Samboer blir sur over at jeg er så mye hjemme

[AnonymBruker]

Det siste året har jeg naturligvis vært mye hjemme. Vi har hatt hjemmekontor siden 13 mars og jeg sluttet i tillegg i min deltidsjobb som jeg jobbet i et par dager i uka. 

Grunnet korona så er jeg naturligvis mye hjemme og dette er visstnok noe samboeren min synes er ekstremt slitsomt. Dagene nå består jo i mye av det samme, hjemmekontor, matlaging, litt turer og serietitting. Jeg går noe turer med venninner i nye og ne og hender jeg er på kafe, men de få venninnene jeg har er redde for korona og jeg har jo ingen steder å dra. 

Samboeren min har ikke hjemmekontor, så han er borte en vanlig arbeidsdag 5 dager i uken. I tillegg står han på ski med venner ofte på kveldstid og i helgene. 

Istad da han kom hjem havnet vi i en diskusjon og han uttrykte hvor ekstremt provoserende det er at jeg er hjemme 24/7. Men jeg vet liksom ikke hvor jeg skal dra og jeg har ingen andre steder å være enn hjemme.. Prøvde å få det frem, men synes han var så nedlatende mot meg og jeg føler meg venneløs og skikkelig "taper". 

Endte med at han dro ut for å gå seg en tur, men jeg sitter igjen og bare ... 

Tanker her? Overreagerer jeg? 

Anonymkode: fe214...ea4

[AnonymBruker]

Synes ikke du overreagerer. Dette lyser rødt flagg. 

Anonymkode: b4c21...3e6

[AnonymBruker]

Vet du hva det er han reagerer på med at du er mye hjemme? Trenger han mer alene-tid?

Anonymkode: 4765d...299

[AnonymBruker]

Har du ikke noen familiemedlemmer i nærheten som du kan være en kveld? Eller sove over hos? 

Ta inn på hotell en natt? 

 

Anonymkode: c3e13...560

[Mjessa]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det siste året har jeg naturligvis vært mye hjemme. Vi har hatt hjemmekontor siden 13 mars og jeg sluttet i tillegg i min deltidsjobb som jeg jobbet i et par dager i uka. 

Grunnet korona så er jeg naturligvis mye hjemme og dette er visstnok noe samboeren min synes er ekstremt slitsomt. Dagene nå består jo i mye av det samme, hjemmekontor, matlaging, litt turer og serietitting. Jeg går noe turer med venninner i nye og ne og hender jeg er på kafe, men de få venninnene jeg har er redde for korona og jeg har jo ingen steder å dra. 

Samboeren min har ikke hjemmekontor, så han er borte en vanlig arbeidsdag 5 dager i uken. I tillegg står han på ski med venner ofte på kveldstid og i helgene. 

Istad da han kom hjem havnet vi i en diskusjon og han uttrykte hvor ekstremt provoserende det er at jeg er hjemme 24/7. Men jeg vet liksom ikke hvor jeg skal dra og jeg har ingen andre steder å være enn hjemme.. Prøvde å få det frem, men synes han var så nedlatende mot meg og jeg føler meg venneløs og skikkelig "taper". 

Endte med at han dro ut for å gå seg en tur, men jeg sitter igjen og bare ... 

Tanker her? Overreagerer jeg? 

Anonymkode: fe214...ea4

Akkurat det her året så har du ikke hatt så mye valg... det hadde vært en bekymring og provosering dersom det ikke var korona.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet du hva det er han reagerer på med at du er mye hjemme? Trenger han mer alene-tid?

Anonymkode: 4765d...299

Ja, virker kanskje sånn. Men vi bor i en stor leilighet (80 kvm) og det er bare oss to. Jeg vet at han liker å høre på veldig høy musikk og pusle med ting (jeg hater høy musikk så han vil vel ikke sette på musikk når han er hjemme antar jeg). I tillegg vil han ha noen kompiser på besøk, og synes det er slitsomt at jeg er hjemme hele tiden hvis de er på besøk. Det er vel dette jeg tror det bunner i. Men jeg aner jo ikke hvordan jeg skal løse det. Jeg har ingen steder å dra, har dessverre ikke så mange venninner heller og i disse dager blir det ekstra vanskelig. Fikk litt sjokk over å høre hvor ekstremt slitsomt han synes det er at jeg er hjemme konstant.. 

