Kvinner koster samfunnet 15,6 millioner kroner i gjennomsnitt

[herzeleid]

Raven.Writingdesk skrev (56 minutter siden):

Det handler om å se ting i rett kontekst, at kvinner «koster samfunnet mer» blir en vrangforestilling, fordi alt er jo relativt, og tar man med ødeleggelser av samfunnet blir nok utfallet noe helt annet. Beklager, men sånn er det. Det er jo så mange her inne som er så opptatt av å fremheve de biologiske forskjellene på menn og kvinner, men med en gang vi begynner å se på forskjellene knyttet til aggresjon, vold og ødeleggelser så er det liksom ikke så viktig lenger likevel. 
 

Og tar vi med hvem som skaper bedriftene som betaler for begge kjønn osv. blir nok utfallet også ganske forutsigbart. Men poenget er at uteliggere i statistikken ikke her hjelper oss så skrekkelig mye. Vi får for lite inn i forhold til hva vi regner med å måtte betale ut, og noe må gjøres. 

Sitat

 

1.) Jeg er enig i at sykefravær kamuflerer arbeidsledighet i Norge. Å gå «sykmeldt» i ett år med særdeles få tiltak for å avklare arbeidssituasjonen er uheldig for både arbeidstaker, giver og arbeidsmarked.

2.) Kvinner tar bedre vare på helsa si, her burde kanskje ikke målet være at en dør yngre og belaster helsevesenet mindre? (Slik mange menn gjør)

- men heller at menn tar bedre vare på helsa si?
 

(Dette er dog også en ganske dyp etisk diskusjon, fordi det er ikke sikkert mennesker som lever til de blir 101 som er stappfulle av kreft, demens og andre alvorlige sykdommer, har bedre liv enn de som bikker 70 og dør kjappere.) 

 

Å få folk til å leve kortere eller ta dårligere vare på seg selv er selvfølgelig ikke et alternativ. Derfor står vi jo mellom å få mer inn, eller akseptere å få mindre tilbake.

Sitat

 

3.) Hele poenget med å dele opp hvem som koster samfunnet mest ut ifra kjønn er ganske meningsløst (som var poenget bak den siste kommentaren min) Vi kan jo dele ut ifra alder, kjønn, etnisitet, m.m, og finne forskjeller. Men det er flere faktorer som påvirker forskjellene. spørsmålet er heller hva ønsker artikkelen her å oppnå, egentlig, (annet enn å stigmatisere kvinner i et negativt lys?) Og det store spørsmålet er: hvordan ønsker vi at samfunnet skal se ut, hvorfor klarer vi ikke å oppnå det og hva står i veien for at vi oppnår det? 

Ønsker vi å redusere sykefravær hos kvinner må vi gå inn å se hva som skaper så høyt sykefravær hos kvinner.

Ønsker vi å øke kvinners deltagelse i arbeidslivet må vi gå inn å se på hva som hindrer at flere kvinner jobber mer.

Ønsker vi at kvinner skal skatte mer til velferdssamfunnet må vi gå inn å se på hva som gjør at kvinner har mindre inntekt å skatte av. 

Dette må gjøres på både system og individnivå.
 

- I mellomtiden kan det være greit å unngå «kjønnspropaganda» som forsterker den største og lengste krigen som har eksistert siden mennesket lærte å gå på to bein; krigen mellom kjønnene. 

 

Jeg er enig i at å gjøre dette til kjønnskamp er meningsløst, men i innlegget ditt skriver du at å dele det etter kjønn er meningsløst samtidig som du peker på hvorfor det er nyttig å dele etter kjønn. Jeg tenker vi bør se på ulike grupper, og da flere parametre enn kjønn, for å finne ut hvor vi har mest ubrukt potensiale. 

Ellers er det viktig å synliggjøre dette også fordi det sier noe om hvem fremtidige innstramminger kommer til å ramme hardest. Statistikken sier jo ikke bare noe om hvem som bidrar med mest midler til velferdsstaten, men også hvem som tar mest ut og er mest avhengige av velferdsstaten. Sistnevnte vil nødvendigvis kjenne konsekvensene av reduksjon i velferden mye sterkere enn førstnevnte. 

 

 

[Raven.Writingdesk]

herzeleid skrev (5 minutter siden):

Og tar vi med hvem som skaper bedriftene som betaler for begge kjønn osv. blir nok utfallet også ganske forutsigbart. Men poenget er at uteliggere i statistikken ikke her hjelper oss så skrekkelig mye. Vi får for lite inn i forhold til hva vi regner med å måtte betale ut, og noe må gjøres. 

