Er det så sært å være særboere etter 8 år sammen?

[AnonymBruker]

Er særboer på 8 året og egentlig fornøyd med det, siden jeg ikke vet hvordan det hadde vært å bo sammen 365 dager i året med han og hans barn.

Bor i samme by som kjæresten, vi har barn på hver vår kant og har i perioder i begynnelsen "bodd sammen" hos hverandre.

Det er forskjellige grunner som er årsaken til at vi er særboere, men vi har hovedsaklig prioritert barna våre, foran våre "bo sammen behov."

Kanskje vi heller ikke hadde vært sammen i dag,  hvis vi hadde bodd sammen i en trang bygårdsleilighet med mine og dine barn.

Hvem vet?

Saken er at flere av mine venninner som er særboer/gift med "mine og dine barn" ser ned på særboere, og mener det er fjortisforhold, åpent forhold og ikke noe seriøst idet hele tatt.

Samtidig er det ikke måte på med klaging over mannen som ikke tar ansvar for mann&barn, økonomi og hus, og hvor lei de er sine bortskjemte bonusbarn osv.

To av de har skiftet partnere et par ganger de siste 10 årene, hvor ny mann flytter inn med sine barn ganske kjapt og så går det over styr og så er det å flytte ut igjen.

Jeg sier ikke at det å være særboer er for alle, men det er da fint at det finnes flere samlivsformer, og særlig når man ikke har felles barn sammen.

Skuespiller Agnes Kittelsen bor i Oslo med sin sønn fra et tidligere forhold, og er gift med en svenske som må bo i Stockholm pga barn fra tidligere forhold. De har også et barn sammen og de pendler til hverandre. Jeg hadde ikke fått et felles barn og vært særboer, men folk må gjøre det som er best for de.

Eli Kari Gjengedal bor i Bergen med sin sønn fra tidligere forhold, og er gift med en som bor i Drammen som har sine barn der.

Hvis både jeg og kjæresten hadde vært barnløs,  hadde det ikke vært aktuelt å være særboer.

Noen innspill?

 

Anonymkode: 80bdc...c3c

[AnonymBruker]

Du må aldri, aldri, aldri gi opp særboskapen.

Det er den mest optimale form som finnes i parforhold for å beholde egentid, gnist, oppleve savn, ALT.

Anonymkode: d61c5...d8b

[AnonymBruker]

Tenker at særboer kan være fint, særlig med særkullsbarn. Jeg vet om mange som er det, også et par som har fått fellesbarn sammen. 

Vi har vært særboere snart to år og har snakka om å bo nærmere hverandre. Vi trenger begge mye aleinetid, så om vi skulle delt bolig måtte vi nok hatt to soverom. Jeg ser faktisk for meg at det kunne være lurt å være særboere mens vi har små barn, sånn at vi får sovet ordentlig etter tur. Vet om en del som er syke som har det bedre med å feks gjøre husarbeid i skippertak og så gjøre det fint til date noen ganger i uka. 

Anonymkode: 213c6...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må aldri, aldri, aldri gi opp særboskapen.

Det er den mest optimale form som finnes i parforhold for å beholde egentid, gnist, oppleve savn, ALT.

Anonymkode: d61c5...d8b

Det er jo tungvint innimellom med å "besøke" hverandre og jeg tenker på hva jeg skal ha med meg av klær og ting, kan ikke ha dobbelt opp av  alt, men samtidig så er det masse fordeler også.

Ts

Anonymkode: 80bdc...c3c

[AnonymBruker]

Det er sjeldnere enn samboerskap, men det er ikke sært. Særlig i en situasjon med særkullsbarn på begge sider, da vil man jo unngå mange av utfordringene samboerskap med steforeldre og stesøsken skaper. 

Anonymkode: 2d175...b89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo tungvint innimellom med å "besøke" hverandre og jeg tenker på hva jeg skal ha med meg av klær og ting, kan ikke ha dobbelt opp av  alt, men samtidig så er det masse fordeler også.

