Har fortsatt ikke sørget over dødsfall for 2 år siden

[AnonymBruker]

Min mormor døde for 2 år siden og jeg føler at jeg fortsatt ikke har sørget. Man hører jo at det ikke finnes noen gal eller rett måte å sørge på, men likevel føler jeg på at jeg gjør det feil... Noen som har noen gode råd?

Anonymkode: ee62b...bea

[AnonymBruker]

Alle sørger forskjellig som du sier. Dersom du føler du har behov for å få det mer ut så vil jeg anbefale å sette av litt tid til det. Tenk på gode minner, hvor mye du savner henne, kanskje du har noen gjenstander du kan se på? Se på bilder, kjenn på kjærligheten og savnet. La deg gråte om du trenger det. Dersom ikke så mye kommer opp så ikke stress  Er du en person som til vanlig kan streve med å kjenne etter, kan det å stoppe opp litt være til hjelp. Prøv å fokuser på hvordan følelser føles i kroppen og la de være der.

Anonymkode: 8eab7...2ac

[AnonymBruker]

Det er ikke bestandig det trenger å være så trist når noen dør heller. Kanskje heller en lettelse eller det bare føles naturlig pga høy alder. Det betyr ikke at du ikke var glad i henne.

Hadde ikke stressa noe med dette. Følelsene kommer hvis de kommer, du trenger ikke lete etter tristhet osv om det ikke er noe der.

Anonymkode: 3d9ea...de9

[AnonymBruker]

Jeg er litt usikker på hva du mener med sørget? Jeg har heller ikke sørget over mine besteforeldre, da de døde. De var gamle, og døde av naturlige årsaker. Jeg hadde ikke behov for å sørge, de har levd sine liv. Det kan selvsagt være trist når noen dør, og man aldri får se dem igjen, men ikke alle har behov for å sørge. Men er det slik at du har behov for å sørge? At du kjenner sorgen inni deg, men ikke får utløp for det? Da skjønner jeg at du syns det er problematisk. 

Anonymkode: 37d1d...245

[FlikkFlakk]

Alle sørger på forskjellig måte og du skal IKKE skamme deg over måten du sørger på. Stod dere hverandre nære? Hvordan har du sørget ved andres bortgang? Jeg er på den helt andre spekteret. Da mormor døde sørget jeg tungt og mørkt i 3år, jeg skal love deg at denne altoppslukende sorgen er ikke noe man vil og jeg klarte ikke å slutte eller "skjerpe" meg. Jeg er oppvokst i generasjonsbolig med mormor i annen etasje, så hun var en STOR del av livet mitt, da jeg flyttet ut var jeg hos hun minst to ganger i uken.

Stor klem til deg 🥰❤️

Endret 14. februar 2021 av FlikkFlakk

[AnonymBruker]

Jeg sørget heller ikke over noen av mine besteforeldres død selv om jeg var veldig knyttet til dem. 
det var selvsagt trist. Og jeg tenker ofte på dem. Men sorg- nei. 
Alle ble over 90 år og hadde levd sine liv. 
Farmor ønsket dessuten bare å dø de siste årene, så sånn sett var d godt å vite at hun hadde fått fred. 

Anonymkode: 9cac8...1ce