Quiet borderlinepersonality disorder/stille borderline

[AnonymBruker]

Så jeg har gjort mye reseach på personlighetsforstyrrelser i det siste fordi jeg så at det sto «mistanke om personlighetsproblematikk under utvikling» i jornalen min fra en inleggelse. Og ja jeg vet man ikke kan diagnostisere seg selv og bla bla. Men jeg blir jo Selvfølgelig nysjerrig fordi det handler om helsa mi og jeg blir jo bekymret når psykologen min mener personligheten min er så fucka at det kan være en sykdom.
 

Så jeg har lest meg opp på alle verdens personligheter. Dyssosial personlighetsforstyrrelse også kjent som psykopati, narsissistisk, paranoid, borderline, engstlig osv osv. Jeg har prøvd å være ærlig med meg selv og føler jeg ikke passer inn i noen av disse forstyrrelsene.
 

Jeg er definitivt ikke dyssosial jeg gjør aldri noe galt og blir kjempelei meg hvis jeg har eller føler jeg har såret noen, engstlig var kanskje det psykologen lente mest på men det er jeg også helt uenig i da jeg alltid har vært uredd når det kommer til å snakke med nye mennesker og jeg pleide å snakke med fremmede ofte som liten. Og det var visst et av de viktigste tegnene at man var veldig sjenert osv.

MEN da jeg begynte å lese om borderline så jeg at noen trekk kunne være litt meg men samtidig ikke i det hele tatt. Jeg er en veldig lite klengete person og er ikke noe særlig redd for å bli forlatt som er et viktig symptom. Jeg kunne for eks. være helt rolig selv om exen ikke svarte på flere timer og hadde et avslappet forhold der jeg ikke hadde noen problemer med at han dro på fest alene, var med gutta osv. Aldri vært masete og sendt masse tenkstmeldinger eller gitt han drøssevis av ubesvarte annrop på tlf. Noe jeg tenker på skjer når noen har borderline. Men jeg har selvmordsatferd og er ofte suicidal. Opplever dissosiasjon, lavt selvbilde, hater meg selv, har litt tilknytnings problemer selv om jeg ikke er nødvendigvis livredd for å bli forlatt. Litt vanskelig å forklare men blir ofte redd tror at andre er sinte på meg og at jeg har gjort noe galt. Blir også veldig veldig påvirket av humøret til de jeg er glad i. 
 

Diagnosen min hittil er moderat/alvorlig depresjon og har hatt traumereaksjoner. Jeg har også en oppveksthistorie som jeg mener kan være en grobunn for mulig bordeline. Men jeg har ikke disse veldig dramatiske og turbulente forholdene som jeg leste var vanlig med borderline. Jeg krangler sjeldent, viser aldri sinne selv om jeg kan ha mye sinne i meg og noen ganger kan det jo sprekke for meg og men ikke noe jeg vil si er uvanlig. Men Jeg har det jo ikke bra med meg selv og har et ganske turbulent forhold med meg selv på innsiden.
 

Så leste jeg om quiet borderline som ikke er en offesiell diagnose men et kjent fenomen innen psykiatrien der det er vanskeligere å oppdage fordi det er mye som skjer på innsiden og ikke utover med krangling og impulsiv oppførsel som det er med klassisk borderline. Så jeg lurte på om noen av dere her inne har noe å si om det? noen som har bpd her? Andre personlighetsforstyrrelser? Og noen som har hørt om quiet bordeline? Beklager langt innlegg. Hodet mitt bare spinner og spinner og har ikke samtale før onsdag. Og itilleg så vet jeg at søsteren til farmor hadde bpd hun døde desverre i selvmord.

Anonymkode: 7798c...103

[AnonymBruker]

Personlighetsforstyrrelse er ikke en sykdom. Det er summen av flere trekk som gjør livet vanskelig. 
 

Jeg har ikke hørt om den typen du snakker om, men jeg har borderline og unnvikende. Summen av de to kan man jo si blir veldig «quiet», om du vil. Det jeg kan si er at jeg heller ikke har hatt turbulente forhold, men det skyldes den unnvikende delen. Inni meg er og har det vært et komplett kaos. Jeg er for eksempel i et forhold som har vart i 16 år. Vi er godt gift og har flere barn. Det er ingen grunn til å frykte noe som helst. Men dagene mine blir spist opp av angst for å bli forlatt allikevel. Jeg sliter med alle mine forhold. Mor, far, venninner etc. Jeg overanalyserer alt folk sier og gjør, og tolker alt i verste mening. Men jeg gir ikke alltid utrykk for det. I mitt hode vil det bare føre til avvisning. Det er mye mer jeg kunne sagt her, men det er ikke nødvendig. En personlighetsforstyrrelse vil opptre ulikt fra person til person. 
 

Ingen kan si noe om deg. Du må bare vente til samtalen din og ta det derfra. Du skal vel igjennom en utredning. Lykke til!

Anonymkode: 90bde...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Personlighetsforstyrrelse er ikke en sykdom. Det er summen av flere trekk som gjør livet vanskelig. 
 

Jeg har ikke hørt om den typen du snakker om, men jeg har borderline og unnvikende. Summen av de to kan man jo si blir veldig «quiet», om du vil. Det jeg kan si er at jeg heller ikke har hatt turbulente forhold, men det skyldes den unnvikende delen. Inni meg er og har det vært et komplett kaos. Jeg er for eksempel i et forhold som har vart i 16 år. Vi er godt gift og har flere barn. Det er ingen grunn til å frykte noe som helst. Men dagene mine blir spist opp av angst for å bli forlatt allikevel. Jeg sliter med alle mine forhold. Mor, far, venninner etc. Jeg overanalyserer alt folk sier og gjør, og tolker alt i verste mening. Men jeg gir ikke alltid utrykk for det. I mitt hode vil det bare føre til avvisning. Det er mye mer jeg kunne sagt her, men det er ikke nødvendig. En personlighetsforstyrrelse vil opptre ulikt fra person til person. 
 

Ingen kan si noe om deg. Du må bare vente til samtalen din og ta det derfra. Du skal vel igjennom en utredning. Lykke til!

Anonymkode: 90bde...fdb

Takk! Tenker jeg bare må ta opp alle disse greiene. 

Anonymkode: 7798c...103