Ble jeg mishandlet som barn, eller? Veien videre..

[AnonymBruker]

Dette er noe av det jeg husker og har skrevet i dagbøker. Skal muligens gå rettens vei og har sendt dette til advokat som noe av det jeg husker, men vet ikke om det er nok, fordi mine foreldre har alltid bagatellisert og min far mener vi har vært bortskjemte! Har fått barn selv, og har tatt avstand fra far og mor nå. Har litt med mor å gjøre, men skal vitne i rettsak grunnet diverse men også for å fortelle hvordan relasjonen hjemme var hjemme. 

Hendelse jul hjemme: Har vært vitne til vold en påske da jeg var ca 12 år gammel, og søsken 14 år. Det tas forbehold om at jeg har fortrengt mye av dette, men jeg har snakket om hendelsen med psykolog flere ganger. 

Festing og høy musikk: 

Lite hensyn til at vi var barn og trengte ro og fred. Våknet flere ganger av fest og støy. Veldig høy lyd av musikk, og mange fulle folk som var på besøk. En gang kom en mann inne på soverommet mitt da jeg lå å sov. Ingenting skjedde. Jeg ble redd og begynte å låse soverommet mitt i ettertid. Gikk på stuen og der masse folk og mor og far festet. 
 

Vi hadde en søskenkrangel som normale søsken, og bror hadde kalt far for feit eller noe. Far hadde blitt så sint at han hadde slått til bror i ansiktet rett foran meg med flat hånd tror jeg, og bror begynte å blø i fra pannen. Jeg ble veldig redd, og bror ble veldig redd. Far dro deretter bror med seg opp etter seg opp trappen hjemme i stua på vei opp mot badet der mor lå i badekaret og badet seg. Jeg sprang etter og var redd. Far skrek og ropte og dro bror etter seg og når han kom inn på badet sa han: «se hva som skjer når sønnen din er frekk i kjeften i mot meg», og da hadde mor sett litt forskrekket ut men hun hadde sagt at ja slik skjer.. Jeg ble så redd og satt ut at jeg sprang ut av huset for å hente hjelp. Jeg løp ut uten sko og det var kaldt og snø ute. Jeg ringte på døren til naboen rett over huset, men de var ikke hjemme. Så ringte jeg på huset det et vennepar av foreldrene mine bodde men de åpnet ikke. Jeg var redd og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg dro tilbake til huset og da kom far ut og han forsto ikke hvorfor jeg var så redd og han smilte til meg. Han latet som ingenting hadde skjedd, og jeg sa at han ikke måtte slå bror og han sa at det hadde han ikke gjort. Etterpå tok far med meg på butikken der jeg fikk godteri. Mor var vitne til noe av hendelen og hun godtok på en måte at far hadde utsatt bror for vold. Eller så var hun ikke sterk nok til å si ifra at dette ikke var ok.. Ikke vet jeg.... 

 

Hendelse nyttårsaften: 

Våknet midt på natten av bråk og krangling mellom mor og far. Hadde overnattingsbesøk og besøket reagerte også veldig på dette. Far ropte og hylte til mor, og mor var hysterisk tilbake. Far sprang etter mor rundt stuebordet, og når jeg kom ut i stuen ble jeg så sint og trist på en gang at jeg prøvde å beskytte moren min ved å stå over henne. Far hadde visst klappet til henne i hode med flat hånd eller noe, og hadde vært veldig truende og mor hadde falt og det var mye styr. Jeg prøvde å få mor til å gå ut av situasjonen men hun valgte heller å lage mer styr ved å ikke ta hensyn til at jeg sto der. Jeg ble så redd at jeg frosset til. Jeg ba besøket mitt om å dra, og besøket sprang hjem og var helt fortvilt fordi han ble også redd. Det hele endte med at jeg dro innom en venn og overnattet. 

 

Husbråk og krangling: Søsken skulle ha blitt så redd for for at søsken hoppet ned fra vinduet fra andre etasje hjemme fra soverommet. Far hadde hamret på døren til rommet hans og sagt at han skulle ta han. Usikker på hva grunnen var, men det var vel at søsken ikke hadde møtt opp på skolen eller noe på en stund.

 

Mor hadde klasket til meg i ansiktet over nesen med flat hånd da jeg lå i sofaen slik at jeg begynte å blø mengder med neseblod. Grunnen var at far snakket i telefonen og jeg måtte være stille. Jeg begynte å blå masse neseblod og far sa ordrett at dette var bra gjort av mor. Dette var forferdelig opplevelse for meg og jeg husker godt for nedverdigende dette var. Neste dag hadde mor hentet meg på skolen da hun hadde dårlig samvittighet, og hun latet som ingenting.

 

Husbråk igjen:

Usikker på eksakt når, men det var styr og alkohol i bilde.  De kom hjem å begynte å krangle! Mor hadde kommet inn på soverommet mitt hysterisk mens jeg lå å sov da far kom springende etter. Jeg ble redd igjen, og ante ikke hva som hadde skjedd denne gangen. Jeg husker ikke så mye fra denne episoden annet enn at jeg sprang oppe på loftet og ringte politiet. Det hamret på døren inne på badet og fikk beskjed om at det var ingen vits å ringe etter hjelp. Politiet kom etter kort tid og ting roet seg. Jeg ble hentet av barnevernsvakten men barnevernet valgte å ikke gå opp å snakke med far fordi de mente han var for sint. Mor var enten hjemme, eller så var hun med til barnevernsvakten. 

 

Psykisk vold: 

Har fått høre at jeg er ingenting i en diskusjon og at jeg ikke klarer noe som helst. At jeg er mindre smart og et problem. Ble så langt nede at jeg måtte få hjelp en gang. Fikk aldri penger, utstyr til skole og fritid annet enn brukt og gammelt vræl men det holdte bra nok for meg. Ble mobbet på barneskolen da jeg hadde gamle skøyter og gamle uteklær.

 

 

Voldsepisode hjemme hos familiemedlem: 

Hadde vært krangling og vold hjemme hos en slektning av meg. Mor har forklart at hun ble slått av noen i slekten og far hadde tatt tak i hode hennes og slått det ned mot gulvet. Har fortalt i ettertid at far ikke slo henne. Har forandret historie etter at det ble snakk om rettsak. (Mor sier far aldri har slått henne nå)..

 

Ifølge far er dette normalt og han mener vi har hatt det trygt og fint. Har ser heller ikke at han har et problem. Har alltid tenkt at flere hadde det slik helt til jeg ble litt gamlere. Hans sinne har vært en utfordring. Far har også snakket om å gjøre oss arveløse fordi vi jeg velger å gå imot han med dette. Mor snakker jeg minimalt med og hun har ikke vært tilstede for mine barn så langt annet enn å prate om sine problemer. 
 

Har aldri snakket med noen venner eller noen om dette! Bare først nå en advokat som har fått vite det. Men tenker at det kanskje er lurt å bare la dette gå..

Anonymkode: 8c430...27a

[AnonymBruker]

Du kan gå til psykolog. Noe mer får du ikke gjort. 

Anonymkode: 2da6b...91b

[Belima]

Hva skal du oppnå med en rettsak? Det kommer ikke fram av innlegget ditt.

[enkefru]

Nei, ville ikke kalt noe av det du skriver som mishandel. 
Mye som ikke var bra her, men det.... 

[AnonymBruker]

Far burde få hjelp med sinnemestring. 

Ut over det ser jeg ikke at dette er straffbart. Klandreverdig, ja. Men ikke straffbart. Særlig ikke hvis mor ikke innrømmer å bli slått. 

Hva med å snakke med søsken om dette? Minner kan bli endret, og det kan føles godt å ha noen du kan snakke med som har en felles forståelse av hva som skjedde. 

Anonymkode: 55242...9d8

[AnonymBruker]

Ts her! Glemte helt å skrive. 

