Er det mulig med gjenforening etter samlivsbrudd med barn?

[violamay]

Hei.

Jeg har de siste 3-4 månedene gått gjennom en sorgprosess på nytt etter samlivsbruddet mellom meg og barnefar. Vi flyttet fra hverandre for litt over to år siden etter to barn og 13 år sammen. Vi er begge 38 år.
Det skal sies at det var jeg som tok initiativet til bruddet, etter flere år med strev i vår kommunikasjon sammen. Vi hadde kjørt oss helt fast i et spor som var veldig vi dt både for meg og han. På den tiden så jeg ingen annen utvei enn at det måtte bli et brudd. Han var forsåvidt enig i bruddet (siden han ikke protesterte). Men egentlig var ikke brudd noe jeg ønsket, men følte at jeg måtte for min egen del, da han ikke ville gå i parterapi.

I løpet av det siste halve året har jeg gradvis sett han med helt nye øyne. Jeg har sett den mannen jeg forelsket meg i og kjenner at følelsene mine ovenfor han vokser og vokser. Jeg har forstått at følelsene for den man lever sammen med kan variere gjennom livet, men dypt inni meg selv ligger kjærligheten til han og viljen til å elske han igjen.

Jeg sitter daglig å grubler på dette, skal jeg si noe til han, isåfall hva? Jeg er kjemperedd for å bli avvist. Tanken på at han sammen med noen andre er så vond. Jeg vet at han har truffet noen her og der, men ikke at han har kjæreste. Jeg ønsker så inderlig at vi skal finne tilbake til hverandre, men vet ikke hva jeg skal si til han. 

Noen som har vært i lignende situasjon og kan komme med noen gode råd og tips for hvordan jeg kan håndtere dette? Vil gjerne høre hvordan dere eventuelt kom sammen igjen og hvordan dere som ikke kom sammen igjen taklet det.

 

[AnonymBruker]

Hva ville i så fall ha forandret seg i runde 2? Hva med kommunikasjonsproblemene som plagde dere i flere år? Noe av grunnen til at du savner ham nå, er jo nettopp at du på avstand kun ser hans gode egenskaper og tiltrekningskraft. Livet sammen i hverdagen er noe annet, som du jo har erfart.

Det er så klart en del ekser med barn som har blitt sammen igjen, og det er både suksesshistorier og mindre heldige historier. Hva som er mulig mellom dere to, kan bare dere vite. Alt avhenger av at begge har vokst og reflektert, er dønn ærlige med hverandre om hva som kreves i runde 2, hvordan man skal få det bedre sammen, og at man bruker veldig god tid i denne prosessen. Ikke ripper opp igjen i barnas sår og gir dem lovnader for ingenting. 

Det første steget her er å tørre å snakke med mannen. Fortelle at du savner ham, og ikke har kommet over ham. Ta det derfra. Du bør nok ikke vente for lenge - to år har allerede gått, og de fleste går videre på et tidspunkt. Etter en viss tid er det liksom "point of no return" hvor det å vende tilbake ikke føles aktuelt, man har bearbeidet alt og er mer fokusert på sin egen vei framover. Så det gjelder å huke tak i ham før han forsvinner for godt. 

Anonymkode: 6d336...06e

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? 
Jeg ville ikke under noen omstendigheter blitt sammen med eksmannen igjen. Og dette er pga barna. Jeg vet at de ville gått med en konstant frykt for at vi skulle gå fra hverandre igjen, og enhver liten diskusjon ville ha vært fryktelig for de. 
Et samlivsbrudd bør nesten være gjennomtenkt i forkant.

Anonymkode: dd2d1...860