Hvorfor tar folk avstand?

[AnonymBruker]

I dag er en tung dag for min del. Jeg gråter og er lei av meg selv, kjenner at jeg snart ikke orker mer.

Saken er den at jeg er glad i mennesker, men helst på avstand. Det gjelder de jeg ikke kjenner så godt. Hver gang jeg får kontakt med folk så fungerer det SÅ godt i starten, men over tid bare fordufter de. Mennesker oppsøker meg i starten, men trer unna etter hvert. Og jeg er på jakt etter problemet, en løsning, for jeg orker det ikke mer. Hva er galt med meg??

Dersom jeg åpner opp følelsene mine for folk, får jeg alltid høre: "Du har jo ALT!". Og  mennesker snakker som regel positivt bak ryggen på meg ...

Jeg er jo introvert, men egentlig er jeg veldig sprudlende og glad blant folk. MEN jeg møter svært sjeldent folk som passer meg. Enten blir jeg utrolig sliten av å være med folk, eller så finner jeg noen få likesinnede som har litt samme humor og humør som meg. Jeg vil ikke påstå at jeg er noe "rar", men jeg er enten svært rolig eller veldig sprudlende og engasjert. Jeg lar heller andre prate om seg selv, og jeg orker ikke alltid å prate om meg og mitt. Kanskje er jeg vanskelig å bli kjent med? Kanskje viser jeg lav selvtillit? En usikkerhet? Jeg vet faktisk ikke ... Jeg er jo imøtekommende, men det er sjeldent jeg finner samtaleemner sammen med andre ... På en måte tror jeg nesten at folk tror jeg ikke har så mye å komme med? Eller at jeg viser en sperre? Det er ikke alltid jeg orker folk heller, for jeg føler sjeldent en tilknytning. Men jeg kjenner dette tærer på. 

Uff dette ble langt. Jeg vet ikke om det går an å trekke tråder engang.
Er det noen av dere som har erfaringer eller noe tips å dele tilfeldigvis? Har dere opplevd liknende mennesker?

Hvordan kan jeg unngå å bli einstøing. Jeg er lei av folk, rett og slett lei av folk. Jeg er lei av å ikke bli forstått, lei av å føle en sorg tilknyttet at de ghoster meg og jeg er lei av å skuffe meg selv. Koronaen gjør at jeg forstår at jeg trenger folk, men jeg har IKKE lyst. 

Jeg setter pris på alt. ❤️

Anonymkode: 1596b...10c

[AnonymBruker]

TS her.

Forresten går jeg til psykolog, og skal snart delta på gruppeterapi.
Er det noen som har erfaringer med dette?
Jeg håper det kan gi meg en forståelse, men akkurat de siste dagene har vært utrolig tunge. Hver dag trenger jeg å presse ut tårer, ettersom jeg føler en byrde på innsiden ... Jeg er SKIKKELIG lei av meg selv. 

Anonymkode: 1596b...10c

[AnonymBruker]

TS igjen.

Dessuten har jeg nettopp fått en jobb hvor det kreves at jeg er sosial og litt "out there". 
Dessverre har jeg nesten allerede lyst til å sykmelde meg, MEN jeg er ikke sånn og jeg skal klare dette!! Dette er egentlig drømmejobben. 

Anonymkode: 1596b...10c

[AnonymBruker]

Et genrelt råd er å senke skuldrene og ikke være så opptatt av hva alle andre mener om deg. Det viktigste er at du mener gode ting om deg selv og ha et noenlunde nyansert syn på seg selv. Akseptere både gode og dårlige sider og ikke slå seg for hardt i hodet for de dårlige.

Jeg tror alle disse begrepene som slenges rundt i dag egentlig kan bidra til mer problemer enn nytte. Introvert er et sånt begrep og de blir nærmest en personlighetsprofeti man må oppfylle. Hvem er du? Jeg er introvert....ikke Ola eller Kari.