Er en sak mellom foreldrene mine, og de  er grove hendelser som har skjedd mellom de rent juridisk som jeg ikke ønsker å detaljere. For at moren min skal få forståelse er retten interessert i hvordan min far har vært og oppført seg mot oss og henne oppgjennom livet. Har derfor blitt dratt inn på teppet og fått beskjed om å vitne av min mors advokat. Har etter mye om og men sagt med ja til å vitne. 
 

Far har tatt fra henne penger og diverse,  hun har fortalt sin advokat om psykisk mishandling og advokaten ønsket et liste fra meg med hendelser jeg husker fra barndommen med psykisk eller også fysisk vold og derfor skrev jeg opp dette, da det sto i dagboken min. Far har nye kone, og prøver å komme seg vekk med mor sine penger osv. 
 

Jeg gjør dette for å hjelpe mor, men også for å hjelpe meg og mine søsken til å bli trodd. Mulig vi får erstatning eller noe, men først og fremst får mor pengene hun har krav på. 

Anonymkode: 8c430...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette er noe av det jeg husker og har skrevet i dagbøker. Skal muligens gå rettens vei og har sendt dette til advokat som noe av det jeg husker, men vet ikke om det er nok, fordi mine foreldre har alltid bagatellisert og min far mener vi har vært bortskjemte! Har fått barn selv, og har tatt avstand fra far og mor nå. Har litt med mor å gjøre, men skal vitne i rettsak grunnet diverse men også for å fortelle hvordan relasjonen hjemme var hjemme. 

Hendelse jul hjemme: Har vært vitne til vold en påske da jeg var ca 12 år gammel, og søsken 14 år. Det tas forbehold om at jeg har fortrengt mye av dette, men jeg har snakket om hendelsen med psykolog flere ganger. 

Festing og høy musikk: 

Lite hensyn til at vi var barn og trengte ro og fred. Våknet flere ganger av fest og støy. Veldig høy lyd av musikk, og mange fulle folk som var på besøk. En gang kom en mann inne på soverommet mitt da jeg lå å sov. Ingenting skjedde. Jeg ble redd og begynte å låse soverommet mitt i ettertid. Gikk på stuen og der masse folk og mor og far festet. 
 

Vi hadde en søskenkrangel som normale søsken, og bror hadde kalt far for feit eller noe. Far hadde blitt så sint at han hadde slått til bror i ansiktet rett foran meg med flat hånd tror jeg, og bror begynte å blø i fra pannen. Jeg ble veldig redd, og bror ble veldig redd. Far dro deretter bror med seg opp etter seg opp trappen hjemme i stua på vei opp mot badet der mor lå i badekaret og badet seg. Jeg sprang etter og var redd. Far skrek og ropte og dro bror etter seg og når han kom inn på badet sa han: «se hva som skjer når sønnen din er frekk i kjeften i mot meg», og da hadde mor sett litt forskrekket ut men hun hadde sagt at ja slik skjer.. Jeg ble så redd og satt ut at jeg sprang ut av huset for å hente hjelp. Jeg løp ut uten sko og det var kaldt og snø ute. Jeg ringte på døren til naboen rett over huset, men de var ikke hjemme. Så ringte jeg på huset det et vennepar av foreldrene mine bodde men de åpnet ikke. Jeg var redd og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg dro tilbake til huset og da kom far ut og han forsto ikke hvorfor jeg var så redd og han smilte til meg. Han latet som ingenting hadde skjedd, og jeg sa at han ikke måtte slå bror og han sa at det hadde han ikke gjort. Etterpå tok far med meg på butikken der jeg fikk godteri. Mor var vitne til noe av hendelen og hun godtok på en måte at far hadde utsatt bror for vold. Eller så var hun ikke sterk nok til å si ifra at dette ikke var ok.. Ikke vet jeg.... 

