Til dere som er enslig og har hytte

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt hjelp med å trives på hytta. 

Litt bakgrunnsinfo: jeg ble skilt for ca 8 år siden, plutselig, brutalt og ikke mitt valg. Hus og hytte ble solgt, den gangen ville jeg bare bli ferdig med alt det praktiske og ville ikke beholde noe. 

Vi hadde hatt hytta siden før barna kom og vi brukte den mye. Jeg elsket å være på hytta, ingen steder jeg følte mer ro, mer senkende skuldre. Hele familien trivdes der.

Etter noen år alene begynte jeg å tenke på hytte, men økonomien tillot det ikke samt at barna var lite interessert. Men jeg drømte om hytte, misunte andre som hadde hytte og tenkte at en dag....

I fjor sommer kom det en mulighet, noen bekjente hadde kjøpt seg hytte nr 2 og var usikker på om de skulle selge eller beholde hytte nr 1. Det endte med en avtale om at jeg kunne få leie hytta (veldig) rimelig ett år i påvente av at de bestemte seg - i tillegg fikk jeg testet ut om hyttelivet som singel funker for meg. Ungene er nå blitt store (over 18) og jeg slipper å ta hensyn til dem. Hytta er av det enkle slaget, uten vann, men med 12V (solceller).

Så sommeren og høsten gikk med til å « flytte inn» i hytta. Den var jo møblert med alt, men jeg fikk lov å sette mitt preg på den. Det ene soverommet ble brukt til oppbevaring av møbler og ting jeg ikke ville ha. Jeg ryddet i nips, hengte opp nye gardiner, nye puter osv. Jeg fikk lov å gjøre enkelte endringer (etter avklaring med eier) og koste meg med malearbeid, jeg ryddet ute, gikk turer, plukket bær og koste meg masse. Alt var nytt og spennende. 

Så kom vinteren og mørketid og det ble opphold i hyttetur. Jeg savnet hytta, jeg drømte om å begynne å bruke den igjen, jeg gledet meg vilt. 

Og så skjærer det seg. Etter nyttår har jeg dratt dit flere ganger, men klarer ikke å finne roen. Jeg drar med en plan å være noen dager, men ender hver gang med å dra hjem samme dag. Jeg kommer til hytta, fyrer opp, pakker ut og gjør det praktiske som må gjøres. Så stopper det opp. Jeg blir gående å trø, skuldrene senker seg aldeles ikke og jeg føler faktisk på noe som kan minne om stress. Jeg ser på SoMe om bål og grill og pølser og rødvin. Folk koser seg noe voldsomt og jeg klarer det ikke. 

Hele uka tenker jeg på at «Til helga... da! Da skal jeg på hytta og kose meg, roe ned, lade batteriene» ....Men, nei.

Tror ikke det skyldes at jeg er alene, jeg er vant til å være alene og trives godt i mitt eget selskap. Jeg begynner å lure på om jeg er fiksert på ideen om å ha hytte eller om jeg ubevisst sammenligner med den tiden vi var en familie.

Så til dere som er alene og har hytte/fritidshus; jeg trenger tips til hvordan snu hodet. Jeg vil så gjerne kose meg på hytta, jeg vil at det skal bli det paradiset jeg vil den skal være.

Noen som har vært i samme situasjon?

Anonymkode: 49964...a18

[AnonymBruker]

Jeg har tilgang til hytter i familien, men for meg er det også slik at jeg ikke synes det er så koselig å tilbringe tid der alene. Jeg tror det handler om at hyttene alltid har vært et sosialt samlingspunkt, det har vært sammenkomster til jul, påske, osv., der alle (eller mange) har møttes og hatt det fint sammen. Da blir det rart når man skal være der alene.

For min del løser jeg det ved å være sammen med for eksempel egne barn (ungdom) eller søster med familie etc.

Du kan kanskje ta med en venninne eller to, så har du selskap?

 

Anonymkode: fcb7c...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har tilgang til hytter i familien, men for meg er det også slik at jeg ikke synes det er så koselig å tilbringe tid der alene. Jeg tror det handler om at hyttene alltid har vært et sosialt samlingspunkt, det har vært sammenkomster til jul, påske, osv., der alle (eller mange) har møttes og hatt det fint sammen. Da blir det rart når man skal være der alene.

For min del løser jeg det ved å være sammen med for eksempel egne barn (ungdom) eller søster med familie etc.

Du kan kanskje ta med en venninne eller to, så har du selskap?

