MDG ønsker mer ferie for foreldre med barn under tolv år

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for latterliggjøring. Elaine Marley, mod.

[Joppeline]

Capt. Obvious skrev (4 minutter siden):

Ja, men man trenger ikke øke offentlige utgifter vesentlig for å legge til rette for barn. Det finnes flere andre måter å gjøre det på som ikke nevneverdig påvirker hverken offentlige utgifter eller arbeidsgiver, f. eks. legge til rette for noe mer fleksibilitet med tanke på arbeidstider og hjemmekontor. Om noe har koronasituasjonen vist at det er en del som til dels kan jobbe i betydelig grad hjemmefra, og mange har også oppretthold produksjonen. Det er mye bedre å ta i bruk de verktøyene man har - og som man i betydelig grad i løpet av det siste året har vist seg fungerer for en del - til å legge til rette, i stedet for å bruke opp alle marginer slik at generasjonene som kommer etter ikke vil kunne ta del i det samme tilbudet. 

Videre er det jo slik at man ikke uten videre øker fremtidens verdiskapning og tjenestetilbud med å føde flere barn. Forutsetningen er at det faktisk er et velfungerende samfunn å vokse opp i, der det finnes utdanningstilbud og nok jobber. Vi ser allerede i dag at for mange unge faller utenfor, og da er ikke den umiddelbare løsningen å få flere barn. Man må rydde opp i forutsetningene først. 

For så vidt enig at man burde kunnet ha et år i fødselspermisjon også ved 100% uttaksgrad, for en arbeidsgiver spiller det mindre rolle om det er et år kontra 7 mnd. Vikar må man i mange tilfeller måtte ha uansett, og det kan faktisk være enklere å rekruttere noen gode med et års perspektiv kontra bare litt over 6 måneder. 

Jeg tror nok kuttene bør gjelde mange arenaer. Dersom enkelte grupper - det være seg barnefamilier eller andre - helt eller delvis slipper å ta noen av kostnadene av kuttene risikerer man at velferdsstatens oppslutning synker. Velferdsstatens store en av store styrker har vært at den har favnet så bredt for å i størst mulig grad ivareta befolkningen som helhet. Det er lite lurt å gå vekk fra en slik strategi, og vi har jo også sett tendenser til det de siste tiårene. Det er neppe tilfeldig at folk stemmer borgerlig i disse dager og at man har den lengsittende borgerlige regjeringen i nyere tid. Det er selvsagt ikke bare en grunn, men en nærliggende grunn er at mange etterhvert føler seg fremmedgjort i en velferdsstat de i større grad opplever at de ikke får ta del i enn før. Dvs. de må som alle andre bli med på spleiselaget, men om man opplever man får mindre tilbake, så vil man i større grad også stemme for en politisk retning som legger opp til at man løser flere av de tradisjonelle velferdsoppgavene privat. 

Helt enig i at det er mye annet som også kan være med på å gjøre hverdagen bedre som heller ikke har innvirkning på effektivitet. Men det ene utelukker ikke det andre, og avvikling av skole og barnehages ferie er et reelt problem for mange familier. Ikke alle har familie som kan bidra med barnepass, og da kan det være en veldig utfordrende kabal å få til å gå opp.

Løsningen er selvsagt ikke utelukkende flere barn, målet må jo selvsagt også være at færrest mulig faller utenfor. Men både tilstrekkelig fødselsrate og grep for å hindre at folk ender utenfor arbeidslivet er viktige. Hjelper ikke om så 100 % er i arbeid om fødselsraten i bunn likevel er for lav - som den er i dag.

En gruppe som faktisk bidrar med innbetaling av skatt og arbeid, både gjennom seg selv og statistisk sett ved «produksjon» av fremtidige skattebetalere er jo nettopp barnefamilier hvor foreldrene jobber. 

[Capt. Obvious]

Joppeline skrev (5 minutter siden):

Helt enig i at det er mye annet som også kan være med på å gjøre hverdagen bedre som heller ikke har innvirkning på effektivitet. Men det ene utelukker ikke det andre, og avvikling av skole og barnehages ferie er et reelt problem for mange familier. Ikke alle har familie som kan bidra med barnepass, og da kan det være en veldig utfordrende kabal å få til å gå opp.