 

Hendelse nyttårsaften: 

Våknet midt på natten av bråk og krangling mellom mor og far. Hadde overnattingsbesøk og besøket reagerte også veldig på dette. Far ropte og hylte til mor, og mor var hysterisk tilbake. Far sprang etter mor rundt stuebordet, og når jeg kom ut i stuen ble jeg så sint og trist på en gang at jeg prøvde å beskytte moren min ved å stå over henne. Far hadde visst klappet til henne i hode med flat hånd eller noe, og hadde vært veldig truende og mor hadde falt og det var mye styr. Jeg prøvde å få mor til å gå ut av situasjonen men hun valgte heller å lage mer styr ved å ikke ta hensyn til at jeg sto der. Jeg ble så redd at jeg frosset til. Jeg ba besøket mitt om å dra, og besøket sprang hjem og var helt fortvilt fordi han ble også redd. Det hele endte med at jeg dro innom en venn og overnattet. 

 

Husbråk og krangling: Søsken skulle ha blitt så redd for for at søsken hoppet ned fra vinduet fra andre etasje hjemme fra soverommet. Far hadde hamret på døren til rommet hans og sagt at han skulle ta han. Usikker på hva grunnen var, men det var vel at søsken ikke hadde møtt opp på skolen eller noe på en stund.

 

Mor hadde klasket til meg i ansiktet over nesen med flat hånd da jeg lå i sofaen slik at jeg begynte å blø mengder med neseblod. Grunnen var at far snakket i telefonen og jeg måtte være stille. Jeg begynte å blå masse neseblod og far sa ordrett at dette var bra gjort av mor. Dette var forferdelig opplevelse for meg og jeg husker godt for nedverdigende dette var. Neste dag hadde mor hentet meg på skolen da hun hadde dårlig samvittighet, og hun latet som ingenting.

 

Husbråk igjen:

Usikker på eksakt når, men det var styr og alkohol i bilde.  De kom hjem å begynte å krangle! Mor hadde kommet inn på soverommet mitt hysterisk mens jeg lå å sov da far kom springende etter. Jeg ble redd igjen, og ante ikke hva som hadde skjedd denne gangen. Jeg husker ikke så mye fra denne episoden annet enn at jeg sprang oppe på loftet og ringte politiet. Det hamret på døren inne på badet og fikk beskjed om at det var ingen vits å ringe etter hjelp. Politiet kom etter kort tid og ting roet seg. Jeg ble hentet av barnevernsvakten men barnevernet valgte å ikke gå opp å snakke med far fordi de mente han var for sint. Mor var enten hjemme, eller så var hun med til barnevernsvakten. 

 

Psykisk vold: 

Har fått høre at jeg er ingenting i en diskusjon og at jeg ikke klarer noe som helst. At jeg er mindre smart og et problem. Ble så langt nede at jeg måtte få hjelp en gang. Fikk aldri penger, utstyr til skole og fritid annet enn brukt og gammelt vræl men det holdte bra nok for meg. Ble mobbet på barneskolen da jeg hadde gamle skøyter og gamle uteklær.

 

 

Voldsepisode hjemme hos familiemedlem: 

Hadde vært krangling og vold hjemme hos en slektning av meg. Mor har forklart at hun ble slått av noen i slekten og far hadde tatt tak i hode hennes og slått det ned mot gulvet. Har fortalt i ettertid at far ikke slo henne. Har forandret historie etter at det ble snakk om rettsak. (Mor sier far aldri har slått henne nå)..

 

Ifølge far er dette normalt og han mener vi har hatt det trygt og fint. Har ser heller ikke at han har et problem. Har alltid tenkt at flere hadde det slik helt til jeg ble litt gamlere. Hans sinne har vært en utfordring. Far har også snakket om å gjøre oss arveløse fordi vi jeg velger å gå imot han med dette. Mor snakker jeg minimalt med og hun har ikke vært tilstede for mine barn så langt annet enn å prate om sine problemer. 
 

Har aldri snakket med noen venner eller noen om dette! Bare først nå en advokat som har fått vite det. Men tenker at det kanskje er lurt å bare la dette gå..