 

Anonymkode: fcb7c...447

Du har nok noe rett i det med det sosiale, selv om jeg trives godt med folk rundt meg er jeg nok en smule introvert, jeg får ny energi av å være alene, ikke sammen med masse folk. Jeg trives som sagt veldig godt alene hjemme og skjønner ikke hvorfor jeg ikke gjør det på hytta. 

Jeg har forsøkt å gjøre det «alle» gjør, gå en liten skitur, sette meg ned, lage bål... og det er veldig fint helt til alt er på plass, bålet spraker, jeg sitter godt og kaffen og kvikklunchen er på plass. Da er det som om jeg mister roen, jeg blir nesten litt urolig, jeg lurer på «hva nå» og det ender med at jeg pakker sammen. 

Det er koselig å ha med seg folk på hytta (jeg har hatt venner med noen ganger),  men jeg kan ikke belage meg på det. Ungene er store og har egne planer i helgene. De fleste av venninnene mine er gifte og har hytte selv som de bruker sammen med mannen. Og noen synes at hytte uten strøm og vann er primitivt og har ikke særlig lyst å være med. 

Jeg vet andre single damer i min alder (50-ish) som har hytte og som storkoser seg der. Som mye annet mener jeg dette sitter i hodet og jeg tenker jeg trenger hjelp til å endre tankesettet mitt. Jeg gir ikke opp så lett! 😊

- ts

Anonymkode: 49964...a18

[AnonymBruker]

Blir du rastløs også når du hjemme og du har fullført alle dagens gjøremål?
Kan det hjelpe om du legger opp et tett program for ting du skal gjøre mens du er på hytta? Kan det hjelpe å få selskap fra radio, podcast eller lydbok?

Anonymkode: 30c9e...12a

[Knirke]

Jeg tror jeg vet hva du mener... Vi har alltid hatt hytte i familien som vi var på hver sommer, men etter at faren min døde ble den stående tom. Min mor viste ingen interesse for den, og det begynte å ane meg at hun kanskje aldri hadde noe forhold til den annet enn at den var liten og upraktisk og at besteforeldrene mine alltid kom og maste. 

Jeg prøvde å dra dit alene (var singel på det tidspunktet), men ble som deg, bare utålmodig og stressa og trist. Gikk rundt og gjorde de samme "hytte-tingene" som vi har gjort i alle år, men det gav ingen glede. Var bare lettet når jeg kunne dra hjem. Min mor spurte alltid om jeg "fikk slappet av" og om jeg "fant roen" på disse turene, og svaret på det var jo nei. I tillegg ble forfallet mer og mer tydelig, og det fristet ikke å ta med folk dit (gammel råtten utedo, ingen dusj etc). Følte mest av alt dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarte å leve opp til fantasien om "hyttedrømmen"

Etter mye om og men fikk jeg overta eierskapet på hytta, og begynte å legge planer. Hadde da truffet en mann som heldigvis engasjerte seg i restaureringen. Nå elsker jeg hyttelivet mer enn noen gang, og trenger ikke å ha med mannen. For meg har det mye med eierskapet å gjøre. Det er jeg som bestemmer hva som skal bygges (evt rives), det er jeg som bestemmer hva som skal være i skapene og på veggene, og det er jeg som har en stemme i hyttelaget. å "finne roen" er fortsatt ikke gjort i en håndvending, men hvis jeg har vært der i flere uker i strekk begynner rytmen i kroppen å tilpasse seg det saktegående tempoet vekk fra dagliglivet. Jeg må si jeg rister på hodet av alle disse FB innleggene der folk kjører bånn gass til hytta på fredagskvelden, fyrer i peisen, slenger beina på bordet, skjenker opp iskald rødvin og poster "Nå kooooooser vi oss!"

Har en gammel enslig tante som har et veldig nært forhold til  hytta, og hun klarer sagtens å kose seg alene. Hun griller og steller buskene og holder på, og snakker ikke om annet. Men hun kunne aldri funnet på å dratt til en annen hytte... Det er DEN hytta eller ingen. Hun er også pensjonist og har et helt annet forhold til tid enn de fleste andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Blir du rastløs også når du hjemme og du har fullført alle dagens gjøremål?
Kan det hjelpe om du legger opp et tett program for ting du skal gjøre mens du er på hytta? Kan det hjelpe å få selskap fra radio, podcast eller lydbok?