Løsningen er selvsagt ikke utelukkende flere barn, målet må jo selvsagt også være at færrest mulig faller utenfor. Men både tilstrekkelig fødselsrate og grep for å hindre at folk ender utenfor arbeidslivet er viktige. Hjelper ikke om så 100 % er i arbeid om fødselsraten i bunn likevel er for lav - som den er i dag.

En gruppe som faktisk bidrar med innbetaling av skatt og arbeid, både gjennom seg selv og statistisk sett ved «produksjon» av fremtidige skattebetalere er jo nettopp barnefamilier hvor foreldrene jobber. 

Joda, jeg kan forstå at det er utfordrende. Men igjen, det er jo også noe som i det minste delvis kan løses med mer fleksibilitet i arbeidslivet. Kan man jobbe mye mer hjemmefra, så vil det også være et mye mindre problem at skoleferiene er lengre. Man vil uansett ikke løse det med en sjette ferieuke, for sommerferien er lengre enn det uansett, og skoleferiene er også flere i løpet av året. Så er det jo faktisk også slik at det å få barn også er et valg, og jeg mener det er rimelig at også foreldre selv må kunne gjøre visse tilpasninger, som f. eks. å gå ned midlertidig i stilling hvis man ikke finner eller ønsker andre løsninger. Det offentlige kan legge til rette for en del, men ikke alt. 

Fødelsrate slik man klassisk sett har tenkt på det er ikke nødvendigvis noen god indikator lenger, fordi det forutsetter at det faktisk er behov for deres arbeidskraft når de vokser opp. Det er en del tendenser som f. eks. økende automatisering som peker på at det ikke er behov for like mange i land som har kommet langt rent teknologisk. Det er ennå en grunn til at man ikke bare kan fylle på med flere fødsler uten å løse forutsetningene først. 

Egentlig ikke. De færreste er netto bidragsytere når man tar i betraktning det folk bidrar med over skatte- og avgiftsseddelen og det man henter ut av velferd i et livstidsløp. 

[Joppeline]

Capt. Obvious skrev (6 minutter siden):

Joda, jeg kan forstå at det er utfordrende. Men igjen, det er jo også noe som i det minste delvis kan løses med mer fleksibilitet i arbeidslivet. Kan man jobbe mye mer hjemmefra, så vil det også være et mye mindre problem at skoleferiene er lengre. Man vil uansett ikke løse det med en sjette ferieuke, for sommerferien er lengre enn det uansett, og skoleferiene er også flere i løpet av året. Så er det jo faktisk også slik at det å få barn også er et valg, og jeg mener det er rimelig at også foreldre selv må kunne gjøre visse tilpasninger, som f. eks. å gå ned midlertidig i stilling hvis man ikke finner eller ønsker andre løsninger. Det offentlige kan legge til rette for en del, men ikke alt. 

Fødelsrate slik man klassisk sett har tenkt på det er ikke nødvendigvis noen god indikator lenger, fordi det forutsetter at det faktisk er behov for deres arbeidskraft når de vokser opp. Det er en del tendenser som f. eks. økende automatisering som peker på at det ikke er behov for like mange i land som har kommet langt rent teknologisk. Det er ennå en grunn til at man ikke bare kan fylle på med flere fødsler uten å løse forutsetningene først. 

Egentlig ikke. De færreste er netto bidragsytere når man tar i betraktning det folk bidrar med over skatte- og avgiftsseddelen og det man henter ut av velferd i et livstidsløp. 

Økt automatisering kan nok løse en del, men det er jo spekulering/gambling å basere alt på at hittil ukjente løsninger skal løse alt. Sannsynligvis vil utviklingen øke effektiviteten pr arbeidstaker, men konsekvensen av å mangle arbeidsføre mennesker i en befolkning er veldig alvorlig og en stor risiko å ta på så usikkert grunnlag. 

Argumenterer du for at skattebidrag gjennom et helt arbeidsliv ikke utgjør en forskjell fra de som er utenfor arbeidslivet og mottar trygd? Da kan vi vel alle bare slutte å jobbe da, siden det ikke spiller noen rolle til eller fra uansett.

[appelsinjuice]

Her tror jeg vi bare må være enige om å være uenige, all den tid MDG ikke kommer til å få gjennomslag for dette forslaget uansett. 