Anonymkode: 8c430...27a

Det må du snakke med psykologen om

Anonymkode: 63ce6...8ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det må du snakke med psykologen om

Anonymkode: 63ce6...8ff

Har snakket med psykolog om noe. Men retten ønsker at jeg vitner om volden jeg opplevde hjemme. 
 

Det er snakk om erstatning og eventuelt penger som mor får tilbake som er tatt ifra henne. 
 

Jeg har klart meg bra i livet og har det bra. Men synes det er litt ekkelt å stå foran en dommer og en tingrett å fortelle dette. Har mest lyst å si nei fordi jeg har gått videre, men advokaten til mor mener jeg bør vitne og fortelle dette. 

Anonymkode: 8c430...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Far burde få hjelp med sinnemestring. 

Ut over det ser jeg ikke at dette er straffbart. Klandreverdig, ja. Men ikke straffbart. Særlig ikke hvis mor ikke innrømmer å bli slått. 

Hva med å snakke med søsken om dette? Minner kan bli endret, og det kan føles godt å ha noen du kan snakke med som har en felles forståelse av hva som skjedde. 

Anonymkode: 55242...9d8

Søsken husker det samme og har lagt det bak seg. Men ønsker ikke å vitne. Derfor er det bare jeg som kan «vitne» igjen.

Mor har blitt slått, men tør ikke å innrømme det. Bror har blitt slått flere ganger og har innrømmet det skriftlig! 

Anonymkode: 8c430...27a

[AnonymBruker]

Belima skrev (10 minutter siden):

Hva skal du oppnå med en rettsak? Det kommer ikke fram av innlegget ditt.

Ts her! Glemte helt å skrive. 

Er en sak mellom foreldrene mine, og det er grove hendelser som har skjedd mellom de rent juridisk som jeg ikke ønsker å detaljere. For at moren min skal få forståelse er retten interessert i hvordan min far har vært og oppført seg mot oss og henne oppgjennom livet. Har derfor blitt dratt inn på teppet og fått beskjed om å vitne av min mors advokat. Har etter mye om og men sagt med ja til å vitne. 

Far har tatt fra henne penger og diverse,  hun har fortalt sin advokat om psykisk mishandling og advokaten ønsket et liste fra meg med hendelser jeg husker fra barndommen med psykisk eller også fysisk vold og derfor skrev jeg opp dette, da det sto i dagboken min. Far har nye kone, og prøver å komme seg vekk med mor sine penger osv.

Jeg gjør dette for å hjelpe mor, men også for å hjelpe meg og mine søsken til å bli trodd. Mulig vi får erstatning eller noe, men først og fremst får mor pengene hun har krav på. 

Anonymkode: 8c430...27a

[AnonymBruker]

Fjugur skrev (9 minutter siden):

Nei, ville ikke kalt noe av det du skriver som mishandel. 
Mye som ikke var bra her, men det.... 

Ts her! Glemte helt å skrive. 

Er en sak mellom foreldrene mine, og de  er grove hendelser som har skjedd mellom de rent juridisk som jeg ikke ønsker å detaljere. For at moren min skal få forståelse er retten interessert i hvordan min far har vært og oppført seg mot oss og henne oppgjennom livet. Har derfor blitt dratt inn på teppet og fått beskjed om å vitne av min mors advokat. Har etter mye om og men sagt med ja til å vitne. 

Far har tatt fra henne penger og diverse,  hun har fortalt sin advokat om psykisk mishandling og advokaten ønsket et liste fra meg med hendelser jeg husker fra barndommen med psykisk eller også fysisk vold og derfor skrev jeg opp dette, da det sto i dagboken min. Far har nye kone, og prøver å komme seg vekk med mor sine penger osv. 

Jeg gjør dette for å hjelpe mor, men også for å hjelpe meg og mine søsken til å bli trodd. Mulig vi får erstatning eller noe, men først og fremst får mor pengene hun har krav på. 