Anonymkode: 30c9e...12a

Nei, hjemme er det helt annerledes. Der finner jeg roen uansett. Har ikke noe problem med å sløve på sofaen eller i hengekøya i hagen 😊

Jeg gjør mye når jeg er på hytta, men det begrenser seg litt når det er 2 meter snø... Kanskje det blir bedre til våren. Kanskje er ikke fjellhytte lenger noe for meg, kanskje hytte ved havet hadde vært bedre? Jeg tenker jeg bruker dette året som avtalt og så ser jeg. Det jeg kjenner er bra er at jeg vil virkelig trives, jeg tenker mye på hytta og det er fine tanker. 

Anonymkode: 49964...a18

[AnonymBruker]

Knirke skrev (10 timer siden):

Jeg tror jeg vet hva du mener... Vi har alltid hatt hytte i familien som vi var på hver sommer, men etter at faren min døde ble den stående tom. Min mor viste ingen interesse for den, og det begynte å ane meg at hun kanskje aldri hadde noe forhold til den annet enn at den var liten og upraktisk og at besteforeldrene mine alltid kom og maste. 

Jeg prøvde å dra dit alene (var singel på det tidspunktet), men ble som deg, bare utålmodig og stressa og trist. Gikk rundt og gjorde de samme "hytte-tingene" som vi har gjort i alle år, men det gav ingen glede. Var bare lettet når jeg kunne dra hjem. Min mor spurte alltid om jeg "fikk slappet av" og om jeg "fant roen" på disse turene, og svaret på det var jo nei. I tillegg ble forfallet mer og mer tydelig, og det fristet ikke å ta med folk dit (gammel råtten utedo, ingen dusj etc). Følte mest av alt dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarte å leve opp til fantasien om "hyttedrømmen"

Etter mye om og men fikk jeg overta eierskapet på hytta, og begynte å legge planer. Hadde da truffet en mann som heldigvis engasjerte seg i restaureringen. Nå elsker jeg hyttelivet mer enn noen gang, og trenger ikke å ha med mannen. For meg har det mye med eierskapet å gjøre. Det er jeg som bestemmer hva som skal bygges (evt rives), det er jeg som bestemmer hva som skal være i skapene og på veggene, og det er jeg som har en stemme i hyttelaget. å "finne roen" er fortsatt ikke gjort i en håndvending, men hvis jeg har vært der i flere uker i strekk begynner rytmen i kroppen å tilpasse seg det saktegående tempoet vekk fra dagliglivet. Jeg må si jeg rister på hodet av alle disse FB innleggene der folk kjører bånn gass til hytta på fredagskvelden, fyrer i peisen, slenger beina på bordet, skjenker opp iskald rødvin og poster "Nå kooooooser vi oss!"

Har en gammel enslig tante som har et veldig nært forhold til  hytta, og hun klarer sagtens å kose seg alene. Hun griller og steller buskene og holder på, og snakker ikke om annet. Men hun kunne aldri funnet på å dratt til en annen hytte... Det er DEN hytta eller ingen. Hun er også pensjonist og har et helt annet forhold til tid enn de fleste andre. 

Takk for gode innspill. Eierskap har sikkert en del å si. Selv om jeg står ganske fritt til å gjøre ting er det begrenset hvor mye tid og penger jeg ønsker å bruke på noe som ikke er mitt. 

Jeg tenker jeg skal bruke tiden vi har avtalt om leie og kanskje gjøre vurdering i forhold til hvor jeg vil ha hytte og hvilken type hytte jeg vil ha. 

For jeg er fremdeles sikker på at jeg er et hyttemenneske 😊

Anonymkode: 49964...a18

[AnonymBruker]

Sett deg ned i en godstol, ts. Så noterer du ned en liste over hva du elsket med å være på hytta. Noter ned minst 20-30 punkter. Vær brutalt ærlig. Finn fellesnevneren: Mangelen på internett? Nærhet til natur? Frihet fra hjemmekontoret? Tid med venner og familie?

Så drar du på hytta til helga. Kjør opp fredag etter jobb og ned søndags kveld. Få om nødvendig en venn til å kjøre deg opp og hente deg etterpå. Uansett ordning: nekt deg selv å feige ut. Du er et voksent menneske og tåler helt fint å stå i ubehaget over helga. Lar du deg selv feige ut etter en dag så lærer du deg selv å feile. Slutt å gi deg selv muligheten til å trekke deg. Det er en reell verdi i å lære seg å tåle ubehag, så du går glipp av noe av verdi ved å flykte fra hytta. Om ikke annet går du glipp av en helg i intenst ubehag. Og den opplevelsen bør alle unne seg minst årlig. Uten ubehag vokser intet menneske.

Så kan du heller invitere med deg noen venner på hytta helga etter. 

Anonymkode: ee0f6...1aa

[AnonymBruker]

Dette handler ikke mer om sesong enn om hytta da? Jeg drar sjelden på hytta på vinteren selv om den funker fint til det også, det er sommer som er hyttetid.

