Å lære baby å sove selv

[AnonymBruker]

Jeg har en baby på 12 uker som har vært veldig klistremerke fra dag 1. Har blitt ammet i søvn (og sovner ofte når han ammes på dagtid). Klikker i vinkel hvis vi legger han i bedsidecrib (skal helst ligge helt inntil meg i armkroken med bryst i munn) og skriker til han blir nesten blå og brekker seg selv om vi prøver å trøste ved siden av han. Samme skjer hvis han også ligger mellom oss. Nekter å sove alene uten bryst, men kan godta vogn av og til i 1-2 timer. Nekter å ta smokk. Prøvd masse forskjellig. 

Nå i det siste så kaver han så mye på kveldstid under amming. Virker som han kaver litt med magen eller sliter med å finne roen. Fekter med armer og sparker mye med beina mens han sutrer og griner. Han slutter hvis vi bærer han - men det er begrenset på hvor mye vi orker å bære rundt på han. Jeg har prøvd å legge han både tidligere og senere. Alltid i et mørkt rom hvor jeg gir han et måltid. Likevel så finner han ikke roen før jeg sovner selv mens han ligger inntil og "patter" uten å spise. Våkner fort hvis han mister brystet når han sovner. 

Føler at ingenting funker utenom at jeg må legge meg såpass tidlig med han for å unngå at han blir overtrøtt og bare la han ligge og patte hele natten, men blir seriøst gal av det også merker jeg. Sover dårlig og får vondt i ryggen av å ligge på samme side hele tiden. 

Så er spørsmålet.. Vil dette gi seg etterhvert eller må jeg starte med søvn trening (feks opp ned metoden) snart? Hvordan var det med deres babyer? Er det for tidlig å begynne med søvn trening nå? Og når slutter egentlig babyer å kave sånn med magen? Eller gjør jeg egentlig bare alt rett ved å amme han i søvn og må bare holde ut til han ikke trenger den nærheten mer? 🤷‍♀️

Hilsen trøtt førstegangsmamma

Anonymkode: c2ddc...81f

[AnonymBruker]

Bare 12 uker gammel lite knøtt enda. Dette ordner seg Ikke stress, ikke føl at du må "trene" på noe, men prøv gjerne å finn løsninger som fungerer, så du slipper å ha vondt og får sove. Hva med far/medmor? Er det også en trygg omsorgsperson for baby så du kan få en pause? Om ikke, kan det være et forhold å utvikle? Alt er lettere når man er to. 

Vi delte ganske 50-50 på baby fra starten og all ære til mødre som orker ta en større prosent! Søvn var et stort issue med vår første og ikke før hun var godt over 2 år sovnet hun av seg selv uten en lang seanse på kvelden, og vi føler oss ekstremt heldige nå og venter bare på at det skal skjære seg igjen. Hadde blitt sprø om jeg måtte deale med det alene, var ikke nok de få kveldene mannen var ute så jeg ikke fikk avlastning. 

Anonymkode: 30666...4e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Bare 12 uker gammel lite knøtt enda. Dette ordner seg Ikke stress, ikke føl at du må "trene" på noe, men prøv gjerne å finn løsninger som fungerer, så du slipper å ha vondt og får sove. Hva med far/medmor? Er det også en trygg omsorgsperson for baby så du kan få en pause? Om ikke, kan det være et forhold å utvikle? Alt er lettere når man er to. 

Vi delte ganske 50-50 på baby fra starten og all ære til mødre som orker ta en større prosent! Søvn var et stort issue med vår første og ikke før hun var godt over 2 år sovnet hun av seg selv uten en lang seanse på kvelden, og vi føler oss ekstremt heldige nå og venter bare på at det skal skjære seg igjen. Hadde blitt sprø om jeg måtte deale med det alene, var ikke nok de få kveldene mannen var ute så jeg ikke fikk avlastning. 

Anonymkode: 30666...4e2

Barnefar er borte mandag-fredag, så baby er ofte litt skeptisk når han først kommer hjem. Finner ikke så fort roen hos han før et par dager senere når han først drar. Så han avlaster litt mer på dagtid i helgene hvis jeg har behov for det. I tillegg skal han være borte i hele mars så blir lite avlastning da også. Så føler at jeg må bare ta det på strak arm og vente på bedre tider 🥴 Men merker jo at dette påvirker hvor aktiv jeg orker å være med baby på dagtid. Man blir jo litt zombie av det hele. TS

Anonymkode: c2ddc...81f

[AnonymBruker]

Min jente hadde masse behov for nærhet de første tre månedene (les om fjerde trimester, det ga mening for meg). Hatet vogn, og ville ikke ligge i ro på meg. Det eneste som fungerte var bæresele, og jeg gikk og gikk;) 5-6 timer hver dag minst. Om kvelden sovnet hun i bæreselen, og så lirket jeg henne over i senga hvor vi samsov. 