Anonymkode: 8c430...27a

[Måndagsbarn]

Beklager, mente ikke engang å svare i tråden din TS! unnskyld- ønsker deg alt godt!

Endret 14. februar 2021 av Måndagsbarn

[AnonymBruker]

Men omsorgssvikt har jeg vel blitt utsatt for.. Kan ikke forstå annet! Et vel ikke normalt at foreldre fester og drikker med små barn i huset samt krangler slik at politiet kommer på døren.. 

Er vel ikle normalt å se at far slår søsken foran seg heller.. 

Anonymkode: 8c430...27a

[AnonymBruker]

Måndagsbarn skrev (1 minutt siden):

<aq

Ts her! Glemte helt å skrive. 

Er en sak mellom foreldrene mine, og det er grove hendelser som har skjedd mellom de rent juridisk som jeg ikke ønsker å detaljere. For at moren min skal få forståelse er retten interessert i hvordan min far har vært og oppført seg mot oss og henne oppgjennom livet. Har derfor blitt dratt inn på teppet og fått beskjed om å vitne av min mors advokat. Har etter mye om og men sagt med ja til å vitne.

Far har tatt fra henne penger og diverse etter samlivsbrudd da far har hatt en annen dame i mange år, og hun har fortalt sin advokat om psykisk mishandling og advokaten ønsket et liste fra meg med hendelser jeg husker fra barndommen med psykisk eller også fysisk vold og derfor skrev jeg opp dette, da det sto i dagboken min. Far har nye kone, og prøver å komme seg vekk med mor sine penger osv. 
 

Jeg gjør dette for å hjelpe mor, men også for å hjelpe meg og mine søsken til å bli trodd. Mulig vi får erstatning eller noe, men først og fremst får mor pengene hun har krav på. 

Anonymkode: 8c430...27a

[AnonymBruker]

...

Anonymkode: 8c430...27a

[AnonymBruker]

Fjugur skrev (35 minutter siden):

Nei, ville ikke kalt noe av det du skriver som mishandel. 
Mye som ikke var bra her, men det.... 

Grov fysisk og psykisk vold av omsorgspersoner i oppveksten defineres i aller høyeste grad som mishandling.

Anonymkode: d4b07...fda

[minister-mio]

Jeg føler med deg  det er ikke bra å vokse opp sånn, men jeg tror du er tjent med å la fortid være fortid og gå videre med livet ditt. Hvordan er egentlig dette relevant i en rettsak?

[Nymerïa]

Hvis du blir bedt om å vitne i en rettsak så får du bare stille opp og svare så sant som du klarer. Det er noe av greia med å leve i en rettstat. Det er ikke din jobb å skjerme faren din mot konsekvensen av handlingene hans. Og dommen for andre ta seg av. Bare hold deg til fakta.

Når det gjelder ditt eget forhold til foreldrene dine så tror jeg ikke du skal forvente noen forståelse. De har sullet seg inn i sin versjon om at de ikke har gjort noe galt. Jeg skjønner det hvis du innerst inne håper på en unnskyldning og at de blir de foreldrene du aldri fikk, men jeg tror ikke de har det i seg.

Det beste rådet jeg har å gi er å fortsette med minimalt kontakt og omgi deg med folk som vil deg vel og som er på din side.

[PM75]

Du må ikke vitne i rettssaken hvis du ikke ønsker det. Da bør i såfall advokaten prate igjennom ting med deg og vise hvorfor det vil være til nytte. Jeg kan ikke helt se at mor har vært noe bedre enn far i din familie, så jeg mener det viktigste du kan gjøre er å ta vare på deg selv, søsken og evt egen familie. 

[AnonymBruker]

Du beskriver helt klart omsorgssvikt. Jeg skjønner likevel ikke helt hvilken rettsprosess du tenker du vil inn i?

Terapi høres fornuftig ut dersom du sliter med det som skjedde. Gjerne også å dele med søsken, i og med at de tydeligvis har hatt lignende opplevelser. 

Anonymkode: c8aa5...a2e