Ts

Anonymkode: 80bdc...c3c

Om det du nevner er dine største problem, har du ikke problem:-)

Anonymkode: d61c5...d8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er særboer på 8 året og egentlig fornøyd med det, siden jeg ikke vet hvordan det hadde vært å bo sammen 365 dager i året med han og hans barn.

Bor i samme by som kjæresten, vi har barn på hver vår kant og har i perioder i begynnelsen "bodd sammen" hos hverandre.

Det er forskjellige grunner som er årsaken til at vi er særboere, men vi har hovedsaklig prioritert barna våre, foran våre "bo sammen behov."

Kanskje vi heller ikke hadde vært sammen i dag,  hvis vi hadde bodd sammen i en trang bygårdsleilighet med mine og dine barn.

Hvem vet?

Saken er at flere av mine venninner som er særboer/gift med "mine og dine barn" ser ned på særboere, og mener det er fjortisforhold, åpent forhold og ikke noe seriøst idet hele tatt.

Samtidig er det ikke måte på med klaging over mannen som ikke tar ansvar for mann&barn, økonomi og hus, og hvor lei de er sine bortskjemte bonusbarn osv.

To av de har skiftet partnere et par ganger de siste 10 årene, hvor ny mann flytter inn med sine barn ganske kjapt og så går det over styr og så er det å flytte ut igjen.

Jeg sier ikke at det å være særboer er for alle, men det er da fint at det finnes flere samlivsformer, og særlig når man ikke har felles barn sammen.

Skuespiller Agnes Kittelsen bor i Oslo med sin sønn fra et tidligere forhold, og er gift med en svenske som må bo i Stockholm pga barn fra tidligere forhold. De har også et barn sammen og de pendler til hverandre. Jeg hadde ikke fått et felles barn og vært særboer, men folk må gjøre det som er best for de.

Eli Kari Gjengedal bor i Bergen med sin sønn fra tidligere forhold, og er gift med en som bor i Drammen som har sine barn der.

Hvis både jeg og kjæresten hadde vært barnløs,  hadde det ikke vært aktuelt å være særboer.

Noen innspill?

 

Anonymkode: 80bdc...c3c

Jeg kunne ikke vært mer enig med deg og hadde jeg skulle tatt valget igjen så hadde jeg vært særboer. Dessverre valgte vi å flytte sammen og få fellesbarn. Det har vært uendelig med konflikter ifht barn fra før som far har dårlig samvittighet ovenfor og kompenserer med å ikke ha forventninger eller grenser. Ulikt syn på bruk av penger, husarbeid, regler for barn osv har gjort at jeg nå sitter å ser på eiendommer i nærheten å flytte til og vurderer sterkt å gå da jeg rett og slett ikke orker å leve livet på denne måten lenger. Jeg kommer aldri til å flytte sammen med noen igjen rett og slett og oppfordrer alle som vil høre til å bli særboere om de har barn fra før.

Anonymkode: 467d4...012

[Gjest Fnuggolina]

Tror det kan være veldig lurt med mine/dine, jeg 🤷‍♀️

Hadde nok foretrukket det - eller delt hel tomannsbolig om man hadde økonomi til det.

Sistnevnte dersom barna trivdes godt sammen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er sjeldnere enn samboerskap, men det er ikke sært. Særlig i en situasjon med særkullsbarn på begge sider, da vil man jo unngå mange av utfordringene samboerskap med steforeldre og stesøsken skaper. 

Anonymkode: 2d175...b89

Nettopp. Min sønn har ikke tålt hans datter i flere år, har omtalt henne til meg som "drittungen", og har tryglet om å få slippe å være i samme rom som henne og det har vært vanskelig innimellom.

Nå liker han henne plutselig og syntes at det var hyggelig at hun var tilstede i hans bursdag.