Så omkring 3 måneder var det som hun ikke ville sove inntil meg lenger, og bare kavet. La henne over i bedside’n, og der har hun sovet siden. Ved 4 måneder var vogn ok også. Og nå gidder hun ikke riktig bæreselen lenger heller (6 måneder). Men det var vel først ved 5 måneder jeg la henne for kvelden og ikke la meg samtidig. Men det var nok mest meg;)

Så mitt råd, gi babyen den nærheten han etterspør og prøv å slå deg til ro med at det blir bedre:) vet det er lettere sagt enn gjort altså. 

Anonymkode: 86286...d7e

[AnonymBruker]

Ved 7-8 mnd var mine babyer for å lære dette. Frem til det var de begge klistremerke i bæretøy . Har også en mann som er mye borte! Og var helt forferdelig men er nå i ettertid glad for all nærheten de Fikk og st jeg holdt ut tross fødselsdepresjon! Selvom du rr lei nå så er det verdt det når de blir eldre og det er over og de blir trygge gode barn

Anonymkode: 889ce...56c

[IkkeStudentLenger]

Legger meg samtidig med henne fortsatt, og gjort det siden fødsel. Hun er 4 måneder nå. Håper etterhvert jeg skal kunne ha et par timer med mannen på kvelden, men for øyeblikket legger jeg meg kl 19.

[AnonymBruker]

Det enkle svaret er at det gir seg, og kanskje snart også, der er babyer forskjellige. Vi sluttet med samsoving i vår seng rundt 3 mnd, da var det ok med bedside crib plutselig. Tror hun var nærmere 5 mnd før hun klarte å finne søvnen selv, før det måtte hun bæres i sele eller bysses i søvn oppå meg som etterhvert ble tungt så det måtte vi jobbe med. Forskjellen er at amming sluttet å funke som sovemiddel ganske tidlig så hun var aldri avhengig av pupp for å sovne, det er en av de sterkeste søvnassosiasjonene de har så den kan være vanskelig å venne seg av så tidlig når pupp er livet. Ville forsøkt veldig gradvis å introdusere gode søvnassosiasjoner, mørkt rom, white noise, rutine på bad/skift, og så litt stryking på mage/hånd, så når det blir protester amme, og etterhvert prøve å ikke la han sovne men legge ned igjen og fortsette stryking, og så amme, stryke, amme osv osv. Du kjenner din baby og deg selv best, om det er for tidlig vet du best selv. Men det går over, det lover jeg. 

Anonymkode: 0e97c...0fc

[Mnjah]

Er det én ting jeg har lært etter å ha slitt med søvn og baby er det at babyer kan ikke lære å sovne selv, men foreldrene må lære seg å bedre lese barnets signaler slik at det kan sovne med minimalt med støtte - før det blir overtrøtt og trenger hjelp.

[Sportsidioten]

Barnet mitt er 1 år og 9 mnd snart og hun trenger fortsatt masse støtte ved innsovning og ver oppvåkning på natta. Det du skal være sikker på er at alle barn lærer seg å sove, noen er bare innmari mye tregere enn andre. Vi har funnet ut at for oss funker det best med samsoving, vi får best søvn av det.

[AnonymBruker]

Sportsidioten skrev (6 minutter siden):

Barnet mitt er 1 år og 9 mnd snart og hun trenger fortsatt masse støtte ved innsovning og ver oppvåkning på natta. Det du skal være sikker på er at alle barn lærer seg å sove, noen er bare innmari mye tregere enn andre. Vi har funnet ut at for oss funker det best med samsoving, vi får best søvn av det.

Støtte ved innsovning og oppvåkning henger dog ofte hånd i hånd. 

Anonymkode: 25057...f42

[Sportsidioten]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Støtte ved innsovning og oppvåkning henger dog ofte hånd i hånd. 

Anonymkode: 25057...f42

Naturlig nok gjør det det, hun sover gjerne en lang strekke (fra legging og til 01-02 en gang) og deretter våknes det hyppig. Skal nevnes at hun har stille refluks og den blir merkbart verre jo lengre utover natta vi kommer. 

[AnonymBruker]

Sportsidioten skrev (8 minutter siden):

Naturlig nok gjør det det, hun sover gjerne en lang strekke (fra legging og til 01-02 en gang) og deretter våknes det hyppig. Skal nevnes at hun har stille refluks og den blir merkbart verre jo lengre utover natta vi kommer. 