Poenget er vel å tilrettelegge for at folk faktisk skal orke å få flere barn, barn vi behøver for å opprettholde velferdssamfunnet vårt. For innvandring løser ikke denne floken alene. Hvor mange kompetente leger, kirurger eller andre med høyere utdanning som kvalifiseres til å bli godkjent i Norge er det egentlig som innvandrer til Norge i dag? P.t. viser jo regnestykket at innvandring heller er en utgift for samfunnet, og dersom vi i fremtiden skal tiltrekke oss den kompetansen vi har behov for fra utlandet så er det en litt mer kompleks utfordring, all den tid dette i større grad er mennesker som får arbeid der de kommer fra, og ikke vil ha noe ønske om å utvandre i like stor grad som andre grupper av befolkningen. 

PS: Ble det like mye spetakkel da senioruka ble innført ?  

[Capt. Obvious]

Joppeline skrev (2 minutter siden):

Økt automatisering kan nok løse en del, men det er jo spekulering/gambling å basere alt på at hittil ukjente løsninger skal løse alt. Sannsynligvis vil utviklingen øke effektiviteten pr arbeidstaker, men konsekvensen av å mangle arbeidsføre mennesker i en befolkning er veldig alvorlig og en stor risiko å ta på så usikkert grunnlag. 

Argumenterer du for at skattebidrag gjennom et helt arbeidsliv ikke utgjør en forskjell fra de som er utenfor arbeidslivet og mottar trygd? Da kan vi vel alle bare slutte å jobbe da, siden det ikke spiller noen rolle til eller fra uansett.

Men samtidig ser vi altså at regnestykket er motsatt, det er ikke lenger snakk om at man ikke har nok mennesker til å fylle oppgavene, men at det er for få av disse jobbene sammenlignet med antall søkere. Selv om det er mange festtaler om at man f. eks. trenger flere hender innen helsevesenet, så finnes faktisk ikke alle disse stillingene. Sånn er det innenfor andre deler av arbeidslivet også. 

Det er selvsagt en forskjell, en som står i arbeid hele livet bidrar med mer enn en som ikke gjør det, men en gjennomsnittsperson går fortsatt i minus selv om man jobber fullt hvis man ser på regnskapet på hva man bidrar med og hvilke tjenester man mottar. En som ikke er i arbeid går mer i minus. Det er derfor man ikke kan løse dette med utgangspunkt i befolkningsøkning, hvis man ønsker å ha en tilsvarende velferdsstat i fremtiden. 

[Joppeline]

Capt. Obvious skrev (2 minutter siden):

Men samtidig ser vi altså at regnestykket er motsatt, det er ikke lenger snakk om at man ikke har nok mennesker til å fylle oppgavene, men at det er for få av disse jobbene sammenlignet med antall søkere. Selv om det er mange festtaler om at man f. eks. trenger flere hender innen helsevesenet, så finnes faktisk ikke alle disse stillingene. Sånn er det innenfor andre deler av arbeidslivet også. 

Det er selvsagt en forskjell, en som står i arbeid hele livet bidrar med mer enn en som ikke gjør det, men en gjennomsnittsperson går fortsatt i minus selv om man jobber fullt hvis man ser på regnskapet på hva man bidrar med og hvilke tjenester man mottar. En som ikke er i arbeid går mer i minus. Det er derfor man ikke kan løse dette med utgangspunkt i befolkningsøkning, hvis man ønsker å ha en tilsvarende velferdsstat i fremtiden. 

Helsevesnet er veldig avhengig av utenlandsk arbeidskraft allerede. Alle estimater tilsier at behover vil øke. 
 

Så lenge det er en betydelig forskjell om en arbeider eller ikke, er det egentlig ikke relevant om bidraget går i pluss gjennom livet. Det er forskjell på -1 og -1000 selv om begge er negative tall. Du viser til lavere oppslutning om velferddtaten blant de som bidrar, fordi de får mindre igjen, og andre grupper enn de som betaler skatt er de som nyter godene. Da står jeg altså fremdeles for mitt argument at foreldre i arbeid er av de som faktisk bidrar, og at dette er en mulighet å gi økt velferd også til denne gruppen. 

[Capt. Obvious]

Joppeline skrev (7 minutter siden):

Helsevesnet er veldig avhengig av utenlandsk arbeidskraft allerede. Alle estimater tilsier at behover vil øke. 
 

