AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #1 Skrevet 14. februar 2021 Du som aldri skulle ha barn, men likevel av en eller annen grunn endte opp med å få det - Hva tenker du i dag? - Hvordan gikk det? - Angrer du? Anonymkode: c8156...d08
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #2 Skrevet 14. februar 2021 Jeg ombestemte meg, og har i dag en jente på snart 6 måneder. Hun er fantastisk, og jeg synes virkelig mitt liv har blitt beriket og alle de der flosklene man bruker til å beskrive det. Men tror også jeg kunne blitt lykkelig uten barn, det ville bare vært noe annet. Anonymkode: b5618...eb4 7
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #3 Skrevet 14. februar 2021 Jeg angrer ikke, men ville sannsynligvis vært lykkeligere uten barn. Når det er sagt, så er barna mine fortsatt små, så når de blir eldre og mer selvdrevne så har jeg tro på at jeg vil føle det enklere. Nå er de begge i barnehagealder og jeg blir veldig overveldet av at noen trenger meg «hele tiden» og at jeg må være på og i forkant. Jeg synes også leking er ekstremt kjedelig og gleder meg til vi kan gjøre ting jeg også synes er gøy sammen. Spille data- og brettspill. Trene. Ha mer avanserte samtaler. Lese bøker som var viktige for meg i ungdommen sammen. Nyte god mat, uten søling og krangling med søsken og jeg liker ikke sånn.. Anonymkode: 22ac3...750 28
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #4 Skrevet 14. februar 2021 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg angrer ikke, men ville sannsynligvis vært lykkeligere uten barn. Når det er sagt, så er barna mine fortsatt små, så når de blir eldre og mer selvdrevne så har jeg tro på at jeg vil føle det enklere. Nå er de begge i barnehagealder og jeg blir veldig overveldet av at noen trenger meg «hele tiden» og at jeg må være på og i forkant. Jeg synes også leking er ekstremt kjedelig og gleder meg til vi kan gjøre ting jeg også synes er gøy sammen. Spille data- og brettspill. Trene. Ha mer avanserte samtaler. Lese bøker som var viktige for meg i ungdommen sammen. Nyte god mat, uten søling og krangling med søsken og jeg liker ikke sånn.. Anonymkode: 22ac3...750 For å si det på en annen måte. Hvis jeg kunne trykke på en knapp nå og der ville gjort at barna aldri hadde blitt født, så ville jeg ikke gjort det. Hvis jeg plutselig våknet i morgen og tiden var skrudd tilbake til før jeg ble gravid første gang, men at jeg samtidig visste det jeg vet idag - så hadde jeg valgt å ikke få barn. Anonymkode: 22ac3...750 22
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #5 Skrevet 14. februar 2021 Angrer ikke, lever for barna mine (1 og 2 år) men hadde hatt ett like fint men annerledes liv uten! Men nå når de er her ville jeg aldri hatt det annerledes! ❤️ Anonymkode: 408f6...675
Scoops Skrevet 14. februar 2021 #6 Skrevet 14. februar 2021 Jeg er veldig glad for at jeg endte opp med barn allikavel ,angrer ikke og har heller aldri gjort det 2
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #7 Skrevet 14. februar 2021 Angrer ikke. Men for ett utpreget b-menneske, hadde det vært godt å sove lengre enn 7 på søndager... Anonymkode: 149cf...5fd 1
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #8 Skrevet 14. februar 2021 Jeg angrer absolutt ikke, å få barn var mye mer givende, koselig og fint enn jeg noen gang hadde forestilt meg. Eneste jeg angrer på er at vi ikke startet tidligere slik at vi kunne få mange barn. Anonymkode: 32c3c...d6d 6
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #9 Skrevet 14. februar 2021 25 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg angrer ikke, men ville sannsynligvis vært lykkeligere uten barn. Når det er sagt, så er barna mine fortsatt små, så når de blir eldre og mer selvdrevne så har jeg tro på at jeg vil føle det enklere. Nå er de begge i barnehagealder og jeg blir veldig overveldet av at noen trenger meg «hele tiden» og at jeg må være på og i forkant. Jeg synes også leking er ekstremt kjedelig og gleder meg til vi kan gjøre ting jeg også synes er gøy sammen. Spille data- og brettspill. Trene. Ha mer avanserte samtaler. Lese bøker som var viktige for meg i ungdommen sammen. Nyte god mat, uten søling og krangling med søsken og jeg liker ikke sånn.. Anonymkode: 22ac3...750 Som om jeg skulle skrevet det selv. Men enklere nå, yngste har blitt 8. klarte til og med å få 3 lol. Anonymkode: a67ac...272 2
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #10 Skrevet 14. februar 2021 Jeg angrer. Spesielt på hvem jeg fikk dem med. Hadde valgt bort barn hvis jeg hadde visst det jeg vet i dag. Anonymkode: ffc41...bb1 7
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #11 Skrevet 14. februar 2021 jeg angrer ikke. Kan ikke se for meg livet uten jenta vår nå. Skulle gjerne hatt en til, men vi har blitt for gamle. Anonymkode: 47439...d00 4
B87C Skrevet 14. februar 2021 #12 Skrevet 14. februar 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Du som aldri skulle ha barn, men likevel av en eller annen grunn endte opp med å få det - Hva tenker du i dag? - Hvordan gikk det? - Angrer du? Anonymkode: c8156...d08 At man aldri skal si aldri 😄😉 For min del så har jeg sagt siden jeg var barn at jeg skal aldri ha barn, men måtte bare treffe mannen jeg kunne tenke meg som far til mine barn først 😉 angrer ikke, tror ikke man kan angre i den forstand på barn, selvsagt kan man savne sitt "gamle" liv, men det tror jeg er helt naturlig og gjøre iblant 😊 1
