Erfaring med å være eneste kvinne på jobben

[AnonymBruker]

Eg har fått jobb i en mannsdominert bedrift, og vil faktisk være den eneste kvinnen på avdelingen. Eg har ikkje tidligere jobbet med kun menn, og lurer på hvilke erfaringer dere har? Det vil selvsagt variere fra menn til menn, og sted til sted, men fint å høre hva dere tenker om det:-)

Eg er vel litt redd for å ikkje passe inn, og bli holdt utenfor.. 

Anonymkode: f811a...acf

[AnonymBruker]

I mitt distrikt er jeg eneste dame, blant 14 menn. Jeg trives og har gjort det hele veien. Blir respektert og behandlet bra. Er en del av gjengen.

Begynte som nyutdannet da jeg var 22 år. Var veldig spent, men har kun 2 ganger opplevd noe nedlatende på 10 år. Begge gangene var det fra en samarbeidspartner. 1.gangen snakket en eldre herremann konsekvent over hodet på meg i ett møte. Snudde etter hvert i prosjektet, og har vært bra siden. 2.gangen var det en jypling av en unggutt som tydelig hadde noe kompleks av noe slag (nå nylig) Har ikke hatt noe med han å gjøre siden, og godt for han, for jeg var skikkelig gira på parkere han foran alle 😈

Anonymkode: cc2a3...59a

[AnonymBruker]

Er eneste kvinne i min avdeling, første kvinne i min stilling i firmaets historie, og det har vært en litt blandet opplevelse egentlig... Typisk manne-yrke med verktøy og maskiner. 

Når det kommer inn en ny person til oss som er mann så blir det bare antatt at han kan det som skal til. Siden jeg er kvinne blir det antatt at jeg ikke har peiling overhodet, selv om jeg er 38 og ungkalven er typ 23. Jeg må liksom bevise noe hele tiden. 

Jeg får ikke lov til å gjøre noen form for fysisk tungt arbeid, som i grunn passer meg helt fint. Gidder ikke å stå på noen prinsipper. 

Det mest irriterende er folk som kommer og spør "hvorfor valgte du DETTE yrket da?" og forventer et eller annet magisk ultra-feministisk svar. Sannheten er at det er godt betalt og gir høy status, men det er liksom ikke stuerent å si. Har blitt spurt om å bli intervjuet flere ganger, og da svarer jeg nei, for jeg vil ikke fremstilles som noe freakshow bare fordi jeg tilfeldigvis er kvinne. 

Jeg tar nok litt "mamma-rollen" på arbeidsplassen. Vasker og rydder, og trøster og oppmuntrer de som trenger det. Føler at jeg blir satt pris på, og at det er positivt med en høne i hurven

Anonymkode: 1e399...73e

[AnonymBruker]

Ja jeg har vært den eneste kvinne. Vil tipse deg til å være bra på jobben, ellers vær deg selv. Jeg kler meg ganske nøytralt/lite feminint for å passe inn i miljøet. Tror de ser mer på meg som en person enn en kvinne liksom, håper det i såfall. Ellers er det jo ikke sånn at jeg har masse "jentete interesser" og sånt man ikke kan relatere til. Jeg interesserer meg for foto og kryptovaluta som alle andre 😅

Anonymkode: eba30...1b1

[AnonymBruker]

Går som regel greit i starten, men man blir sliten av å hele tiden være på vakt siden stort sett alle vil i buksene dine. Selv om de ikke sier de rett ut. 

Anonymkode: e8ba5...aae

[AnonymBruker]

Jeg var håndverker.

Det var forferdelig. Jeg fikk kommentarer, "lite feminin" (usminket), "altfor feminin" (sminket), "fisefin" (nøye med håndhygiene), "bimbo" (klippet og bleket håret), og mye humor basert på seksualisering av kvinner, fis og bæsj og diverse. Jeg ble aldri tatt seriøst, ble ansett som dum og uvitende, og ble satt til å gjøre alt drittarbeidet fordi jeg "åpenbart ikke kunne noe". Medarbeidere kom på løpende bånd ved tyngre arbeid/løft og sa at "dette kunne de ta seg av" eller "jeg skal hjelpe deg". 