Anonymkode: fe214...ea4

[visp]

Jeg hadde forstått at det kunne kommet utbrudd om begge ble gående på hverandre, men her er dere jo fra hverandre mer enn nok. Jeg hadde aldri glemt akkuart det der for jeg hadde for all framtid følt at jeg burde vært alle andre steder enn hjemme når han fikk det med seg. Jeg hadde nok aldri sagt det han sa til en partner om alt hadde føltes riktig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du ikke noen familiemedlemmer i nærheten som du kan være en kveld? Eller sove over hos? 

Ta inn på hotell en natt? 

 

Anonymkode: c3e13...560

Ja, kan nok ordne hotellovernatting en helg. Samtidig er det ikke noe jeg vil bruke penger på "hele tiden". Bor dessverre veldig langt unna familie. 

Anonymkode: fe214...ea4

[AnonymBruker]

Eksmannen klaget på akkurat det samme i fjor høst. Landet var nedstengt, jeg er uføretrygdet og det er langt til min familie. Han var nesten ikke hjemme, så det var jeg som tok meg av barna. 

Enig i at dette lyser rødt flagg.

Anonymkode: 557a5...c88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, kan nok ordne hotellovernatting en helg. Samtidig er det ikke noe jeg vil bruke penger på "hele tiden". Bor dessverre veldig langt unna familie. 

Anonymkode: fe214...ea4

Jeg unner meg en eller to netter på hotel i året. Jeg elsker det. Og vi får litt egentid. Mannen min gjør det samme sånn at vi begge får nyte å være « alene hjemme» . Anbefales! 

Anonymkode: c3e13...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Eksmannen klaget på akkurat det samme i fjor høst. Landet var nedstengt, jeg er uføretrygdet og det er langt til min familie. Han var nesten ikke hjemme, så det var jeg som tok meg av barna. 

Enig i at dette lyser rødt flagg.

Anonymkode: 557a5...c88

I fjor vår mente jeg selvsagt.

Han annonserte skilsmissen i sommer.

Anonymkode: 557a5...c88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, virker kanskje sånn. Men vi bor i en stor leilighet (80 kvm) og det er bare oss to. Jeg vet at han liker å høre på veldig høy musikk og pusle med ting (jeg hater høy musikk så han vil vel ikke sette på musikk når han er hjemme antar jeg). I tillegg vil han ha noen kompiser på besøk, og synes det er slitsomt at jeg er hjemme hele tiden hvis de er på besøk. Det er vel dette jeg tror det bunner i. Men jeg aner jo ikke hvordan jeg skal løse det. Jeg har ingen steder å dra, har dessverre ikke så mange venninner heller og i disse dager blir det ekstra vanskelig. Fikk litt sjokk over å høre hvor ekstremt slitsomt han synes det er at jeg er hjemme konstant.. 

Anonymkode: fe214...ea4

Huff - føler med dere begge.

 

Her er det jeg som klikker over at mannen er hjemme hele tiden. Jeg blir helt utslitt av det. Han har ikke mange venner, og har ikke andre hobbyer enn trening, som nå er stengt. Jeg blir helt gal av at han aldri er ute av huset. Og han blir såret og lei seg over at jeg føler det sånn, for han har ikke behov for å være i fred fra meg 🙁

 

Anonymkode: 4f189...3b8

[AnonymBruker]

visp skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde forstått at det kunne kommet utbrudd om begge ble gående på hverandre, men her er dere jo fra hverandre mer enn nok. Jeg hadde aldri glemt akkuart det der for jeg hadde for all framtid følt at jeg burde vært alle andre steder enn hjemme når han fikk det med seg. Jeg hadde nok aldri sagt det han sa til en partner om alt hadde føltes riktig.

Det samme er jeg redd for å føle på. Merker jeg begynner å stresse med hvor jeg skal dra de neste ukene.. Blir nesten redd for å være hjemme og "i veien". Jeg er veldig sikker på at han vil være kjæreste med meg så tror ikke han tenker på å slå opp, men ja.. Han synes vel jeg er mye hjemme og det sårer meg veldig. Hater å være til bry for folk, og kjipt å kjenne på det hjemme hos en selv. 

Anonymkode: fe214...ea4

[AnonymBruker]

Går dere mye oppå hverandre? Kanskje du kan høre med han for å finne en løsning på hvordan dere ikke skal føle dere «kvelt?» Jeg ville tatt en prat sammen.

Anonymkode: ee2b1...76c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Huff - føler med dere begge.