Så lenge det er en betydelig forskjell om en arbeider eller ikke, er det egentlig ikke relevant om bidraget går i pluss gjennom livet. Det er forskjell på -1 og -1000 selv om begge er negative tall. Du viser til lavere oppslutning om velferddtaten blant de som bidrar, fordi de får mindre igjen, og andre grupper enn de som betaler skatt er de som nyter godene. Da står jeg altså fremdeles for mitt argument at foreldre i arbeid er av de som faktisk bidrar, og at dette er en mulighet å gi økt velferd også til denne gruppen. 

Helsevesenet er avhengig av utenlandsk arbeidskraft primært fordi man ikke utdanner nok folk i Norge, men det betyr ikke at det opprettes så mange stillinger som personer det fremstår at man trenger. Uansett om det er nordmenn eller utenlandske som besetter disse jobbene, så blir det neppe flere av dem i et kostnadsperspektiv, hvis man skal fortsette å ha et offentlig helsevesen som nå.

Selvsagt er det av betydning av om man går i pluss gjennom livet eller ikke, for det viser at det man gjør nå ikke er bærekraftig når det går lang nok tid. Selv om -1 representerer et mindre tap enn -1000 så viser det likevel at man har det samme systemproblemet som ikke kan løses av befolkningsvekst alene. Ja, jeg viser til lavere oppslutning om velferdsstaten fordi det fører til at en del ressurssterke - altså netto bidragsytere - typisk er de første til å flagge ut. Da må regningen fordeles på de som ikke er fullt så ressurssterke. 

Ja, de bidrar, men siden de fleste foreldre også er gjennomsnittsmennesker så vil de da også gå med minus i et livstidsperspektiv. Det gir ikke nok handlingsrom til å gi hverken denne gruppen eller andre en velferdsøkning. 

[Joppeline]

Capt. Obvious skrev (11 minutter siden):

Helsevesenet er avhengig av utenlandsk arbeidskraft primært fordi man ikke utdanner nok folk i Norge, men det betyr ikke at det opprettes så mange stillinger som personer det fremstår at man trenger. Uansett om det er nordmenn eller utenlandske som besetter disse jobbene, så blir det neppe flere av dem i et kostnadsperspektiv, hvis man skal fortsette å ha et offentlig helsevesen som nå.

Selvsagt er det av betydning av om man går i pluss gjennom livet eller ikke, for det viser at det man gjør nå ikke er bærekraftig når det går lang nok tid. Selv om -1 representerer et mindre tap enn -1000 så viser det likevel at man har det samme systemproblemet som ikke kan løses av befolkningsvekst alene. Ja, jeg viser til lavere oppslutning om velferdsstaten fordi det fører til at en del ressurssterke - altså netto bidragsytere - typisk er de første til å flagge ut. Da må regningen fordeles på de som ikke er fullt så ressurssterke. 

Ja, de bidrar, men siden de fleste foreldre også er gjennomsnittsmennesker så vil de da også gå med minus i et livstidsperspektiv. Det gir ikke nok handlingsrom til å gi hverken denne gruppen eller andre en velferdsøkning. 

Om du mener det ikke vil være økt behov for helsepersonell i fremtiden, og at vi har et reelt problem med en aldrende befolkning vs mennesker i arbeidsfør alder, får jeg vel bare si meg uenig. Da er vi ikke enig i premissene og utfordringene vi står overfor, og da vil vi jo heller ikke kunne bli enige om hvilke grep som bør tas. 
 

Det var du som viste til økt oppslutning til borgerlige partier. Tror nok den økningen består av vanlige mennesker, og ikke de som eier arbeidsplasser de kan velge å flytte fra land til land. Det klare flertall av de var nok allerede borgerlige. Så svekkelsen i oppslutningen for velferdsstaten er nok også absolutt tilstede blant «gjennomsnittsmennesker». 

[Gjest Nimbus2000]

Om argumentet er å øke fødselstallene så bør den ekstra ferieuken kun gjelde for nye barn. Å gi en ekstra ferieuke til de som allerede har barn under 12 løser øker ikke fødselstallene. 

Kvinner står også i kø for å få barn. Så de trenger neppe en gulrot for å få barn. Det er mennene som vegrer seg mot å få barn. Så hvorfor ikke gi kun ekstra ferieuke til menn som får barn? Da får man en ekstraferieuke til halve prisen av å gi begge foreldrene ekstra ferieuke.

I tillegg kan det sees på som en del av likestillingskampanjen ved å få menn til å bruke mer tid med barna og la kvinner få bygge karriere. Hovedårsaken til at kvinner har dårligere lønn enn menn og har færre toppstillinger er at kvinner bruker mer tid på barn enn menn. Å gi menn med barn en ekstra ferieuke vil derfor være et viktig steg i kampen om å likelønn og å hjelpe kvinner få toppstillinger. 

Endret 13. februar 2021 av Nimbus2000

[Capt. Obvious]

Joppeline skrev (8 minutter siden):

Om du mener det ikke vil være økt behov for helsepersonell i fremtiden, og at vi har et reelt problem med en aldrende befolkning vs mennesker i arbeidsfør alder, får jeg vel bare si meg uenig. Da er vi ikke enig i premissene og utfordringene vi står overfor, og da vil vi jo heller ikke kunne bli enige om hvilke grep som bør tas. 
 

Det var du som viste til økt oppslutning til borgerlige partier. Tror nok den økningen består av vanlige mennesker, og ikke de som eier arbeidsplasser de kan velge å flytte fra land til land. Det klare flertall av de var nok allerede borgerlige. Så svekkelsen i oppslutningen for velferdsstaten er nok også absolutt tilstede blant «gjennomsnittsmennesker». 

Jeg stiller meg ikke uenig til at det egentlig er behov for flere hender i helsevesenet i fremtiden. Men poenget mitt er at stillingshjemlene ikke finnes, og ut fra de offentlige finansene så er det neppe grunnlag for å hjemle flere stillinger. Med mindre folk vil ta en utdannelse og jobbe der frivillig da, men det er nok ikke så aktuelt for de aller fleste. Skal man ha noen reell økning i helsevesenet tipper jeg det blir i den private delen som folk finansierer selv. Men dette vil jo igjen kunne trigge dårligere oppslutning om velferdsstaten siden mange neppe er interessert i å betale for en tjeneste flere ganger - en gang gjennom skatteseddelen, og en gang til direkte til en forsikring eller direkte til bedriften de kjøper privat velferd fra. 

Ja, den økningen består både av de veldig ressurssterke og gjennomsnittsfolk, fordi også den vanlige mannen i gata opplever at han får mindre igjen for det. Det er nok ikke helt sant siden gjennomsnittspersonene også går i minus i løpet av et livsløp, men en stemme til de borgerlige er heller ikke alltid 100% rasjonelt forankret. Men en stemme er en stemme, og det er mye som tyder på at de borgerlige vil stå langt sterkere de neste par tiårene enn de tradisjonelt har gjort i løpet av de siste femti årene. 

[Joppeline]

Nimbus2000 skrev (7 minutter siden):

Om argumentet er å øke fødselstallene så bør den ekstra ferieuken kun gjelde for nye barn. Å gi en ekstra ferieuke til de som allerede har barn under 12 løser øker ikke fødselstallene. 

Kvinner står også i kø for å få barn. Så de trenger neppe en gulrot for å få barn. Det er mennene som vegrer seg mot å få barn. Så hvorfor ikke gi kun ekstra ferieuke til menn som får barn? Da får man en ekstraferieuke til halve prisen av å gi begge foreldrene ekstra ferieuke.

I tillegg kan det sees på som en del av likestillingskampanjen ved å få menn til å bruke mer tid med barna og la kvinner få bygge karriere. Hovedårsaken til at kvinner har dårligere lønn enn menn og har færre toppstillinger er at kvinner bruker mer tid på barn enn menn. Å gi menn med barn en ekstra ferieuke vil derfor være et viktig steg i kampen om å likelønn og å hjelpe kvinner få toppstillinger. 

Selvfølgelig er jo ikke målet kun økte fødselstall. Det ville vært med på å avhjelpe et reelt problem for mange familier, og ville vært et gode for barn å til ringe mer tid med familien sin. 

Interessant tanke at menn burde få mulighet til å måtte ta mer ansvar også i resten av oppveksten og ikke bare i foreldrepermisjonstiden. Tror ikke det akkurat er politisk vilje til å gjennomføre noe slikt, men det hadde sikkert vært bra for mange barn og fedre (og mødre).

