Tør ikke be han flytte ut fordi jeg er redd for hva han kan finne på.

[AnonymBruker]

Jeg sitter i et dødt forhold. Mye krangling, null kommunikasjon og begge er misfornøyd hele tiden med den andre parten. Vi har et barn på halvannet år. 

For en stund siden byttet samboer jobb og ser nå nærmest ikke barnet, de få gangene han har fri så sover han bort halve dagen istedenfor å bruke tiden sin med barnet. Han har lovet å skjerpe seg der uten endring. Barnet er såklart derfor blitt mer avhengig av meg og viser ikke så mye interesse ovenfor far som da igjen gjør far sur på barnet. Får helt vondt av det. Vet han kan være en god pappa, når han har tid og lyst. 

Etter barnet ble født slet vi med sexlivet og uenigheter. Jeg gjorde alt fra dag en. Han skulle bare game osv. Jeg hadde mye smerter i underlivet etter fødsel, som varte i mange mnd. Ble bare mas fra hans side som ga meg null lyst på sex. (han runker ikke) dette ødela såklart en del. 

Tidlig i forholdet vårt reagerte han helt sinnsykt på enkelte ting som har gjort meg redd for hva han kan finne på. Han holdt også på å få meg til å kjøre av veien å dyttet meg rundt når jeg var gravid. (ja jeg burde gått allerede da.)

Nå går det bare dårligere å dårligere. Vi krangler mye. Jeg ble innlagt på sykehus før nyttår og blir nå utredet for alvorlig sykdom, men det driter han blankt i. Er tross alt han det er synd på. 

Jeg er så lei av å aldri få støtte og ha en samboer som ikke ser sitt eget barn. Men er så redd for hva han kan finne på for å straffe meg om jeg ber han dra. Jeg har blitt helt kald og følelsesløs av alt, klarer ikke engang å ta innover meg hva som kan skje om jeg får diagnosen jeg blir utredet for. Alt er bare buhu stakkars meg som ikke får game når jeg vil, sove så lenge jeg vil og som aldri får sex når han vil. Jeg orker ikke mer! 

Jeg trenger hjelp... Er familievernkontoret veien å gå? Kan jeg dra dit alene å få råd uten at han får vite noe? Føler jeg står helt alene i alt og det er forferdelig tungt. 

 

Anonymkode: f6d28...313

[AnonymBruker]

Ville tatt kontakt med krisesenter!

Anonymkode: e8a3c...d3b

[AnonymBruker]

Hva er det værste som kan skje? At han blir sur og dere krangler? Det hørest ut som om dere ikke passer sammen....

Anonymkode: 51350...086

[AnonymBruker]

Oppsøk familevernkontoret for råd. Du trenger ikke å si det til samboer. 

Anonymkode: aeff8...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det værste som kan skje? At han blir sur og dere krangler? Det hørest ut som om dere ikke passer sammen....

Anonymkode: 51350...086

Det værste som kan skje er at han tar med seg ungen å stikker av.. Han er norsk men kjenner folk i hele landet.. 

Ts

Anonymkode: f6d28...313

[AnonymBruker]

Jeg ville nok også tatt kontakt med familievernkontoret. Og høres jo ikke helt bra ut at du er redd for at han kan ta ungen å stikke av.

Har du noe familie i nærheten du og barnet kunne flyttet til noen dager?

Anonymkode: f15c5...785

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg sitter i et dødt forhold. Mye krangling, null kommunikasjon og begge er misfornøyd hele tiden med den andre parten. Vi har et barn på halvannet år. 

For en stund siden byttet samboer jobb og ser nå nærmest ikke barnet, de få gangene han har fri så sover han bort halve dagen istedenfor å bruke tiden sin med barnet. Han har lovet å skjerpe seg der uten endring. Barnet er såklart derfor blitt mer avhengig av meg og viser ikke så mye interesse ovenfor far som da igjen gjør far sur på barnet. Får helt vondt av det. Vet han kan være en god pappa, når han har tid og lyst. 

Etter barnet ble født slet vi med sexlivet og uenigheter. Jeg gjorde alt fra dag en. Han skulle bare game osv. Jeg hadde mye smerter i underlivet etter fødsel, som varte i mange mnd. Ble bare mas fra hans side som ga meg null lyst på sex. (han runker ikke) dette ødela såklart en del. 

Tidlig i forholdet vårt reagerte han helt sinnsykt på enkelte ting som har gjort meg redd for hva han kan finne på. Han holdt også på å få meg til å kjøre av veien å dyttet meg rundt når jeg var gravid. (ja jeg burde gått allerede da.)

Nå går det bare dårligere å dårligere. Vi krangler mye. Jeg ble innlagt på sykehus før nyttår og blir nå utredet for alvorlig sykdom, men det driter han blankt i. Er tross alt han det er synd på. 

Jeg er så lei av å aldri få støtte og ha en samboer som ikke ser sitt eget barn. Men er så redd for hva han kan finne på for å straffe meg om jeg ber han dra. Jeg har blitt helt kald og følelsesløs av alt, klarer ikke engang å ta innover meg hva som kan skje om jeg får diagnosen jeg blir utredet for. Alt er bare buhu stakkars meg som ikke får game når jeg vil, sove så lenge jeg vil og som aldri får sex når han vil. Jeg orker ikke mer! 

Jeg trenger hjelp... Er familievernkontoret veien å gå? Kan jeg dra dit alene å få råd uten at han får vite noe? Føler jeg står helt alene i alt og det er forferdelig tungt. 

 

Anonymkode: 

Med tanke på at du skriver at han reagerte sinnsykt på en del ting tidlig i forholdet deres, så visste du hvordan han var da du valgte å få barn med denne fyren. Likevel velger du å få barn med han. Da får du også stå for valget ditt og bli i forholdet selv om det ikke er bra.

Anonymkode: 3c6be...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Med tanke på at du skriver at han reagerte sinnsykt på en del ting tidlig i forholdet deres, så visste du hvordan han var da du valgte å få barn med denne fyren. Likevel velger du å få barn med han. Da får du også stå for valget ditt og bli i forholdet selv om det ikke er bra.

Neida, heldigvis er det ikke sånn ta man er dømt for resten av livet bare fordi man gjør et dårlig valg.

Anonymkode: 8dc59...7fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Med tanke på at du skriver at han reagerte sinnsykt på en del ting tidlig i forholdet deres, så visste du hvordan han var da du valgte å få barn med denne fyren. Likevel velger du å få barn med han. Da får du også stå for valget ditt og bli i forholdet selv om det ikke er bra.

Anonymkode: 3c6be...0a6

Er du helt koko? Ja, så har hun gjort en feil ved å bli i forholdet til nå, men det betyr ikke at hun ikke kan velge å gå fra ham nå!

Anonymkode: e5bf2...3f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Neida, heldigvis er det ikke sånn ta man er dømt for resten av livet bare fordi man gjør et dårlig valg.

Anonymkode: 8dc59...7fa

Nei, man er ikke det, men når hun har valgt å få barn med en slik tulling, til tross for MANGE røde flagg, så må man ta konsekvensen av det. Som man reder, ligger man.

Å jo, får man barn med noen, så velger man å måtte forholde seg til denne personen resten av livet

Anonymkode: 3c6be...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er du helt koko? Ja, så har hun gjort en feil ved å bli i forholdet til nå, men det betyr ikke at hun ikke kan velge å gå fra ham nå!

Anonymkode: e5bf2...3f4

Hun skulle gått før hun valgte å bli gravid med en sånn fyr

Anonymkode: 3c6be...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, man er ikke det, men når hun har valgt å få barn med en slik tulling, til tross for MANGE røde flagg, så må man ta konsekvensen av det. Som man reder, ligger man.

Å jo, får man barn med noen, så velger man å måtte forholde seg til denne personen resten av livet

Anonymkode: 3c6be...0a6

Du verden ... Hva slags svart tåke befinner du deg i ? 

Anonymkode: b30a3...64f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hva er det værste som kan skje? At han blir sur og dere krangler? Det hørest ut som om dere ikke passer sammen....

Anonymkode: 51350...086

Det verste som kan skje og det har allerede skjedd er at han er voldelig mot henne.

Anonymkode: 7a49b...d70

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, man er ikke det, men når hun har valgt å få barn med en slik tulling, til tross for MANGE røde flagg, så må man ta konsekvensen av det. Som man reder, ligger man.

Å jo, får man barn med noen, så velger man å måtte forholde seg til denne personen resten av livet

Anonymkode: 3c6be...0a6

 

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun skulle gått før hun valgte å bli gravid med en sånn fyr

Anonymkode: 3c6be...0a6

Hva i aller dager er poenget ditt? Skal hun snu tilbake tiden? 

Du må også forstå at dette også dreier seg om et barn, som er HELT uskyldig oppi det hele. 

Hi, kontakt familievernkontoret. Du kan ikke bli der, du er med på å utsette barnet for omsorgssvikt. Hva om hun blir vitne til at han dytter deg? 

