Dere med søsken

[AnonymBruker]

Hvor er du på rangstigen i søskenflokken? 
Jeg har en storebror og ei storesøster. 
min bror er kongen, så kommer storesøster, og jeg er nederst. Mine foreldre håndterte ikke dette så bra i oppveksten og lot min bror få regjere og styre. Også min søster. Det er alltid noen i familien som blir den som blir hakket på.. jeg har vært hoggestabben. Spydige og sårende kommentarer. 
om jeg klaget til mamma unnskyldte hun de alltid. 
nå er vi voksne og rangstigen er der fortsatt. Min bror ord er «loven» nesten. Min søster er stille og sjenert og veldig rolig.. jeg er den som skravler og prater. For at min søster skal føle seg mer komfortabel kan mamma stikke det i meg.. «fælt så du prater.. taushet er gull» slik at min søster skal føle seg bedre. Hun trykker ned meg for å heve søsteren min. 
flere som har slike greier i familien? 
 

Anonymkode: f8967...a83

[AnonymBruker]

Jeg opplever ikke at vi har noen rangstige. Vi er fire søsken, men jeg har bare nær kontakt med den ene. Vi er veldig ulike personligheter og bor svært langt fra hverandre. De få gangene vi alle møtes, er det hyggelig - men ikke veldig nært. 

Anonymkode: 8a886...ca4

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? 

Jeg følte i tenårene at jeg bare var til bry og kunne ta livet av meg selv. Kun mine to eldre brødre som var viktig. 

Som voksen vet jeg at det ikke stemmer. Jeg har dessuten veldig godt forhold til en bror, mens en annen er narkoman og vi har knapt kontakt. 

Blant annet det at en bror endte med å bli narkoman var nok det som gjorde at jeg følte jeg ikke fikk nok oppmerksomhet. Jeg vet også at min bror som jeg følte fikk mye oppmerksomhet, opplevde at han var "dritten i midten" og ikke var viktig i familien. 

Poenget er: familiedynamikk er vanskelig. 

Anonymkode: adda2...aae

[AnonymBruker]

Vi er bare to søsken, meg og min eldre bror. Foreldrene våre var alltid flinke til å gjøre alt likt med oss, de var også flinke til å ta alenetid med hvert barn. Er i midten av 30-åra og har svært godt forhold til bror og foreldre. 

Anonymkode: e0e55...0f6

[AnonymBruker]

Nederst på rangstigen. Søsknene mine har valgt riktig ifølge mine foreldre, mens jeg er en taper. Jeg har valgt en annen vei en hele resten av min familie, og det forstår de ikke. De er nøye med å dra opp gammel dritt fra jeg var tenåring, snakke ned mine valg og stiller spørsmål ved alt jeg gjør. Ofte ønsker jeg å kutte kontakten helt, flytte bort. 

Anonymkode: 06a9f...635

[AnonymBruker]

Vi er to søstre, og er på samme nivå. Vår mor er kjempeopptatt av at alt skal være likt, og hennes mor igjen var likedan med henne og hennes søsken.

Søster og jeg er ganske jevne på både økonomi, utdannelse og alt. Hun er noen år eldre så er kommet lenger i livet, riktignok.

Anonymkode: f8bf5...d8f

[AnonymBruker]

Hadde ikke noe rangstige? Jeg har en storebror som er 2 år eldste, og en yngre bror som er 1,5år yngre (jeg er jente). Merket ikke noe av det i oppveksten hvertfall, annet enn at yngste var litt annen type enn oss andre to, og krevde litt mer oppfølging. Jeg og storebror var selvgående med det meste. I voksen alder er vi fortsatt jevnstilt vil jeg si. Jeg får noe mer hjelp i hverdagen da jeg er alene med to barn og bor 2min unna foreldrene mine, men de stiller og mye opp for de andre to. Vi er alle i samme fase i livet, alle har små barn. Vi er på ferier sammen og har det fint innad i familien.

Anonymkode: fc375...a08

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd at vi er annet enn like. Og at foreldrene våre gir like mye oppmerksomhet og kjærlighet til alle, og har tilpasset seg våre individuelle personligheter. Aldri om de hadde akseptert at den ene er nedlatende mot en av de andre. Og aldri om de ville fremhevet eller oppført seg annerledes mot den som har gjort det "best" når det gjelder karriere, familieforhold eller økonomi. 

Vi søsken er i dag "midt i livet" og har et godt og raust forhold oss i mellom. 

Anonymkode: 30932...c4f

[AnonymBruker]

Med årene har vi blitt likere og likere. Min lillebror spør meg om råd og jeg spør han om råd. 

Før var det mer han som kom til meg, men han har vokst mye mentalt de siste årene. Vi er godt voksne. Vokste sammen i halve tiden før vi selv flytta ut. 

Ingen av oss har kontakt med foreldrene våre (forskjellige fedre).

Anonymkode: 05ec3...d40

[AnonymBruker]

Jeg har to søsken og har ikke noen rangstige. Vi har litt ulike forhold med foreldrene våre pga alder og livssituasjon, men de behandler oss ganske likt. 
Mannen min har også to søsken og der er det en veldig tydelig rangstige, hvor mannen min er i midten. Yngste søskenet er øverst og eldste søskenet har kuttet kontakten med foreldrene på grunn av måten han ble behandlet på i oppveksten og senere. 

Anonymkode: b2ac8...b17

[AnonymBruker]

Har 1 søsken og føler ikke vi har noen rangstige. Foreldrene våre har vært veldig opptatt av at ting skal være likt mellom oss. Selvsagt vil det jo gjerne være litt forskjell på hvordan den eldste og yngste behandles av foreldrene, ubevisst, men dette var jo da vi var små, ikke noe av det nå i voksen alder. Svinger vel litt hvem av oss foreldrene våre liker best innimellom da, men det er vel naturlig😂

Anonymkode: c5c8d...c27

[AnonymBruker]

Jeg har en storebror og en lillesøster. Jeg er den med mest på stell, familie, barn m. m. Jeg er gift med barn, 16år sammen. Eier ikke og har ikke førerkort. Broren min er evig singel, søsteren min er gift med en dust som ikke jobber. 

Anonymkode: 7256d...ad6

[AnonymBruker]

Tror søskenrelasjoner har mye med oppvekst og gjøre og foreldrenes rolle. 
f esk. Jeg og min søster er nesten lik i alder, hun eldst. Hun skulle alltid sitte i framsetet i bilen. De gangene jeg satt meg foran fikk jeg klar beskjed om å pelle meg bak, og hun lagde drama. Mamma orket sikkert ikke styr, så hun ba meg også pelle meg bak. 
og slik ble det. 
Da tror søster at hun bestemmer og regjerer, de gangene jeg har satt ned foten får hun sjokk og blir rasende.. fordi hun alltid har fått det slik hun vil

Anonymkode: f8967...a83

[AnonymBruker]

Hvor er du fra TS? 
føler det er veldig vanlig i innvandrermiljø med slik rangering. 

Anonymkode: 9831d...559

[AnonymBruker]

Har to søsken, jeg er i midten. Føler vi er likestilte, på alle måter. Vi har blitt behandlet likt av foreldrene våre, med samme grenser osv. 

Anonymkode: 1552b...aab

[Lycka]

Har en tre år yngre bror. Føler ikke at vi har noen rangstige, men han ble nok dullet litt mer med fordi han var yngst. Nå i voksen alder er det selvfølgelig ikke sånn 😂

[AnonymBruker]

Full krise! Mine, dine, våre. Jeg er vel blant de heldige i den ene flokken, da jeg ligger midt på treet. I den andre vil jeg si jeg ligger nederst, andre vil nok si jeg ligger øverst. 
 

Det har gått greit i alle år fordi vi alle har vært flinke til og overse, la det skure, ikke stille spørsmål osv, men nå smalt det for litt siden fordi en stilte ett kritisk spørsmål og slikt tåler ikke skjøre familiebånd! Så, nå vet jeg ikke hva som skjer...  Men, det var på tide at noen sa noe! Man kan rett og slett ikke favorittserie en og rakke ned på en annen hele livet. Noen av ungene er blitt slik i tillegg, det er liksom ok å slenge med leppa og treffer du da den rette på den rette dagen er det dømt til og smelle.

Kommer aldri til å oppdra mine barn i nærheten likt! De skal få være som de er, med sine særheter, men drittkasting kan de holde for seg selv! 
 

Og en ting til. I min familie tør ingen ta ansvar. Ingen går inn og rydder opp, forsøke mekle, ta litt parti for å forsøke løse opp litt, stiller spørsmål, forsøker sette i gang en dialog, ikke noe. Alle bare trekker på skuldrene og ses i en begravelse og er høflige... Ikke mye hjertelig familie 🙄 For det har smelt i absolutt alle ledd i alle retninger i alle år og strategien er bare og unngå hverandre mest mulig. Hadde håpet det ikke skulle skje mine søsken og meg, men vips så sitter vi der. Det der skal ikke skje med mine barn 💪 Jeg skal dra de med meg til samtaleterapi hele gjengen heller enn den «høflige kalde tausheten» og drittkastingen! 

Anonymkode: 78a10...49e