Pust med magen. Du er god nok og det er viktig å huske på at folk kommer og går i livet. Ikke tenk for mye på selvanalysering, diagnoser, terapi og psykiatri. Livet er bedre uten selv om det kan gå i motbakke i perioder og en dag treffer du mennesker du kan slappe av med som du slipper å spille en rolle for (skuespill for å tilfredsstille dem). Har du ikke genuin glede av en relasjon så la den fare.

Anonymkode: 1f23c...787

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Et genrelt råd er å senke skuldrene og ikke være så opptatt av hva alle andre mener om deg. Det viktigste er at du mener gode ting om deg selv og ha et noenlunde nyansert syn på seg selv. Akseptere både gode og dårlige sider og ikke slå seg for hardt i hodet for de dårlige.

Jeg tror alle disse begrepene som slenges rundt i dag egentlig kan bidra til mer problemer enn nytte. Introvert er et sånt begrep og de blir nærmest en personlighetsprofeti man må oppfylle. Hvem er du? Jeg er introvert....ikke Ola eller Kari.

Pust med magen. Du er god nok og det er viktig å huske på at folk kommer og går i livet. Ikke tenk for mye på selvanalysering, diagnoser, terapi og psykiatri. Livet er bedre uten selv om det kan gå i motbakke i perioder og en dag treffer du mennesker du kan slappe av med som du slipper å spille en rolle for (skuespill for å tilfredsstille dem). Har du ikke genuin glede av en relasjon så la den fare.

Anonymkode: 1f23c...787

En siste kommentar. Det er bedre med en fugl i hånden enn ti på taket hvis du skjønner.

Anonymkode: 1f23c...787

[AnonymBruker]

Jeg tror du vil få god nytte av gruppeterapi. Der kan folk peke ut hva de reagerer på i samtale, det er mye vanskeligere å få til det på rett måte her. 

Anonymkode: 887a6...023

[AnonymBruker]

Alle opplever vanskelige perioder med det sosiale nå. Aldri før har jeg sett så mange problemer her inne på «vennskap og relasjoner» tråden. Folk blir isolerte, sitter mye alene, og ikke alle elsker familien sin og derfor blir folk rastløse, triste og går på en smell. 
 

Det er tiden vi er inne i, og det er ikke alt som kan gjøres noe med nå. Jeg er selv i en periode der alle mine «venner» plutselig har forduftet og jeg er Viggo venneløs. Har prøvd å møte et søskenbarn 3 ganger men det har blitt avlyst hver gang.. En annen gammel bestevenninne har isolert seg og ønsker ikke å møte meg siden det er corona.. Og den siste har forduftet og behandler meg som luft! Ja, det er vanskelig. 
 

Hadde jeg vært deg hadde jeg brukt tiden på nye bekjentskaper, prøvd ut nye ting, og fokusert på de rundt deg som er glade i deg og som du er heldige å ha. Jeg har barn og mann, og jeg priser meg lykkelig hver dag for at jeg har dette og tenker at hvis en venn overser meg eller behandler meg dårlig så får jeg bare finne nye venner da😂 

Prøv å tenk positivt og drit i denne venninna. Ikke send henne meldinger, eller snap eller noe. Bare la henne gå! Neste gang du møter henne så svarer du henne kort og si at du har det travelt. Folk som henne har gått av å bli synlig avvist.  Du er bra❤️

Anonymkode: c94ff...8ee

[AnonymBruker]

Nå bare synser og mener jeg, men om du ofte er veldig tilbaketrukket og lar andre føre samtalen stadig, og du ikke kontrer samtalen tilbake i stor grad, så kan det hende det er det som gjør det? Det er veldig slitsomt i lengden å måtte dra ordene ut av noen som ikke virker interessert i å snakke noe om seg selv eller noe de kan/vet, og til slutt trekker man seg ofte unna. 

Jeg oppfatter det i alle fall litt slik over tid, om noen bare svarer "Mhm", "jaha", "åja", "hmm!"... Da tenker jeg at de kanskje ikke er så interesserte allikvel. 

Anonymkode: e7c63...9f7