Jeg kjenner flere enslige/barnløse som elsker hytta. Men jeg vet det også fordi jeg har blitt invitert dit og ser hvor mye de jeg kjenner trives. 

Hva med å ha det som en slags tradisjon også, å invitere noen dit? Du er jo en ressurs! Det er jo litt av en luksus for meg med mann og små barn og kaos å kunne besøke venninne alene på hytta en kort helg i ny og ne. Og jeg ser meg at mine enslige venninner setter ekstra stor pris på alenetiden de får på hytta når besøket drar.

Anonymkode: f09f7...aea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sett deg ned i en godstol, ts. Så noterer du ned en liste over hva du elsket med å være på hytta. Noter ned minst 20-30 punkter. Vær brutalt ærlig. Finn fellesnevneren: Mangelen på internett? Nærhet til natur? Frihet fra hjemmekontoret? Tid med venner og familie?

Så drar du på hytta til helga. Kjør opp fredag etter jobb og ned søndags kveld. Få om nødvendig en venn til å kjøre deg opp og hente deg etterpå. Uansett ordning: nekt deg selv å feige ut. Du er et voksent menneske og tåler helt fint å stå i ubehaget over helga. Lar du deg selv feige ut etter en dag så lærer du deg selv å feile. Slutt å gi deg selv muligheten til å trekke deg. Det er en reell verdi i å lære seg å tåle ubehag, så du går glipp av noe av verdi ved å flykte fra hytta. Om ikke annet går du glipp av en helg i intenst ubehag. Og den opplevelsen bør alle unne seg minst årlig. Uten ubehag vokser intet menneske.

Så kan du heller invitere med deg noen venner på hytta helga etter. 

Anonymkode: ee0f6...1aa

Gode innspill 👍🏻 Det med å lage lister er jeg normalt god på, skjønner ikke at jeg ikke har tenkt på det. Det tror jeg faktisk vil hjelpe. Takk skal du ha 😊

- ts p

Anonymkode: 49964...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette handler ikke mer om sesong enn om hytta da? Jeg drar sjelden på hytta på vinteren selv om den funker fint til det også, det er sommer som er hyttetid.

Jeg kjenner flere enslige/barnløse som elsker hytta. Men jeg vet det også fordi jeg har blitt invitert dit og ser hvor mye de jeg kjenner trives. 

Hva med å ha det som en slags tradisjon også, å invitere noen dit? Du er jo en ressurs! Det er jo litt av en luksus for meg med mann og små barn og kaos å kunne besøke venninne alene på hytta en kort helg i ny og ne. Og jeg ser meg at mine enslige venninner setter ekstra stor pris på alenetiden de får på hytta når besøket drar.

Anonymkode: f09f7...aea

Mulig det har med årstiden å gjøre, skal jeg være helt ærlig trives jeg generelt bedre uten snø. Jeg tror også jeg må vurdere om fjellhytte er det rette, det var fint når ungene var små og vi var en hel familie. Kanskje jeg som enslig noen-og-femtiåring trenger noe annet. Takk 😊

- ts

Anonymkode: 49964...a18

[Rotemor]

Kan det være mangelen på sosialt liv og input som gjør at du ikke har nok behov for den stillheten hytta representerer? 

En konsekvens av Corona for flere, vet jeg.

[AnonymBruker]

Trur du må tvinge deg til å holde ut den første dagen.

Jeg er sånn når jeg reiser på teltur. Det tar et døgn eller to før jeg finner den stille roen. Er jeg på hyttetur eller teltur har jeg altid med meg noe ekstra godt å spise, godteri og noe alkohol. Jeg kan fint låne meg gode drinker, sette på musikk på tlf og se en noen filmer jeg allerede har lastet ned på tlf så jeg ikke er avhengig av nett. Tar med noen bøker.

Har som regel altid en liste jeg jobber meg gjennom den første dagen og tar deretter. 

Anonymkode: 9cd79...24b

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (3 timer siden):

Kan det være mangelen på sosialt liv og input som gjør at du ikke har nok behov for den stillheten hytta representerer? 

En konsekvens av Corona for flere, vet jeg.

Nei, er nok ikke det. Om jeg er hjemme i helga er det lite sosialt der også. Både før koronaen og spesielt nå. Og det er helt greit. 

- ts 

Anonymkode: 49964...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Trur du må tvinge deg til å holde ut den første dagen.