B87C Skrevet 14. februar 2021 #13 Skrevet 14. februar 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg angrer ikke, men ville sannsynligvis vært lykkeligere uten barn. Når det er sagt, så er barna mine fortsatt små, så når de blir eldre og mer selvdrevne så har jeg tro på at jeg vil føle det enklere. Nå er de begge i barnehagealder og jeg blir veldig overveldet av at noen trenger meg «hele tiden» og at jeg må være på og i forkant. Jeg synes også leking er ekstremt kjedelig og gleder meg til vi kan gjøre ting jeg også synes er gøy sammen. Spille data- og brettspill. Trene. Ha mer avanserte samtaler. Lese bøker som var viktige for meg i ungdommen sammen. Nyte god mat, uten søling og krangling med søsken og jeg liker ikke sånn.. Anonymkode: 22ac3...750 Det blir mye bedre, små barn er mest arbeid og minst kos, (syns jeg) men de vokser fort, og brettspill og aktiviteter sammen blir kjekke og givende, 😊 1
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #14 Skrevet 14. februar 2021 B87C skrev (1 minutt siden): Det blir mye bedre, små barn er mest arbeid og minst kos, (syns jeg) men de vokser fort, og brettspill og aktiviteter sammen blir kjekke og givende, 😊 Personlig synes jeg tenåringer er 10 ganger verre enn baby og småbarn. 6-10 år er en ok alder da. Anonymkode: ffc41...bb1 2
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #15 Skrevet 14. februar 2021 Jeg ville aldri ha barn, ønsket å få sterilisering som 20-åring men ingen lege ville gjøre det. Så traff jeg mannen min da jeg var 28 og han var meget klar å bli pappa. Etter 4 år ga jeg etter og vi fikk et barn og hva skal jeg si? Beste som har hendt meg. Da ungen var liten var mannen ekstra mye engasjert, han er a-menneske og jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg måtte stå opp først. Lekte mye mer enn jeg på gulvet og fant alltid på noe. 4 år etter fikk vi nr 2, gikk også strålende. Jeg skal innrømme at det er mye mer stas nå at de er blitt store, eldste er tenåring. Anonymkode: bdfe1...465 2
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #16 Skrevet 14. februar 2021 Jeg ville jo aldri ha valgt bort barna mine, men hadde nok ikke valgt det samme livet dersom jeg ikke hadde noen å ta hensyn til.... Barna mine er det kjæreste jeg har og de har gitt/ gir meg mye glede, men det har også vært mye bekymringer (jeg har vært så redd for at noe skulle skje med dem). Nå er de unge voksne og bor for seg selv, og merker at jeg klarer å slappe av litt mer nå som jeg ikke har full oversikt. Høres kanskje rart ut, men sånn er det 😄 Anonymkode: 3b37b...d9a
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #17 Skrevet 14. februar 2021 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Personlig synes jeg tenåringer er 10 ganger verre enn baby og småbarn. 6-10 år er en ok alder da. Anonymkode: ffc41...bb1 Jeg er enig. Tenåringer er slitsomt! Anonymkode: e9e34...e62 1
Hengebuksvinet Skrevet 14. februar 2021 #18 Skrevet 14. februar 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg angrer ikke, men ville sannsynligvis vært lykkeligere uten barn. Når det er sagt, så er barna mine fortsatt små, så når de blir eldre og mer selvdrevne så har jeg tro på at jeg vil føle det enklere. Nå er de begge i barnehagealder og jeg blir veldig overveldet av at noen trenger meg «hele tiden» og at jeg må være på og i forkant. Jeg synes også leking er ekstremt kjedelig og gleder meg til vi kan gjøre ting jeg også synes er gøy sammen. Spille data- og brettspill. Trene. Ha mer avanserte samtaler. Lese bøker som var viktige for meg i ungdommen sammen. Nyte god mat, uten søling og krangling med søsken og jeg liker ikke sånn.. Anonymkode: 22ac3...750 Tror dessverre du må være forberedt på at det blir mer krevende. Det føles bra at barna vokser til, men husker barnehageperioden som den tiden da det var lite stress. Barna la seg tidlig og deltok ikke på noe organisert.
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #19 Skrevet 14. februar 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): For å si det på en annen måte. Hvis jeg kunne trykke på en knapp nå og der ville gjort at barna aldri hadde blitt født, så ville jeg ikke gjort det. Hvis jeg plutselig våknet i morgen og tiden var skrudd tilbake til før jeg ble gravid første gang, men at jeg samtidig visste det jeg vet idag - så hadde jeg valgt å ikke få barn. Anonymkode: 22ac3...750 Er det ikke litt tidlig å konkludere når barna enda er barnehagebarn? Dette er jo en veldig slitsom fase. Anonymkode: 92b68...2ea
AnonymBruker Skrevet 14. februar 2021 #20 Skrevet 14. februar 2021 Fikk først lyst på barn da jeg nærmet meg 30. Har fått to barn og aldri angret på det Elsker dem og de gir mye glede! Men det er viktig å ha en realistisk innstilling til det å ha barn. Anonymkode: 92b68...2ea
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå