemte du hvor godt det kjennes når man får oppmerksomhet på den måten fra det motsatte kjønn. Jeg husker selv den ilende følelsen å få melding og bilder av noen man liker, det kiler langt oppi ryggraden. Du ble forelsket og ville mer også, det bidrar jo til å legge mye mer i det, men jeg synes du er flink som har kuttet kontakt og gått videre! Jeg ser hvordan dette kunne blitt en hekt og avhengighet som kunne gått over flere år uten å bli til noe mer. Skjønner det er vondt, man blir litt hekta på det der.

Anonymkode: f7356...f67

[AnonymBruker]

TS her. Takk dere ❤️

Tror det er mye rett i innlegget ovenfor. Jeg er ikke verdensmester i å møte nye mennesker, og har nok umiddelbart tenkt at "vi blir sammen" fordi jeg rett og slett ikke får den kjemien med andre ofte (ikke siden ex kjæresten), men det var egentlig flere signaler underveis som jeg valgte å se bort fra. Jeg ble avhengig av oppmerksomheten jeg fikk dagen lang, og nå er den borte. 

Anonymkode: 6a231...4a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

TS her. Takk dere ❤️

Tror det er mye rett i innlegget ovenfor. Jeg er ikke verdensmester i å møte nye mennesker, og har nok umiddelbart tenkt at "vi blir sammen" fordi jeg rett og slett ikke får den kjemien med andre ofte (ikke siden ex kjæresten), men det var egentlig flere signaler underveis som jeg valgte å se bort fra. Jeg ble avhengig av oppmerksomheten jeg fikk dagen lang, og nå er den borte. 

Anonymkode: 6a231...4a2

Jeg skjønner deg godt, synes du har en veldig god selvinnsikt som faktisk ser det der! Jeg ble hekta i sånne ting og skjønte det ikke før etter flere år nesten, så du ser veldig godt bildet her! Når man gjerne vil noe, så overser man gjerne litt på veien, jeg ser den.

Anonymkode: f7356...f67

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen! Er i en lignende situasjon nå. 

Jeg traff en mann i september som jeg etterhvert falt for. Opplevde at vi hadde det veldig fint sammen, og hadde virkelig troen på at dette skulle gå veien. Han var veldig på, og jeg fikk masse god oppmerksomhet. Når vi ikke var sammen, så tekstet/snappet vi mye og ofte. Så trakk han seg plutselig unna, og engasjerte seg mindre i meg og det jeg sendte. Så jeg måtte til slutt spørre om han ikke ville mer, noe han bekreftet. Dette var rett før jul. Han hadde ikke de rette følelsene for meg. Jeg ble veldig skuffet og lei meg, og er det egentlig fortsatt. Tenker mye på ham, og tenker mye på hva jeg kunne sagt og gjort for at det kanskje kunne vært annerledes. Tenker noen ganger på å sende ham en melding om akkurat det for å høre hva han tenker, men gjør det ikke. Han har jo sagt sitt, og selv om jeg synes det er trist, så er det jo helt fair. 

Men jeg også sjekker telefonen titt og ofte for å se om han kanskje har tatt kontakt. Hver gang jeg får varsel om snap, så skynder jeg meg å sjekke og håper alltid der er fra ham. Blir skuffet når det ikke er det. Selv om jeg vet det er teit. Det er et tomrom etter ham i hverdagen, men jeg tror det er vel så mye det at jeg hadde håp om en fremtid som det brått ikke ble noe av allikevel. Jeg er som deg - har vært singel en stund, og leter etter noe av substans som kan vare - men treffer ikke så ofte menn jeg virkelig kjenner på kjemi, fellesskap og fremtidsutsikter med. 

Da stikker det litt ekstra, tenker jeg. For meg så har det ikke hjulpet at han en god stund etterpå fortsatte å ta kontakt med meg. Selv om jeg hadde sagt det ikke var noe jeg ønsket. Jeg ba om å få en periode med null kontakt siden jeg var lei meg, og vet med meg selv at jeg bare blir sittende fast om vi hadde fortsatt med det. Han fortsatte å kontakte meg jevnt og trutt. Nå er det en uke siden sist jeg hørte fra ham. Jeg kan selvfølgelig slette ham, men det synes jeg er vanskelig siden jeg ikke vil at det skal være slutt. Ikke logisk, men dette er jo ikke logikk. Det er følelser ♥️

Jeg har ikke noen tips og triks som funker, annet enn tid. Det går jo over. Men denne perioden er kjip. 

Anonymkode: 04f41...ed8