Å få folk til å leve kortere eller ta dårligere vare på seg selv er selvfølgelig ikke et alternativ. Derfor står vi jo mellom å få mer inn, eller akseptere å få mindre tilbake.

Jeg er enig i at å gjøre dette til kjønnskamp er meningsløst, men i innlegget ditt skriver du at å dele det etter kjønn er meningsløst samtidig som du peker på hvorfor det er nyttig å dele etter kjønn. Jeg tenker vi bør se på ulike grupper, og da flere parametre enn kjønn, for å finne ut hvor vi har mest ubrukt potensiale. 

Ellers er det viktig å synliggjøre dette også fordi det sier noe om hvem fremtidige innstramminger kommer til å ramme hardest. Statistikken sier jo ikke bare noe om hvem som bidrar med mest midler til velferdsstaten, men også hvem som tar mest ut og er mest avhengige av velferdsstaten. Sistnevnte vil nødvendigvis kjenne konsekvensene av reduksjon i velferden mye sterkere enn førstnevnte. 

 

 

Enig i det du skriver her. 
Skal man dele inn utgift/inntekt er det mest riktige å se på «ubrukt potensial» slik du beskriver det. Høyst sannsynlig vil man da se at sosioøkonomiske og kulturelle forskjeller er steder man kan gå inn og gjøre endring. Her tenker jeg da på å forsøke å forebygge «arvesynd» (forskning viser vel at uføretrygd «går i arv») og å forsterke mennesker i livsfaser som er vanskelig (småbarnsforeldre, sykdom/død i nære relasjoner, m.m) Langtidssykmeldte burde langt hurtigere fases over i nye baner. (Omskoleres) Og det burde være andre regler/føringer som gjør at man ikke er bekymret for å miste stønad i sårbare livssituasjoner, om man jobber deltid vedsidenav, og/eller studerer.

Til sist så har vi et problem i forhold til at arbeidslivet ser ut til å «skvise» mange til side. Det er en forventning om at de fleste skal gjennomføre høyere akademiske grader for å utøve rent faglige og praktiske yrker. Ikke alle trenger eller bør ta mastergrad. Likevel ser vi at i spesielt storbyer er dette blitt mer normalt enn unormalt. 
 

Fokus på produksjon og effektivitet er så voldsomt at mange evner ikke å være en del av arbeidsliv. Det er uheldig når klasseskillet øker, og man får en større andel gruppe som regnes å ikke være «kompetente nok» til å stå i arbeid, som dermed må «forsørges» av «eliten» som evner å stå i arbeid. (Arbeidsmarkedet bør med andre ord vurderes om det skal reguleres noe tilbake til slik det var før NPM ble den nye økonomiske ideologien). 
 

Det er mange grep man kan ta, Men ærlig talt så tror jeg utviklinga vi er inn i er rettet mot å forsterke et økonomisk gap de kommende tiårene, ikke minimere det. 

[Adult1]

Jeg har fått mer hjelp hos kvinner enn menn. Så når det kommer til penger skal jeg ikke skylde på de der.

[Druid]

Vel, de kaller det perspektiv meldingen, og selv om de åpner noen spørsmål, så åpner de egentlig ikke noe debatt om perspektivene.

For eksempel spør de om uføretrygd er skjult arbeidsledighet. Vel, hvorfor skjer det? Her ligger grunnlaget for flere hypoteser, og evt analyse og tiltak må jo vurderes ut i fra en helhet.

Arbeiderpartiet er gift med «Arbeid til alle», det er ikke sikkert regjeringen behøver gjøre det samme.

Hvis du trekker pensjonskostnaden fram til 2060 uten å vise noen av bruddene i pensjonsløsningen, og viser prognoser for oljeinntektene, uten og også vise prognoser for randinntektene, de som virkelig betyr noe for Norge; så har du feilaktig bruk av statestikk.

Når du synliggjør mann og kvinne regnskapet på den måten, er det ikke rart at man tror det er problematisk og ikke bærekraftig. Det tyder på at man faktisk ikke forstår hva statestikken sier.

Når man bruker dette til sammen for å deskreditere velferdssamfunnet, har man faktisk ikke forstått hva velferdssamfunnet er for noe, og det er direkte farlig for Norge.

Jeg er stor tilhenger i at vi trenger denne typen perspektiv meldinger; skal vi gjøre valg i framtiden, må vi vurdere valgene våre. Så langt har altfor mange vært ideologisk basert.

Men det krever at statestikkbruken er riktig. Og at man har en minimumforståelse av samfunnet.

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for for brudd på retningslinjene på Aktuelle saker og politikk, latterliggjøring og svar til dette. Elaine Marley, mod.