[Joppeline]

Capt. Obvious skrev (5 minutter siden):

Jeg stiller meg ikke uenig til at det egentlig er behov for flere hender i helsevesenet i fremtiden. Men poenget mitt er at stillingshjemlene ikke finnes, og ut fra de offentlige finansene så er det neppe grunnlag for å hjemle flere stillinger. Med mindre folk vil ta en utdannelse og jobbe der frivillig da, men det er nok ikke så aktuelt for de aller fleste. Skal man ha noen reell økning i helsevesenet tipper jeg det blir i den private delen som folk finansierer selv. Men dette vil jo igjen kunne trigge dårligere oppslutning om velferdsstaten siden mange neppe er interessert i å betale for en tjeneste flere ganger - en gang gjennom skatteseddelen, og en gang til direkte til en forsikring eller direkte til bedriften de kjøper privat velferd fra. 

Ja, den økningen består både av de veldig ressurssterke og gjennomsnittsfolk, fordi også den vanlige mannen i gata opplever at han får mindre igjen for det. Det er nok ikke helt sant siden gjennomsnittspersonene også går i minus i løpet av et livsløp, men en stemme til de borgerlige er heller ikke alltid 100% rasjonelt forankret. Men en stemme er en stemme, og det er mye som tyder på at de borgerlige vil stå langt sterkere de neste par tiårene enn de tradisjonelt har gjort i løpet av de siste femti årene. 

Ja, hvis du mener at privat helsevesen skal stå for kapasitetsøkningen trenger du jo selvfølgelig ikke flere helsearbeidere. Som kjent drives privat helsevesen helt uten menneskelig arbeidskraft..

Ja, personlig kjenner jeg at jeg ikke kan garantere for ubetinget oppslutning av velferdsstaten. Når fellesskapsfølelsen svekkes, og opplevelsen av at en bidrar uten egentlig noe særlig tilbake skjer jo nettopp det. Mitt poeng er at de som bidrar til velferdsstaten gjennom et langt arbeidsliv er akkurat foreldre i jobb. 

[Capt. Obvious]

Joppeline skrev (1 minutt siden):

Ja, hvis du mener at privat helsevesen skal stå for kapasitetsøkningen trenger du jo selvfølgelig ikke flere helsearbeidere. Som kjent drives privat helsevesen helt uten menneskelig arbeidskraft..

Ja, personlig kjenner jeg at jeg ikke kan garantere for ubetinget oppslutning av velferdsstaten. Når fellesskapsfølelsen svekkes, og opplevelsen av at en bidrar uten egentlig noe særlig tilbake skjer jo nettopp det. Mitt poeng er at de som bidrar til velferdsstaten gjennom et langt arbeidsliv er akkurat foreldre i jobb. 

De krever jo folk de også, men poenget er jo da at private tilbud er noe folk betaler for selv, og da faller jo behovet for å øke antall mennesker for å understøtte velferdsstaten bort. 

Joda, men det er også andre som står i et langt arbeidsliv, både med og uten barn. Derfor vil jeg aldri si meg enig i at noen skal få 6 uker mens andre ikke. 

[Khadira]

Capt. Obvious skrev (1 time siden):

Så er det jo faktisk også slik at det å få barn også er et valg, og jeg mener det er rimelig at også foreldre selv må kunne gjøre visse tilpasninger, som f. eks. å gå ned midlertidig i stilling hvis man ikke finner eller ønsker andre løsninger. Det offentlige kan legge til rette for en del, men ikke alt. 

Det her. 👏

[Madame Butterfly]

Jeg tror ikke det er så veldig mange arbeidstakere som motsetter seg uttak av ekstra feriedager, så lenge man er relativt fleksibel. 

Feriepenger har vi srlv tjent opp, foregående arbeidsår. Man kan normalt ta ut flere dager, men da får man litt mindre å rutte med per feriedag, eller man kan spare litt selv til å dekke dette. 

Kanskje lovbestemt rett til å ta ut en uke ekstra om man ønsker det? Det finnes sikkert arbeidsgivere som kan være vanskelige om dette ikke lovfestes, uten at jeg har møtt på, eller hørt om det.

Det er helt vanlig at ansatte tar ut ubetalt ferie/ubetalt velferds permisjon. 

Det verste for arbeidsgivere er jo når folk svindler til seg fri ved å bruke egenmelding. 

For all del lovfest retten til mer ferie, la det være valgfritt hvor mye en ønsker å spare til feriepenger etc., men det er ikke staten som sksl finansiere ferien til folk.

[zemer]

Petra75 skrev (17 timer siden):

Foreldre har ti uker ferie til sammen. Burde være nok til å fordele på skoleferier.

Og vi "bitre, barnløse" har jo selvfølgelig ingen forpliktelser som kan tære på, erru gæærn. Vi lever livets glade dager hver dag etter kl 16 og hver helg! Yep.

Har bare 5 uker jeg, er alene 100%med barn. 

[Joppeline]

Capt. Obvious skrev (22 minutter siden):

De krever jo folk de også, men poenget er jo da at private tilbud er noe folk betaler for selv, og da faller jo behovet for å øke antall mennesker for å understøtte velferdsstaten bort. 

Joda, men det er også andre som står i et langt arbeidsliv, både med og uten barn. Derfor vil jeg aldri si meg enig i at noen skal få 6 uker mens andre ikke. 

Det er jo ikke for å understøtte velferdsstaten inntektsmessig, men rett og slett fordi penger ikke kan heise deg på do og stelle liggesårene dine når du ligger på gamlehjem. 
 

Så du har en del irrelevante argumenter, men hovedgrunnen er at du føler det blir urettferdig og vil også ha. Vel, livet er urettferdig. Mange har mye du ikke har, og velferdsstaten og den sosialdebokratiske modellen er faktisk basert på at ulike behov blir møtt med ulike tilbud/rettigheter. Vil si behovet for å ta seg av barn når skole/barnehage er stengt er grunnleggende forskjellig fra de med barn til de uten. De uten barn har jo overhodet ikke dette behovet. 
 

Med den logikken kunne jeg gjerne også tenke meg utbetalt uføretrygd pr. mnd. Om det da er irrelevant om jeg faktisk har behov for dette eller ikke. Mer, mer, mer til alle er jo som kjent en veldig gjennomførbar modell.

[Joppeline]

Madame Butterfly skrev (17 minutter siden):

Jeg tror ikke det er så veldig mange arbeidstakere som motsetter seg uttak av ekstra feriedager, så lenge man er relativt fleksibel. 

Feriepenger har vi srlv tjent opp, foregående arbeidsår. Man kan normalt ta ut flere dager, men da får man litt mindre å rutte med per feriedag, eller man kan spare litt selv til å dekke dette. 

Kanskje lovbestemt rett til å ta ut en uke ekstra om man ønsker det? Det finnes sikkert arbeidsgivere som kan være vanskelige om dette ikke lovfestes, uten at jeg har møtt på, eller hørt om det.

Det er helt vanlig at ansatte tar ut ubetalt ferie/ubetalt velferds permisjon. 

Det verste for arbeidsgivere er jo når folk svindler til seg fri ved å bruke egenmelding. 

For all del lovfest retten til mer ferie, la det være valgfritt hvor mye en ønsker å spare til feriepenger etc., men det er ikke staten som sksl finansiere ferien til folk.

Det er ikke bare «ferie» å ta vare på barn. Det er også en helt nødvendig jobb. 

[Joppeline]

Madame Butterfly skrev (21 minutter siden):

Jeg tror ikke det er så veldig mange arbeidstakere som motsetter seg uttak av ekstra feriedager, så lenge man er relativt fleksibel. 

Feriepenger har vi srlv tjent opp, foregående arbeidsår. Man kan normalt ta ut flere dager, men da får man litt mindre å rutte med per feriedag, eller man kan spare litt selv til å dekke dette. 

Kanskje lovbestemt rett til å ta ut en uke ekstra om man ønsker det? Det finnes sikkert arbeidsgivere som kan være vanskelige om dette ikke lovfestes, uten at jeg har møtt på, eller hørt om det.

Det er helt vanlig at ansatte tar ut ubetalt ferie/ubetalt velferds permisjon. 

Det verste for arbeidsgivere er jo når folk svindler til seg fri ved å bruke egenmelding. 

For all del lovfest retten til mer ferie, la det være valgfritt hvor mye en ønsker å spare til feriepenger etc., men det er ikke staten som sksl finansiere ferien til folk.

Utover forrige kommentar er jo også ditt forslag noe som vil forbedre situasjonen for mange barnefamilier, og absolutt ikke dumt!