Mates hun midt på natta? 

 

Anonymkode: 25057...f42

[AnonymBruker]

Her løsnet det rundt 4 mnd. Sover fortsatt en dupp på meg på dagtid, men har begynt å godta vogn og egen seng første del av natten (6-7 timer)

Anonymkode: fe603...adc

[kvinne35+]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har en baby på 12 uker som har vært veldig klistremerke fra dag 1. Har blitt ammet i søvn (og sovner ofte når han ammes på dagtid). Klikker i vinkel hvis vi legger han i bedsidecrib (skal helst ligge helt inntil meg i armkroken med bryst i munn) og skriker til han blir nesten blå og brekker seg selv om vi prøver å trøste ved siden av han. Samme skjer hvis han også ligger mellom oss. Nekter å sove alene uten bryst, men kan godta vogn av og til i 1-2 timer. Nekter å ta smokk. Prøvd masse forskjellig. 

Nå i det siste så kaver han så mye på kveldstid under amming. Virker som han kaver litt med magen eller sliter med å finne roen. Fekter med armer og sparker mye med beina mens han sutrer og griner. Han slutter hvis vi bærer han - men det er begrenset på hvor mye vi orker å bære rundt på han. Jeg har prøvd å legge han både tidligere og senere. Alltid i et mørkt rom hvor jeg gir han et måltid. Likevel så finner han ikke roen før jeg sovner selv mens han ligger inntil og "patter" uten å spise. Våkner fort hvis han mister brystet når han sovner. 

Føler at ingenting funker utenom at jeg må legge meg såpass tidlig med han for å unngå at han blir overtrøtt og bare la han ligge og patte hele natten, men blir seriøst gal av det også merker jeg. Sover dårlig og får vondt i ryggen av å ligge på samme side hele tiden. 

Så er spørsmålet.. Vil dette gi seg etterhvert eller må jeg starte med søvn trening (feks opp ned metoden) snart? Hvordan var det med deres babyer? Er det for tidlig å begynne med søvn trening nå? Og når slutter egentlig babyer å kave sånn med magen? Eller gjør jeg egentlig bare alt rett ved å amme han i søvn og må bare holde ut til han ikke trenger den nærheten mer? 🤷‍♀️

Hilsen trøtt førstegangsmamma

Anonymkode: c2ddc...81f

Bare gi babyen det baby trenger. Ikke tenk så mye på det akkurat nå kommer du i annen rekke og er først og fremst mammaen til en liten kar og babyer prater bare behov ikke noe annet så bare la baby ligge inntil deg og ligge på brystet og nyt det. Ikke stress med å komme deg vekk da blir alt bare tull for du får det ikke til likevel. Heller ligg der, nyt nærheten og nyt babyen og la baby henge på puppen og kose inntil deg. Han trenger det. Sånt går over etterhvert så bare nyt den herlige babystunda ❤️❤️❤️❤️ 

[Tuppeluri]

Jeg kan desverre ikke gi deg noe fornuftig svar, fordi babyer er forskjellige. Min var et klistremerke i 3 mnd, da ville hen ikke ha puppen lengre overhode, og produksjonen min forsvant. Puppen funket ikke som trøst lenger heller, hen bare kava og kava. Hen sov i mellom meg og pappan i babynest første uka (Anbefales ikke pga krybbedød), men vi fikk hen ikke til å sove på andre vis. Etterhvert tok jeg hen i bedsiden med babynestet (Fortsatt ikke anbefalt pga krybbedød..). Så meg nødt til å venne hen av det. La hen i bedsiden, jeg lå ved siden av og strøyk hen på magen og hodet, holdt hen i hånda fram til hen sovna. Sånn fortsatte vi i noen uker, så gikk det seg til.

Men som sagt, dette er min erfaring. Babyen din kan være helt annerledes, men vi kan jo håpe på at babyen din klarer å "venne" det av seg. Prøv forsiktig å la baby ligge i bedside med deg ved siden av, skriker'n så tar du ungen opp og trøster til den roer seg. Legg ned igjen. 

Å vær så snill, ikke prøv karoline metoden. Jeg syns den er helt fæl.

[AnonymBruker]

12 uker er jo ingenting. Lille babyen din har lagt ni måneder trygt og varmt i magen og hørt hjerteslagene dine. Dette gjør at de trenger varme og hudkontakt, og det er normalt at de vil ligge inntil mamna. Slitsomt når det stårr på, men en så forsvinbende liten del av livet at det er verdt å leve med. Det du føler er stress nå kommer du til å savne om ikke lenge.

Anonymkode: 02122...eaf