Anonymkode: 5456c...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg sitter i et dødt forhold. Mye krangling, null kommunikasjon og begge er misfornøyd hele tiden med den andre parten. Vi har et barn på halvannet år. 

For en stund siden byttet samboer jobb og ser nå nærmest ikke barnet, de få gangene han har fri så sover han bort halve dagen istedenfor å bruke tiden sin med barnet. Han har lovet å skjerpe seg der uten endring. Barnet er såklart derfor blitt mer avhengig av meg og viser ikke så mye interesse ovenfor far som da igjen gjør far sur på barnet. Får helt vondt av det. Vet han kan være en god pappa, når han har tid og lyst. 

Etter barnet ble født slet vi med sexlivet og uenigheter. Jeg gjorde alt fra dag en. Han skulle bare game osv. Jeg hadde mye smerter i underlivet etter fødsel, som varte i mange mnd. Ble bare mas fra hans side som ga meg null lyst på sex. (han runker ikke) dette ødela såklart en del. 

Tidlig i forholdet vårt reagerte han helt sinnsykt på enkelte ting som har gjort meg redd for hva han kan finne på. Han holdt også på å få meg til å kjøre av veien å dyttet meg rundt når jeg var gravid. (ja jeg burde gått allerede da.)

Nå går det bare dårligere å dårligere. Vi krangler mye. Jeg ble innlagt på sykehus før nyttår og blir nå utredet for alvorlig sykdom, men det driter han blankt i. Er tross alt han det er synd på. 

Jeg er så lei av å aldri få støtte og ha en samboer som ikke ser sitt eget barn. Men er så redd for hva han kan finne på for å straffe meg om jeg ber han dra. Jeg har blitt helt kald og følelsesløs av alt, klarer ikke engang å ta innover meg hva som kan skje om jeg får diagnosen jeg blir utredet for. Alt er bare buhu stakkars meg som ikke får game når jeg vil, sove så lenge jeg vil og som aldri får sex når han vil. Jeg orker ikke mer! 

Jeg trenger hjelp... Er familievernkontoret veien å gå? Kan jeg dra dit alene å få råd uten at han får vite noe? Føler jeg står helt alene i alt og det er forferdelig tungt. 

 

Anonymkode: f6d28...313

Hvis du tar kontakt med fvk så får du gode råd. Tar du kontakt med krisesenter så får du beskjed om at dere blir meldt til bv om du drar tilbake til han. Om de er usikre på han som pappa kan han bli meldt av de uansett. 

Du bør planlegge i god tid, alliere deg med fvk og venner. Ha noen med deg, ha barnet hos noen andre, den dagen du gjør det slutt. Hold deg sterk og fortelle nøyaktig hvorfor du er helt ferdig. Ikke gi etter for tomme løfter. Si at om han truer deg så bor du på krisesenter frem til han har sluttet. Han bestemmer selv hva slags person han vil være, nå som det er slutt. 

Anonymkode: e336a...048

[AnonymBruker]

Er det noe spesielt han har gjort som tyder på at han kan stikke av med barnet? Husk at hvis han gjør det, så blir han fulltids alenepappa som da aldri vil få sovet lenge og game.

Anonymkode: 36ccf...58d

[Gjest Fnuggolina]

Med de to elementene du nevner så tenker jeg du bør snakke med krisesenteret om muligheter for midlertidig opphold der mens du leter etter ny bolig og får ordnet det økonomiske.

Ikke bare for din del, men også for å sikre deg gode argumenter om du skulle bli veldig syk og uten omsorgskapasitet.

Har du familie som kan stille opp om du blir sykere? 

Tror du at noen i familien din ville kunne vært der med deg når du skal hente ting (pluss barnevakt, enten venn eller familie)?

Jeg hadde iallefall selv forhørt meg meg krisesenter og familie ang mulighet for å bo der en stund.

Og jeg hadde holdt alt skjult.

Jeg hadde dratt uten at han visste det og orientert ham om det etterpå. 

Men, det kan bli rettssak ang samvær - og da er det lurt å ha dokumentert best mulig dette med at han prøvde ta livet ditt i bilen (det var jo det han gjorde) samt at han dyttet deg rundt. 

 

Endret 15. februar 2021 av Fnuggolina

[AnonymBruker]

Takk for gode svar, at jeg får noe kritikk er helt ok. De største røde flaggene kom først etter jeg var gravid og da var det allerede for sent. 