Ts

Anonymkode: 80bdc...c3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Om det du nevner er dine største problem, har du ikke problem:-)

Anonymkode: d61c5...d8b

Det har blitt bedre med årene når det gjelder barna, så det som er mest pes er å pakke veske for et besøk og reise dit.

Har stor forståelse for barn som pendler mellom far og mor og at de blir lei etter noen år.

Ts

Anonymkode: 80bdc...c3c

[Kalevala]

Vi er særboere på 13 året nå.   Startet slik pga. barn på hver vår kant, og det fungerte så bra at vi hele tiden har vært enige om å ikke flytte sammen før alle barna har flyttet ut. 

 

[AnonymBruker]

Nå har vi vært sammen i snart 2 år men jeg har ikke brukt betegnelsen særboer på oss ennå, selv om det kanskje blir riktig🤔 Vet ikke når man går over til den definisjonen🙃

Jeg er til tider usikker på dette med særboer vs. bo sammen/bli gift. (Sistnevnte kan vi jo uansett bli uavhengig om vi bor sammen eller ikke.)

Det er flere ting som gjør at jeg ikke føler meg klar for noen sammenflytting i nær fremtid, men en av dem er faktisk noe så banalt som husarbeid... Eller, mange er nok enig med meg iom at det er en stor grunn til krangling i parforhold. Jeg liker å ha det relativt ryddig og må innimellom virkelig jobbe for å lukke øynene mine når jeg er på besøk hos ham🙈 Jeg trives med en dag alene innimellom hjemme hos meg selv for jeg trenger litt pause fra barn... (jeg har mine 50/50 og han har sine ca 90%)

Likevel kjenner jeg på at vi ikke er like seriøse som jeg skulle ønske, og som jeg på sikt ønsker. Jeg vil gjerne dele handlelista, regninger, planlegging av hverdagen og ellers hverdagsøyeblikk sammen, men når det evt blir syntes jeg er veldig vanskelig å svare på...😶

Anonymkode: e7eae...f0a

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har ikke barn sammen, men hver for oss, og vi har bodd sammen i 5 år. Jeg vil veldig gjerne bli særboer NÅ, pga det er mye konflikter ( våre barn bor ikke hjemme da de er store) men mannen vil ikke det. Han mener det er å gå bakover i forholdet. Men jeg er litt misunnelige kjenner jeg, på de som har det som deg. Syns ikke det er sært! Skulle ønske jeg kunne

Anonymkode: da3a1...f39

[AnonymBruker]

Så lenge begge er fornøyde er det jo greit

jeg ville ikke ha gjort det. Jeg vil ha hverdagen med mannen min. Jeg vil våkne ved siden av han, og si at jeg elsker han før vi sovner hver kveld. Vi flyttet sammen etter 2 år og det var fantastisk. Kunne ikke flytte sammen før pga avstand, han jobbet langt unna.

Anonymkode: 8625c...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så lenge begge er fornøyde er det jo greit

jeg ville ikke ha gjort det. Jeg vil ha hverdagen med mannen min. Jeg vil våkne ved siden av han, og si at jeg elsker han før vi sovner hver kveld. Vi flyttet sammen etter 2 år og det var fantastisk. Kunne ikke flytte sammen før pga avstand, han jobbet langt unna.

Anonymkode: 8625c...3e5

Har dere barn fra tidligere forhold eller barn sammen?

Ts

Anonymkode: 80bdc...c3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Nå har vi vært sammen i snart 2 år men jeg har ikke brukt betegnelsen særboer på oss ennå, selv om det kanskje blir riktig🤔 Vet ikke når man går over til den definisjonen🙃

Jeg er til tider usikker på dette med særboer vs. bo sammen/bli gift. (Sistnevnte kan vi jo uansett bli uavhengig om vi bor sammen eller ikke.)