 

Her er det jeg som klikker over at mannen er hjemme hele tiden. Jeg blir helt utslitt av det. Han har ikke mange venner, og har ikke andre hobbyer enn trening, som nå er stengt. Jeg blir helt gal av at han aldri er ute av huset. Og han blir såret og lei seg over at jeg føler det sånn, for han har ikke behov for å være i fred fra meg 🙁

 

Anonymkode: 4f189...3b8

Uff ja. Det er helt likt her.. Jeg har pleid å være en del på treningssenter, i tillegg til å jobbe fulltid, ofte overtid og ha deltidsjobb. Det er veldig omveltning for meg også, men må jo bare forsøke å takle det på best mulig måte. Men ja, har dere greid å løse det på en bra måte? Jeg vet som sagt ikke hvor jeg skal dra. Skal booke en helg på hotell i alle fall. For også prøve å ta en prat med han for å høre hvor mye han trenger at jeg er borte.. 

Anonymkode: fe214...ea4

[visp]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det samme er jeg redd for å føle på. Merker jeg begynner å stresse med hvor jeg skal dra de neste ukene.. Blir nesten redd for å være hjemme og "i veien". Jeg er veldig sikker på at han vil være kjæreste med meg så tror ikke han tenker på å slå opp, men ja.. Han synes vel jeg er mye hjemme og det sårer meg veldig. Hater å være til bry for folk, og kjipt å kjenne på det hjemme hos en selv. 

Anonymkode: fe214...ea4

Det skjønner jeg veldig godt. Du må ta et oppgjør med han. Sett igang en krangel og stå på ditt. Dette må snakkes om for du skal ikke føle at du må være borte fra hjemmet ditt. Ikke finn deg i dette. Jeg forstår hva han prøver å si til deg, men dette får han bare finne seg i. Vil han ha alenetid med kompiser og musikk får de være hos kompisene.

[AnonymBruker]

Jeg forstår egentlig dere begge. Jeg er uenig i at det er et "rødt flagg" - han sier egentlig bare noe som de fleste vegrer seg for å si.

Kjæresten og jeg har egentlig priset oss lykkelige at vi fortsatt var særboere da korona kom. Jeg har i utgangspunktet et stort behov for alenetid, og det er blitt mer tydelig nå som jeg ikke kan gå på kontoret. Han er selvstendig næringsdrivende og jobber stort sett hjemmefra uansett, foruten noen møter. Jeg pleier å være på trening en 3-4 ganger i uken, og den er jo også stengt. 

Vi har det veldig bra sammen og krangler aldri, men etter en uke under samme tak, tar vi som regel en eller to kvelder hver for oss. Og det utgjør den store forskjellen for meg. Jeg hadde blitt gæren av å ha ham der hver gang jeg gikk inn døren.

Det er jo ikke veldig mye å gjøre med dette for deres del. Men jeg hadde nok iblant forsøkt å bytte på hvor du var. Har du eller dine foreldre en hytte det går an å jobbe fra noen dager?

Anonymkode: 23b7e...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Går dere mye oppå hverandre? Kanskje du kan høre med han for å finne en løsning på hvordan dere ikke skal føle dere «kvelt?» Jeg ville tatt en prat sammen.

Anonymkode: ee2b1...76c

Jeg føler jo egentlig ikke det mtp at han ikke jobber hjemmefra og er mye på skiturer nå i disse dager både på kveldstid og i helgene. Tror han føler at han ikke kan gjøre det han vil hjemme fordi jeg alltid er hjemme (høre på høy musikk og ha spillkvelder med venner uten at jeg er her). Han er generelt mer sosial enn meg og han MÅ bevege seg eller være sosial. Så vi er nok litt ulike der ja. Får prøve å ta en ny prat om det etterpå, men merker jeg bare føler at han ser litt ned på meg som ikke har noen andre steder å dra.. Er vel det som sårer mest. 

Anonymkode: fe214...ea4

[AnonymBruker]

visp skrev (4 minutter siden):

Det skjønner jeg veldig godt. Du må ta et oppgjør med han. Sett igang en krangel og stå på ditt. Dette må snakkes om for du skal ikke føle at du må være borte fra hjemmet ditt. Ikke finn deg i dette. Jeg forstår hva han prøver å si til deg, men dette får han bare finne seg i. Vil han ha alenetid med kompiser og musikk får de være hos kompisene.

Takk! Jeg skal forsøke å ta en ordentlig prat med han når han kommer hjem. Jeg kan jo ikke være redd for å være til bry i mitt eget hjem. 

Anonymkode: fe214...ea4

[AnonymBruker]

Men kan du ikke gå deg en lang tur alene på kveldstid for eks, sånn at han får litt alenetid hjemme, skjønner han på en måte, man kan få helt klaus av å aldri være "alene hjemme".

Anonymkode: b8092...44e