Jeg videreutdannet meg, og ble ingeniør. Er prosjektleder. Fremdeles mannsdominert firma, men jeg er langt ifra alene. Det er likevel relativt dårlige holdninger til kvinner her også, hvor vi ikke blir tatt like seriøst og raskere får dårlige tilbakemeldinger, enda vi gjør en like god jobb som de andre. Jeg lander flere og større kontrakter enn den nærmeste mannlige kollegaen min, men jeg blir kalt inn på sjefskontoret så fort det blir forsinkelser i prosjektet (som jeg ikke kan råde over, ofte pga forsinkelser hos leverandør eller feilleveringer), men mister min mannlig kollega en kontrakt eller to, går det helt fint. 
Nå leder jeg flere av prosjektene til mennene jeg tidligere jobbet med. 

Anonymkode: 50f6f...3b8

[S4050-R40B]

Her går det veldig bra. I starten var det litt kleint, 14 karer i alder 18-55isj som i begynnelsen var veldig forsiktige/vare på å ikke si noe som kan oppfattes som støtende, eller seksuelt osv. Tok en mnds tid så var jeg en av gjengen. Har nok tatt på meg en litt fikse-mamma rolle, og har aldri opplevd å bli sett ned på, eller noen form for trakassering. Noen av de er litt "på", i forhold til tunge løft eller montering, men føler det er mer for å hjelpe til enn det at de liksom skal gjøre ting bedre enn meg.

God ledelse og godt miljø her fra før jeg startet tror jeg hjelper. 

Vær deg selv, gjør jobben og ta ting som de kommer. 👍

[vivalavida]

Jobber i en liten bedrift med kun mannlige kollegaer. Klaffer generelt bedre med menn enn kvinner, så for meg har det største problemet heller vært at jeg ikke klaffer godt med i utgangspunktet, uavhengig av kjønn 🤭

 

Er det en liten eller stor bedrift du skal starte å jobbe i? Offentlig eller privat? Er det stor aldersforskjell på deg og kollegaene dine? Henger meg uansett på det mange over meg her skriver, vær deg selv så går det nok bra ☺️

[AnonymBruker]

Man kan få inntrykk av at guttejenter er populære, men i realiteten så er det ofte ikke slik. Selv om menn kan være hyggelig med deg ansikt til ansikt, kan de være noen jævla sabotører og negative  bezzerwissere. Om du har bein i nesen og tåler at andre behandler deg dårlig fordi du er kvinne, kjør på. 

Anonymkode: 3b1da...c9f

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet på to steder hvor jeg var eneste kvinne. Det var kjempehyggelig, jeg har ikke hatt det så fint noe sted. Den ene plassen var en ingeniørbedrift, den andre lavt utdannede menn på.

Jeg har også jobbet på steder hvor kvinnene var i sterkt mindretall. En ingeniørbedrift av den typen også, helt topp, og en plass med finansfolk. Det siste var helt forferdelig.

Min konklusjon er at det står og faller på hva slags typer lederne er.

Anonymkode: b5e50...076

[Lula]

AnonymBruker skrev (På 16.2.2021 den 11.57):

Jeg videreutdannet meg, og ble ingeniør. Er prosjektleder. Fremdeles mannsdominert firma, men jeg er langt ifra alene. Det er likevel relativt dårlige holdninger til kvinner her også, hvor vi ikke blir tatt like seriøst og raskere får dårlige tilbakemeldinger, enda vi gjør en like god jobb som de andre. Jeg lander flere og større kontrakter enn den nærmeste mannlige kollegaen min, men jeg blir kalt inn på sjefskontoret så fort det blir forsinkelser i prosjektet (som jeg ikke kan råde over, ofte pga forsinkelser hos leverandør eller feilleveringer), men mister min mannlig kollega en kontrakt eller to, går det helt fint. 
Nå leder jeg flere av prosjektene til mennene jeg tidligere jobbet med. 