Jeg eier huset vi bor i så jeg har ikke så mange steder å gjøre av meg. Sykdommen jeg er under utredning for er alvorlig men jeg vil klare å ta meg av barnet fordet. Har også mye god hjelp i mamma, men har ingen mulighet å bo hos noen andre da de rett og slett ikke har plass. 

Han gir uttrykk for at han er dritt lei meg, så jeg håper egentlig at han pakker tingene sine å stikker selv en dag snart. Skal uansett snakke med fvk å få noe input av de. 

Han truet med å ta med seg barnet å stikke av under en krangel her forleden, og at han er så ustabil i humør og oppførsel. Men han er en som er flink og true med ting men sjelden gjør noe av det han truer med. Er bare redselen min for hva han kan finne på om han blir desperat nok.. 

Fnuggolina skrev (1 time siden):

Med de to elementene du nevner så tenker jeg du bør snakke med krisesenteret om muligheter for midlertidig opphold der mens du leter etter ny bolig og får ordnet det økonomiske.

Ikke bare for din del, men også for å sikre deg gode argumenter om du skulle bli veldig syk og uten omsorgskapasitet.

Har du familie som kan stille opp om du blir sykere? 

Tror du at noen i familien din ville kunne vært der med deg når du skal hente ting (pluss barnevakt, enten venn eller familie)?

Jeg hadde iallefall selv forhørt meg meg krisesenter og familie ang mulighet for å bo der en stund.

Og jeg hadde holdt alt skjult.

Jeg hadde dratt uten at han visste det og orientert ham om det etterpå. 

Men, det kan bli rettssak ang samvær - og da er det lurt å ha dokumentert best mulig dette med at han prøvde ta livet ditt i bilen (det var jo det han gjorde) samt at han dyttet deg rundt. 

 

Har ikke sagt noe om hva jeg tenker osv til han. Han bare vet jeg ikke har det noe bra sammen med han nå. Sånn har det forsåvidt vært en god stund nå. Har støtte i familie om jeg skulle trenge hjelp med barnet. 

Krisesenter er vel last resort for min del. Vil overhode ikke blande inn bv om jeg ikke må.. 

Ts

Anonymkode: f6d28...313

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Takk for gode svar, at jeg får noe kritikk er helt ok. De største røde flaggene kom først etter jeg var gravid og da var det allerede for sent. 

Jeg eier huset vi bor i så jeg har ikke så mange steder å gjøre av meg. Sykdommen jeg er under utredning for er alvorlig men jeg vil klare å ta meg av barnet fordet. Har også mye god hjelp i mamma, men har ingen mulighet å bo hos noen andre da de rett og slett ikke har plass. 

Han gir uttrykk for at han er dritt lei meg, så jeg håper egentlig at han pakker tingene sine å stikker selv en dag snart. Skal uansett snakke med fvk å få noe input av de. 

Han truet med å ta med seg barnet å stikke av under en krangel her forleden, og at han er så ustabil i humør og oppførsel. Men han er en som er flink og true med ting men sjelden gjør noe av det han truer med. Er bare redselen min for hva han kan finne på om han blir desperat nok.. 

Har ikke sagt noe om hva jeg tenker osv til han. Han bare vet jeg ikke har det noe bra sammen med han nå. Sånn har det forsåvidt vært en god stund nå. Har støtte i familie om jeg skulle trenge hjelp med barnet. 

Krisesenter er vel last resort for min del. Vil overhode ikke blande inn bv om jeg ikke må.. 

Ts

Anonymkode: f6d28...313

Om du eier huset tenker jeg du må alliere deg med familie/venner.

Få barnevakt til barnet når du skal overbringe beskjeden, og legg konfliktnivået så lavt du kan. 

Ikke gå inn i en krangel, bare begynn så rolig du kan og ikke dra frem noe «feil» ved ham.

Det vanlige er jo å bo sammen en periode mens den andre finner noe, men her tenker jeg du må se an humøret. 

Det er en litt kinkig situasjon, for han virker jo ustabil - og det er usunt for barnet å være oppi høyt konfliktnivå ved brudd.....

Har han familie han kan overnatte hos i nærheten? I så fall hadde jeg gitt ganske kort tid på å flytte fysisk ut. 

Husk å ta vare på alt skriftlig. 

Skriv ned alle trusler med dato osv så du dokumenterer det også. 

Jeg synes du bare skal hoppe i det. 

Om han setter seg ekstremt på bakbeina, truer osv må dere bare ringe politiet.

Du eier huset, og det er en stor fordel for deg.