Barn eller ikke barn - å velge mellom to onder.

[AnonymBruker]

Jeg sliter så mye med å velge om jeg skal få barn eller ikke få barn. Det er som å velge mellom to onder. Får jeg barn blir livet mitt snudd på hodet og jeg kommer til få lite søvn og mye bekymringer. Jeg må også følge opp barnet i 18 år og enda lenger. Velger jeg å ikke få barn må jeg kjenne på ensomheten og å føle på en sorg. Se alle andre som lever familielivet, mens en selv må leve alene og føle seg utenfor. Jeg liker ikke tanken.

Det er veldig tøft valg. Det føles som om jeg må velge mellom to onder. 

Jeg må ofre mye ved å få barn, men jeg må også ofre mye ved å ikke få barn. 

Anonymkode: bbcbf...48b

[AnonymBruker]

I samme båt, TS. Så rådvill!

Anonymkode: 82f29...f0c

[AnonymBruker]

Du må ikke få barn bare fordi «alle andre får det». Eller fordi du er redd ensomheten senere i livet. Du må jo ønske det her og nå også. Du skriver at det er som å velge mellom to onder, men ser du ikke noe positivt i å få barn/ikke barn også? 

Anonymkode: fc73e...574

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg sliter så mye med å velge om jeg skal få barn eller ikke få barn. Det er som å velge mellom to onder. Får jeg barn blir livet mitt snudd på hodet og jeg kommer til få lite søvn og mye bekymringer. Jeg må også følge opp barnet i 18 år og enda lenger. Velger jeg å ikke få barn må jeg kjenne på ensomheten og å føle på en sorg. Se alle andre som lever familielivet, mens en selv må leve alene og føle seg utenfor. Jeg liker ikke tanken.

Det er veldig tøft valg. Det føles som om jeg må velge mellom to onder. 

Jeg må ofre mye ved å få barn, men jeg må også ofre mye ved å ikke få barn. 

Anonymkode: bbcbf...48b

Med hva du skriver her som grunnlag så ville jeg sagt at du nok bør vurdere å være barnløs

 

Anonymkode: baecf...bc8

[AnonymBruker]

Det er virkelig ikke to onder. Det å få barn er grusomt. Mister all frihet, all fleksibilitet. Det å ikke ha barn er det eneste riktige, det eneste «onde» med å ikke få barn er at man forestiller seg at de med barn har det så bra. Men de har det ikke bra. De går på konstant søvnunderskudd, er ulykkelige, overarbeidet, irriterte, miserable. Det er de uten barn som har skjønt det, som har forstått meningen med livet. 

Anonymkode: c15e7...788

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det er virkelig ikke to onder. Det å få barn er grusomt. Mister all frihet, all fleksibilitet. Det å ikke ha barn er det eneste riktige, det eneste «onde» med å ikke få barn er at man forestiller seg at de med barn har det så bra. Men de har det ikke bra. De går på konstant søvnunderskudd, er ulykkelige, overarbeidet, irriterte, miserable. Det er de uten barn som har skjønt det, som har forstått meningen med livet. 

Anonymkode: c15e7...788

Men man blir jo helt alene. Om man får 2-3 barn vil man ha en av de der, om man klarer å få et godt forhold til barnet sitt. 

Anonymkode: bbcbf...48b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det er virkelig ikke to onder. Det å få barn er grusomt. Mister all frihet, all fleksibilitet. Det å ikke ha barn er det eneste riktige, det eneste «onde» med å ikke få barn er at man forestiller seg at de med barn har det så bra. Men de har det ikke bra. De går på konstant søvnunderskudd, er ulykkelige, overarbeidet, irriterte, miserable. Det er de uten barn som har skjønt det, som har forstått meningen med livet. 

Anonymkode: c15e7...788

Haha uff, jeg tror dessverre dette stemmer veldig bra... I hvert fall i de mest hektiske periodene. 