Anonymkode: 50f6f...3b8

Ta kompetansen din og finn et annet sted å jobbe! Makan! 

[Pink123]

Ikke vært eneste kvinne, men vi var to damer på kontoret - så var resten av de på kontoret menn+ kun menn på verkstedet som tilhørte bedriften. Kjekkeste jobben jeg har hatt! Lite drama, og var alltid god stemning på jobb.

Har jobbet andre plasser, med overvekt av kvinner - og kan vel si jeg trives mye bedre å jobbe med menn 😅

[AnonymBruker]

Jeg tror sånt har veldig mye med hva slags holdning sjefen i firmaet har, og hva slags eksempel han går foran som.

Jeg har er erfaring med selv å ha nesten bare mannlige kolleger. Ung, konfliktsky (mannlig) sjef, jeg og et par andre kvinnelige kolleger ble i tillegg nedprioritert både ved sosiale tilstelninger og hvis noen skulle ha fordeler på jobb, dette var det folk som fanget opp. Ble forsøkt sjekket opp av noen (på en hyggelig måte), ble behandlet tilnærmet normalt av noen, og ble til de grader sjikanert av et par. Miljø med grisevitser osv., men det var så tydelig at enkelte ikke så eller brydde seg om hvor grensen gikk. Mens andre hadde en røff tone, men respekterte grenser.

Har sluttet der nå, men nå har jeg fått muligheten til å observere de ansatte i et firma som driver i en veldig mannsdominert bransje. I dette firmaet har det etter hvert blitt en del kvinner. Selvfølgelig får jeg ikke med meg alt, siden jeg observerer utenfra, men det virker som det er en himmelvid forskjell fra der jeg jobbet. Her virker det som at alle er på like fot, garvede 50-åringer behandler søte, blonde jenter i 20-årene bare som kolleger. Gir beskjeder, hilser og utveksler dagens "nytt" UTEN slibrige kommentarer med dobbel bunn, ingen sjekketriks, de er bare helt normale. Og sjefen deler ut ordrer og beskjeder bare sånn helt uten videre, det er tydelig at han rett og slett driter i om hans ansatte er kvinner eller menn, her er det ingen forskjell på Knut på 45 og Silje på 23, det virker som at alle er på samme nivå. Ingen mobbing eller sjikanering der. 

Jeg tror det også har en forsterkende effekt. I det siste firmaet har det nok blitt flere og flere kvinnelige ansatte nettopp fordi det i utgangspunktet var en sunn likestillingskultur, og andre kvinner ser at det er ok å jobbe der som kvinne. Og på samme måte vil nok en negativ kultur nok bli verre og verre og påvirke kvinnene som tar sjansen på å begynne der, til å slutte hvis det er dårlig miljø i et firma.

 

Anonymkode: 524be...5e1

[AnonymBruker]

håper ikke ts er pen og sexy..

Anonymkode: e58a0...16f

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og jobber på en avdeling med ca 30 menn. Har vært veldig klar fra dag 1 på at jeg er lykkelig gift og null interessert i flørting. Tror egentlig det er omtrent hele suksessoppskriften - det og å være flink i jobben. Jeg stortrives og føler jeg er en like naturlig del av teamet som resten av gutta, iallefall.

Anonymkode: b9193...ac3

[AnonymBruker]

Så lenge du ikke er pen og attraktiv så kommer det nok til å gå helt fint.  