Jeg er sånn når jeg reiser på teltur. Det tar et døgn eller to før jeg finner den stille roen. Er jeg på hyttetur eller teltur har jeg altid med meg noe ekstra godt å spise, godteri og noe alkohol. Jeg kan fint låne meg gode drinker, sette på musikk på tlf og se en noen filmer jeg allerede har lastet ned på tlf så jeg ikke er avhengig av nett. Tar med noen bøker.

Har som regel altid en liste jeg jobber meg gjennom den første dagen og tar deretter. 

Anonymkode: 9cd79...24b

Godt innspill. Litt morsomt at du nevner telttur 😊 Har i flere år hatt lyst å dra på telttur alene. Har planlagt og kjøpt utstyr, men har ikke klart å komme meg avgårde 😂 Kanskje sommeren 2021 er sommeren flere ting skal gjennomføres. 

- ts

Anonymkode: 49964...a18

[AnonymBruker]

Når jeg leste innlegget ditt kom jeg til å tenke på at kanskje har du hyttedrømmen i deg, men kanskje ikke akkurat denne hytta med denne beliggenheten?

Husker med hvilken glede jeg saumfarte nettet i jakten på den perfekte hytten mht. de krav jeg hadde. Lette lenge helt til den lå der og blinket og skinte mellom granleggene med utsikt over sjøen. Der var den- hytta mi- og det var kjærlighet ved første blikk.

Kan dette også være drømmen din, å finne ditt jordbærsted hvor du kjenner at hjertet banker bare du tenker på hytta. Glede i å planlegge helga, alle godsakene du skal kjøpe inn, rent sengetøy, ullsokker og joggedress, vite at uteklærne henger på knaggen å venter, bålet som spraker, sove i stille og ren natur....

Kanskje ligger drømmehytta mer i fjæresteinene nå enn på fjellet, det e jo satan så tung å brøyte seg veg før du i det hele tatt kommer inn gjennom døra og kan starte å nyte helga. Vi på 50-ish må få slippe det. 

Lykke til  

Anonymkode: 6094c...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg leste innlegget ditt kom jeg til å tenke på at kanskje har du hyttedrømmen i deg, men kanskje ikke akkurat denne hytta med denne beliggenheten?

Husker med hvilken glede jeg saumfarte nettet i jakten på den perfekte hytten mht. de krav jeg hadde. Lette lenge helt til den lå der og blinket og skinte mellom granleggene med utsikt over sjøen. Der var den- hytta mi- og det var kjærlighet ved første blikk.

Kan dette også være drømmen din, å finne ditt jordbærsted hvor du kjenner at hjertet banker bare du tenker på hytta. Glede i å planlegge helga, alle godsakene du skal kjøpe inn, rent sengetøy, ullsokker og joggedress, vite at uteklærne henger på knaggen å venter, bålet som spraker, sove i stille og ren natur....

Kanskje ligger drømmehytta mer i fjæresteinene nå enn på fjellet, det e jo satan så tung å brøyte seg veg før du i det hele tatt kommer inn gjennom døra og kan starte å nyte helga. Vi på 50-ish må få slippe det. 

Lykke til  

Anonymkode: 6094c...889

Verd å tenke på, takk. Jeg er overbevist om at jeg fremdeles er et hyttemenneske, må bare finne det fram igjen. 

-ts

Anonymkode: 49964...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nei, hjemme er det helt annerledes. Der finner jeg roen uansett. Har ikke noe problem med å sløve på sofaen eller i hengekøya i hagen 😊

Jeg gjør mye når jeg er på hytta, men det begrenser seg litt når det er 2 meter snø... Kanskje det blir bedre til våren. Kanskje er ikke fjellhytte lenger noe for meg, kanskje hytte ved havet hadde vært bedre? Jeg tenker jeg bruker dette året som avtalt og så ser jeg. Det jeg kjenner er bra er at jeg vil virkelig trives, jeg tenker mye på hytta og det er fine tanker. 

Anonymkode: 49964...a18

Kanskje hytte/hus i skjærgården, gjerne et sted der det er litt liv i form av andre sommerhus/hytter og mer folk i nærheten? Og der du kanskje har kort vei til et lite sentrum, slik at du kan få variasjon når du trenger det.

 

Anonymkode: fcb7c...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Kanskje hytte/hus i skjærgården, gjerne et sted der det er litt liv i form av andre sommerhus/hytter og mer folk i nærheten? Og der du kanskje har kort vei til et lite sentrum, slik at du kan få variasjon når du trenger det.

 

Anonymkode: fcb7c...447

Det hadde vært drømmen, men så var det det med økonomien..... 

Anonymkode: 49964...a18