Har til og med hørt ifra flere med barn, både fedre og mødre, at «du mååå jo ikke få barn? Det endrer hele livet ditt, så tenk deg NØYE om, du kan aldri gå tilbake!!!» 

Og så har du som gleder seg til å komme tilbake op jobb etter sommerferien, for det er mer ferie enn å være hjemme😬

Anonymkode: c3a38...375

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Med hva du skriver her som grunnlag så ville jeg sagt at du nok bør vurdere å være barnløs

 

Anonymkode: baecf...bc8

Du misforstår. Jeg skriver at det er som å velge mellom to onder, ikke at det ER to onder.

Å få barn vil si at man mister mye, men om man ikke får barn mister man mye da også. 

Anonymkode: bbcbf...48b

[Raven.Writingdesk]

Mitt råd er at du ikke får barn TS. Det finnes faktisk et tredje alternativ, at du får barn, ikke er glad i dem, er fortsatt ensom, blir bitter mot barna du ikke ville ha, og ødelegger dem.

Du har helt rett; får du barn blir det lite søvn i mange år. Det er konstante bekymringer, og hensyn å ta. Skal mak klare dette må man helst ønske barna og elske dem. Du har ingen forutsetning i at du vil gjøre det.

Er du ensom, så skaff en hund. 

[AnonymBruker]

Det var en forferdelig omveltning å få barn. Som du skriver å ble hele verden snudd på hodet. Nå kunne jeg ikke tenke meg noe annet. Nå er barnet 1,5 år, går i barnehage, hvis jeg trenger alenetid så planlegger jeg en fridag fra jobb. Jeg har et barn, ikke to eller tre. Det var ille i starten, men nå er det så absolutt verdt det. Jeg sover godt om nettene og går ikke på søvnunderskudd. 
Uten barn følte jeg at jeg sto på stedet hvil i mange år. Kom meg ikke lenger selv med ny utdannelse. 
Dette var selvsagt mitt valg. 
 

Det er vanskelig å velge mellom disse to ondene. Ingen av dem kan gjøres ugjort når du har blitt for gammel til å få barn eller fått barn. 

Anonymkode: 68534...b55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må ikke få barn bare fordi «alle andre får det». Eller fordi du er redd ensomheten senere i livet. Du må jo ønske det her og nå også. Du skriver at det er som å velge mellom to onder, men ser du ikke noe positivt i å få barn/ikke barn også? 

Anonymkode: fc73e...574

Det er positive og negative sider ved å få barn, og ved å være barnløs. 

Jeg får vel litt angst av å tenke på at jeg skal ha ansvar for noen i over 18 år, og må følge det opp og alltid være der. Gjøre de rette tingene, si de rette tingene, stå opp for meg selv og barnet mitt. 

Men jeg får også angst av å tenke den dagen jeg blir 50 og står der uten mann og barn.... Det kommer til å blir tungt psykisk... 

Anonymkode: bbcbf...48b

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (5 minutter siden):

Mitt råd er at du ikke får barn TS. Det finnes faktisk et tredje alternativ, at du får barn, ikke er glad i dem, er fortsatt ensom, blir bitter mot barna du ikke ville ha, og ødelegger dem.

Du har helt rett; får du barn blir det lite søvn i mange år. Det er konstante bekymringer, og hensyn å ta. Skal mak klare dette må man helst ønske barna og elske dem. Du har ingen forutsetning i at du vil gjøre det.

Er du ensom, så skaff en hund. 

Det tredje alternativet er ikke meg. Det kommer ikke til å skje. Det er vel heller angsten for å få barn og angsten for ikke å få barn. 

Anonymkode: bbcbf...48b

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det tredje alternativet er ikke meg. Det kommer ikke til å skje. Det er vel heller angsten for å få barn og angsten for ikke å få barn. 

