Hvorfor er jeg en taper, mens mine søsken har suksess

[AnonymBruker]

Hei. Gutt 28 her, bor hjemme hos foreldrene i Møre og Romsdal, har ingen jobbb, ingen utdannelse og ingen dame. Jeg interesserer meg ikke for annet enn rock-musikk og TV serier. Jeg har studert i trondheim før, men gjorde bare dette for å få meg dame, men det fikk jeg ikke og jeg var helt håpløs på studiet. Søstrene mine gjør karriere som advokater i Oslo, broren min har suksess som finansmegler i Tyskland, men jeg er på en måte ikke kommet videre med livet mitt. Kompisene mine er alle sammen permitterte/ufrivillig single eller deltidsansatte i drittjobber som er pyton. Livet er så ubekrivelig vondt. Jeg har ødelagt alt, jeg vil ikke leve mere.

Anonymkode: 977ab...589

[AnonymBruker]

Du kan klare dette👍🏻 Hva har du studert? Kan du feks få enskinnebanen innen dette? Ta tak, flytt fra mor og far og få struktur på livet ditt. Gjør et forsøk, ikke bare tenk at dine søsken er så mye bedre enn det du er. Det skjer ikke noe før du starter😉

Anonymkode: 11ba8...a45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan klare dette👍🏻 Hva har du studert? Kan du feks få enskinnebanen innen dette? Ta tak, flytt fra mor og far og få struktur på livet ditt. Gjør et forsøk, ikke bare tenk at dine søsken er så mye bedre enn det du er. Det skjer ikke noe før du starter😉

Anonymkode: 11ba8...a45

Takk til autokorrektur🥴 *enskinnebanen = en jobb😆

Anonymkode: 11ba8...a45

[AnonymBruker]

Du er fremdeles ung, du kan få deg en utdannelse og jobb du vil trives i.  Jeg begynte i sykepleien da jeg var 36, har ikke angret!  Spar penger, søk på noe du har lyst til å gjøre, flytt ut fra mor og far og sett i gang! Det klarer du! 

Anonymkode: 2f80a...730

[AnonymBruker]

Søk på studieplass og begynn på en utdanning. Eller skaff deg en jobb som ikke krever utdanning. Det dummeste du kan gjøre er å sitte inne og synes synd på deg selv. 

Anonymkode: c2fbd...48f

[AnonymBruker]

jeg er 45 år og ufør. får ikke gjort noe ang jobb og inntekt. hvis du ikke er syk, få fingen ut. du trenger ikke utdanne deg til advokat eller finansmegler.

vet du, mange jobber på butikk selv om de har høyere utdannelse-fordi de liker det! med høy lønn følger ofte mye ansvar, som fort blir til stress og søvnløse netter. ikke sikkert dine søsken har et godt liv til tross for fine utdannelser. begynn med å slutt å misunne dem du. skap deg ditt eget liv.

Anonymkode: b0e94...c1b

[Hengebuksvinet]

Søsteren min gikk og følte på det samme. Hun åpnet seg en dag, da hun var så frustrert over at jeg hadde sånn flaks. (Som hadde utdannelse med gode karakterer, fast jobb og stabil partner). Hun klarte heldigvis å snu hodet sitt. Begynte på en utdannelse etter hun ble voksen, og har fått ting på plass. Innså at jobben med toppintekt og minimal innsats ikke var så lett å få.

Du kan også klare dette. Begynn i dag, med å se etter muligheter. Hva kan du gjøre? Hva har du lyst å gjøre? For å få det litt bedre. Kompiser i samme situasjon kan være en hindring. De forsterker følelsen av at dette ligger utenfor din kontroll.

Endret 14. februar 2021 av SS

[TheTrollHunter]

Hvor mange trolletråder klarer du å produsere på en dag? 

[AnonymBruker]

Problemet er at du sammenligner deg med andre. Du må fokusere innover på deg selv. Kun da kan du få suksess i livet. 
Finn et yrke/utdanning som passer deg. Du vil få venner i dette miljø og siden hen dame, når du er fornøyd med livssituasjonen din.
Men du blir nødt til å gjøre noe, og du må ha fokus på å fullføre. Karriere og god jobb er ikke noe man får servert på et sølvfat. Stram deg opp, kjemp for det du vil oppnå og du vil klare det.

Anonymkode: adb5e...486

[AnonymBruker]

TheTrollHunter skrev (Akkurat nå):

Hvor mange trolletråder klarer du å produsere på en dag? 

Du, nå undergraver du din egen rolle her. Må ikke rope ulv for ofte vet du.

Anonymkode: 2e763...e71

[_popcorn_]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

_popcorn_, mod