Det er flere ting som gjør at jeg ikke føler meg klar for noen sammenflytting i nær fremtid, men en av dem er faktisk noe så banalt som husarbeid... Eller, mange er nok enig med meg iom at det er en stor grunn til krangling i parforhold. Jeg liker å ha det relativt ryddig og må innimellom virkelig jobbe for å lukke øynene mine når jeg er på besøk hos ham🙈 Jeg trives med en dag alene innimellom hjemme hos meg selv for jeg trenger litt pause fra barn... (jeg har mine 50/50 og han har sine ca 90%)

Likevel kjenner jeg på at vi ikke er like seriøse som jeg skulle ønske, og som jeg på sikt ønsker. Jeg vil gjerne dele handlelista, regninger, planlegging av hverdagen og ellers hverdagsøyeblikk sammen, men når det evt blir syntes jeg er veldig vanskelig å svare på...😶

Anonymkode: e7eae...f0a

Enig i den!

Ts

Anonymkode: 80bdc...c3c

[Leo]

Jeg har ikke barn med noen, men jeg synes det å være særboere virker som den definitivt mest fornuftige løsningen for alle parter når man har mine og dine barn. 

[AnonymBruker]

Tante og onkel ble det etter 35 år... 10 årstiden. Funker for dem

Anonymkode: f6b9d...349

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg vil gjerne dele handlelista, regninger, planlegging av hverdagen og ellers hverdagsøyeblikk sammen,

Anonymkode: e7eae...f0a

Vi har valgt å være særboere nettopp for å slippe disse tingene. Heller enn å dele hverdagen, har vi valgt å dele livet. Vi har nok et mer langsiktig perspektiv på forholdet vårt enn mange andre. Vi tenker som så at vi skal leve i enda mange tiår, og vi ønsker å leve godt, vi ønsker ikke å krangle om husarbeid, økonomi og matlaging. 
Jeg elsker at jeg kan gjøre som jeg vil og ikke behøver å ta hensyn til noen andre. Jeg slipper å irritere meg over de skitne sokkene hans, eller skjeggstubber som ligger igjen i vasken. Og hvis jeg vil spise iskrem til frokost, er det ingen som ser meg.😊

Jeg opplever på ingen måte at vårt forhold er mindre seriøst, eller mindre forpliktende enn andre forhold. Egentlig tvert om, for jeg visste med en gang jeg traff ham at dette er mannen i mitt liv, og vi har vært hverandres nærmeste egentlig siden vi først traff hverandre og satt oppe hele natten og snakket. Fra da av visste jeg at han var den mannen jeg ønsker å dele livet mitt med. Vi har samme verdisyn, samme ønsker for livet og fremtiden, men vi har forskjellige vaner (og uvaner) så det er veldig deilig å slippe å måtte bo oppå hverandre i hverdagen.

Vi har vært sammen i litt over åtte år, men har enda ikke hatt noen store krangler eller uenigheter. Jeg har venner som også er særboere, og de sier det samme, de krangler aldri.
Mens vennene mine som er samboere krangler og ødelegger hverandre. Det er trist å se. Tror dessverre ofte at de som velger samboerskap ikke kjenner hverandre like godt som vi som velger særboerskap, for det er fort gjort å tenke at man blir kjent bare man bor sammen og så gidder de ikke legge ned den nødvendige innsatsen på å bli ordentlig kjent med hverandre. Jeg har flere vennepar som har bodd sammen i mange år men som ikke egentlig kjenner hverandre på tross av at de tilbringer timesvis sammen hver dag, men de snakker aldri sammen, de sløser bort tiden på å krangle eller å se TV. 
Mens vi som velger særboerskap er nødt til å jobbe med kommunikasjonen, vi kan ikke bare la det skure og gå helt til det krasjer, slik samboere kan. Og vi må aktivt velge å være sammen. Jeg tror det er mye sunnere. Men det krever jo litt mer av partene enn samboerskap, så jeg skjønner at mange velger den enklere stien. 

Anonymkode: 6b391...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Har dere barn fra tidligere forhold eller barn sammen?

Ts

Anonymkode: 80bdc...c3c

Nei, ingen barn.

Anonymkode: 8625c...3e5