Anonymkode: bbcbf...48b

Det vet du egentlig ikke noe om. Ingen vet med sikkerhet hva slags foreldre vi blir. Det som dog er sikkert er at om man ser på barn som en «onde» i livet så er det en ganske god indikator på at man ikke bør ha dem selv.

Det er heller ikke sant at du må ta et valg her og nå om å få egne barn. Du kan adoptere frem i tid, være fosterhjem/avlastningshjem. Plutselig har du blitt tante/onkel, eller du blir sammen med noen som allerede har barn. 
 

I vår del av verden har vi gode muligheter til å unnlate å få barn om vi ikke ønsker dem. En ting er å bli uønsket gradvid for så å bestemme seg å beholde barnet, omstille seg og gledes over babyen. Å bevisst få barn man ikke ønsker fordi man tror det skal forebygge egen ensomhet er virkelig ikke bra for hverken mor/far eller baby. Blir som de som får en ekstra unge fordi de tror det skal redde et havarert ekteskap. Du bruker et annet menneske sitt liv fordi du tror det vil fikse noe ødelagt i ditt eget. Helt feil! 

Det er ikke sånn at barnløs = ensomhet.

Å føle ensomhet er en følelse, ikke en fysisk tilstand.

Å være alene er ikke det samme som å være ensom, det finnes mange eksempler på mennesker som har følt seg ensom til tross for stor familie, og de som er alene men aldri føler seg ensom. 
 

[AnonymBruker]

Ikke få barn. Det er ikke for alle. Det virker heller ikke som du ønsker deg barn på noe som helst vis, og det er et fryktelig dårlig utgangspunkt. 

Anonymkode: df014...726

[Sunshineyellow]

Man burde være klar for å få barn, for de krever veldig mye. 

Du burde også tenke over om du har mulighet for hjelp & avlastning. 

Jeg syntes det er helt fantastisk med barn! Vil si jeg er ekstremt glad i barna mine, men man blir jo veldig sliten og. Når man leser på forumet her så virker jo det som om alt for mange angrer. Man må være forberedt på at livet endrer seg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er virkelig ikke to onder. Det å få barn er grusomt. Mister all frihet, all fleksibilitet. Det å ikke ha barn er det eneste riktige, det eneste «onde» med å ikke få barn er at man forestiller seg at de med barn har det så bra. Men de har det ikke bra. De går på konstant søvnunderskudd, er ulykkelige, overarbeidet, irriterte, miserable. Det er de uten barn som har skjønt det, som har forstått meningen med livet. 

Anonymkode: c15e7...788

Har du barn selv? 

Anonymkode: 3f140...7a1

[AnonymBruker]

Det å få barn er for de fleste et grunnleggende biologisk nedlagt ønske. Mine barn er ihvertfall uten tvil det som gir mitt liv mening ❤ 

Anonymkode: a3fb7...030

[Knirke]

Ensomhetsargumentet er fryktelig tynt, synes jeg... Det går fint an å skaffe seg venner uten å føde dem.

Det finnes dessuten massevis av ensomme mennesker som har barn. Barn som ikke gidder å ringe eller komme på besøk. 

[AnonymBruker]

Her på forumet er det noen gjengangere som vil skremme folk vekk fra å få barn. Nær familie og barn er en styrke i livet, rett og slett. Kom dere vekk fra skjermen og slutt å tenke så sutrete og negativt!

Anonymkode: a3fb7...030

[AnonymBruker]

Knirke skrev (2 minutter siden):

Ensomhetsargumentet er fryktelig tynt, synes jeg... Det går fint an å skaffe seg venner uten å føde dem.

Det finnes dessuten massevis av ensomme mennesker som har barn. Barn som ikke gidder å ringe eller komme på besøk. 

Jeg har jobba på sykehjem hele livet, og de med barn får i snitt svært mye mer besøk enn de uten. Selv om det selvfølgelig finnes unntak.

Anonymkode: a3fb7...030