Bonus/felles barn (samvær)

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget. Ønsker bare å lufte tankene litt.. 

Jeg har et barn på 3 år som jeg har hovedomsorgen for og som bor hos meg. Jeg har hatt barnet alene siden det var født. Pappaen har jevnlig kontakt med barnet, men ingen fast samværsavtale. 

Pappen til mitt barn har et barn fra tidligere forhold, så jeg har også et bonusbarn på 9 år. Barnet har bodd hos pappaen siden det var født og har ingen kontakt med biologisk mor.
Jeg har kjent barnet fra rundt i 3 års alderen, så jeg har tatt mammarollen for henne hele veien.

Men barna har har aldri bodd sammen, da jeg flyttet ut fra far etter at felles barnet var født, så de er på ingen måte tilknyttet hverandre. Far tar sjeldent med bonusbarnet på samvær med vårt felles barn.
Han sier han ikke ønsker å gjøre eldstebarnet sjalu og synes synd på barnet som må se en « hel familie «, han skylder på hele situasjonen med at barnet ikke har en biologisk mamma og tar ofte ting tyngre enn barnet selv. Han er ekstremt overbeskyttende ovenfor barnet og tørr nesten ikke å kose det minste barnet i frykt for å gjøre den eldste sjalu. 

Jeg skulle ønske at det ikke var sånn mellom far og barna. Jeg får vondt av det minste barnet vårt når pappaen holder igjen « kjærligheten « men forsøker samtidig å forstå følelsene til det eldste barnet.

 Jeg tar alltid initiativ og foreslår at søskenene skal få muligheten til å treffe hverandre, sammen med far. Men jeg kan ikke tvinge han heller, for eldstebarnet er ikke mitt på papirer. Men jeg savner jo henne jeg og. Skal jeg bare la det ligge? Er det noe jeg kan si, forklare eller gjøre? 
 

Hverken jeg eller far er et i et nytt forhold om det har noe å si.. 

Anonymkode: 34e2c...9f9

[GammelKaktus]

En kamerat av meg har samvær med sitt bonusbarn på lik linje med sine egne barn. Kunne det vært noe for dere, at du får ha henne annenhver helg? Hvis det er noe du vil da? Kan jo ikke være lett for henne å ha mistet den eneste morsfiguren hun har hatt.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg helt forsto dette... Far har et barn på fulltid og ett barn på deltid. Ingen av disse barna har da en "hel" familie som han formulerer det? Deres felles barn har selvsagt kontakt med begge foreldre, men begge barna er jo i samme situasjon mtp. splittede hjem. 

Det er jo seks år mellom dem, de er halvsøsken og har ikke noe forhold. Så lenge det "går opp" mtp. samvær, synes jeg han skal få ordne det som han ønsker. Han har jo hovedomsorgen for dette barnet, slik du har hovedomsorg for ditt.

Anonymkode: 76679...d23

[AnonymBruker]

Altså, når skal faren ha fast samvær med yngste barnet hjemme hos seg selv? De to barna må jo få en relasjon med hverandre, høres utrolig rart ut hele greia. 

Anonymkode: 1768c...379

[AnonymBruker]

Så dere var sammen (+ hans eget barn som ikke har en mor) helt frem til dere fikk felles barn?

Er grunnen til at han ikke vil ha vanlig samvære med barnet, at han ikke vil at første barnet skal treffe barnet og bli sjalu fordi barn nr 2 har en mor, og barn nr 1 ikke?

Familievernkontoret, kanskje? Dette høres utrolig merkelig ut! Har jeg misforstått noe?

Anonymkode: 1f5b5...d3c

[AnonymBruker]

Så, far til ditt barn har ett barn på fulltid som han er pappa for, men har ikke en gang fast samvær med sitt andre barn? Jeg tror jeg hadde begynt i den enden. Hvorfor kan han ta seg av sitt ene barn men ikke det andre?

Anonymkode: 9a489...54e