Anonymkode: 95855...0fe

[Mjessa]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2021 den 21.12):

Eg har fått jobb i en mannsdominert bedrift, og vil faktisk være den eneste kvinnen på avdelingen. Eg har ikkje tidligere jobbet med kun menn, og lurer på hvilke erfaringer dere har? Det vil selvsagt variere fra menn til menn, og sted til sted, men fint å høre hva dere tenker om det:-)

Eg er vel litt redd for å ikkje passe inn, og bli holdt utenfor.. 

Anonymkode: f811a...acf

I et mannsdominert miljø må du kunne tåle litt. Jeg sier ikke at du må finne deg i seksuell trakassering, men du må/bør finne deg i over kanten humor, griseprat, at de ikke rydder etter seg og at du av og til kan bli holdt utenfor rett og slett fordi du er kvinne. Min sjef kan komme på å si at jeg har klødd noen på pikken for å få en løsning på ting, for eksempel.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2021 den 21.12):

Eg har fått jobb i en mannsdominert bedrift, og vil faktisk være den eneste kvinnen på avdelingen. Eg har ikkje tidligere jobbet med kun menn, og lurer på hvilke erfaringer dere har? Det vil selvsagt variere fra menn til menn, og sted til sted, men fint å høre hva dere tenker om det:-)

Eg er vel litt redd for å ikkje passe inn, og bli holdt utenfor.. 

Anonymkode: f811a...acf

Så lenge du evner å kommunisere klart og uten de klassiske kvinnelige kommunikasjonsformene «passiv-aggressiv tale» og «følelseståkeprat» så går det strålende. Men ikke snakk som ei gammal kjerring fra den tiden kvinner var undertrykte og passiv-aggressivitet var ok og å snakke om at en «følte» et matematisk svar eller lovtolkning var riktig. Da går det galt veldig raskt.

Det vidunderlige med å være eneste dame blant menn er at du slipper alle hersketeknikkene, fintene og hakkingen andre kvinner utsetter deg for. Du kan møte opp drittrøtt på jobb etter våkenetter, med en skitten genser som er ut-inn og mannfolk er bare «god morgen! Røff natt?» helt uten agenda og onde hensikter. Og ingen av dem sier «hu på avdelingen ser dratt og gammal ut, altså. Mestrer ikke morsrollen. Mannen har seg nok på si, og det fortjener a`» 

Du kommer aldri, noensinne, til å se på kvinner flest med samme blikket igjen. 99% av all dritt slengt mot kvinner slenges av kvinner. I et koselig mannsmiljø ser du dette i all sin grellhet.

 

Anonymkode: ef798...aaa

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er viktig å sette seg i respekt med en gang. Ikke være med på ‘vitser’ av seksuell art. Ignorer den humoren. 
 

Mange menn vil ikke ha kvinner inn, da kan de ikke lenger driver med ‘garderobesnakket’ og de mener kvinner ikke evner å gjøre en like bra jobb som en mann. Kvinner må da overprestere for å bli akseptert. Men for all del, jeg har trivdes bra i de jobbene jeg har hatt. Har alltid jobba i mannsdominerte yrke som prosessoperatør. På sikt har de fleste sett at de har kommet bra ut totalt sett ved å få kvinner inn og at andre perspektiver kommer fram. 
 

Jeg har alltid kjempet for menns mentale helse, og det har kommet fram med tiden at de har satt pris på mine små drypp. Det har ofte vært slik at mennene bare skal tøffe seg overfor hverandre, og at ‘kjerringer og homofile’ er svake. Jeg har aldri slått med opp og fram, men hvert fokusert på jobben og stått på. Har snakket mer med de uten alle til stedet. 
 

Men å tro at der ikke er intriger blant mennene, er som å tro på julenissen. Har helt klart foretrukket å jobbe blant menn enn kvinner og har aldri angret på yrkesvalget mitt 😃

Anonymkode: df77c...197

[AnonymBruker]

Jeg begynner i ny jobb nå, som avdelingsleder. Eneste kvinne, 30 menn i avdelingen jeg skal lede. Må si jeg er litt spent...

Anonymkode: 0a786...b5d