Kommunikasjonsproblemer i samliv

[AnonymBruker]

Hei, dette er sikkert et tema som er mye diskutert allerede, men jeg prøver likevel for å få tips.

Er i et forhold som har vart i over 10 år og med barn sammen (småbarnsfasen nå).

Vi har alltid hatt kommunikasjonsproblemer. Det er litt "omvendt" fra det mest "tradisjonelle", dvs at han snakker og analyserer mer enn jeg gjør. Han er en ganske usikker person og har lite nettverk siden han er fra et annet land, så han har alltid brukt meg på alle områder på en måte (kjæreste, rådgiver, praktisk hjelp med språk/kultur, osv). Jeg får ofte tilbakemelding fra ham om at jeg ikke er en god samtalepartner. Han får ikke snakket ut om tankene sine, osv. Jeg får en sterk følelse av å være fanget når jeg er i samtale med ham, fordi han snakker lenge, og jeg kvier meg for å gi tilbakemelding fordi det ofte (nesten alltid) blir feil, og så krangler vi. Derfor er jeg veldig stille, og han tolker ansiktsuttrykk som at jeg kjeder meg, osv. Jeg prøver å lære meg å lytte til alt, men jeg føler meg uenig i hans forståelse av situasjoner, vi er så ulike.

Dermed er det sånn at alle avgjørelser vi må ta (og det øker jo i mengde med barn) blir utsatt fordi vi kvier oss for å snakke. Og hvis vi må ta en avgjørelse så vet jeg at vi må sette av flere kvelder til det, og jeg er veldig nervøs i forkant. 

Jeg har også en ganske lav selvtillit selv grunnet familieproblematikk og tidligere forhold, og jeg føler at vi ikke kommer noen vei i livet siden vi ikke støtter hverandre på en måte, og dermed ikke fungerer helt som familie. Kan legge til at i mine tidligere forhold fikk jeg beskjed fra ekser om at jeg ikke "gir meg hen" på en måte, at jeg ikke åpner meg helt, og at de dermed prøvde å forstå meg da de var forelsket, men til slutt ga opp det. 

Tips eller erfaringer fra noen som kanskje har opplevd noe lignende, eller skjønner hva som er problemet? 

 

Anonymkode: a3b86...306

[Boblerone]

Mitt tips er familievernkontoret. de gjør underverker for kommunikasjonen.