Har ingen barn og er snart 40, hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg er fortsatt 39, men blir snart 40 år og vet ikke hva jeg skal tenke å føle rundt det. Har ingen barn og kommer ikke til å bli gravid heller siden jeg er alene. Jeg sliter mye psykisk og har aldri fått ordentlig hjelp. Har gått i terapi gjennom 20-og 30-årene, og har ikke fått noe hjelp angående min dårlige selvtillit, de negative måten jeg ser på meg selv, den sosiale angsten min eller depresjonen min. Er sliten og lei, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har fått beskjed om å ta meg sammen, og det har jeg prøvd, men problemene er fortsatt der og styrerer livet mitt.

Jeg har prøvd å jobbe og å studere, men det går alltid dårlig pga vanskelighetene med det sosiale, og at jeg tenker så dårlig om meg selv. Jeg blir også lett mobbet av andre. Et sted jeg studerte da jeg var rundt 35 var det flere damer på min alder, men de avviste meg og holdt meg utenfor, så det ble vanskelig for meg. Jeg hadde ikke klart å fullføre studiet om det ikke var for en ung jente på 20 år som så meg og hjalp meg mye. Hun støttet meg, og jeg ba ikke om det, men hun hadde et stort hjerte og jeg er så takknemlig for at jeg hadde henne, ellers hadde jeg aldri klart det. 

Jeg kjenner på en måte på en sorg over å ikke ha barn, samtidig som jeg har så store problemer meg selv. Og jeg er redd menn, så jeg må jo trygges på en måte. Hadde jeg møtt en snill mann som forstod meg og som jeg ble trygg på, kunne jeg fått et bra liv med han. Jeg takler ikke store konflikter, da det gjør meg redd og nervøs. Ja, jeg blir veldig lett stressa og sliten og redd og får angst, og trenger et stabilt og rolig liv med rutiner. 

Hva skal jeg gjøre, og hvordan få den hjelpen jeg trenger? 

Anonymkode: 2c40d...1f8

[AnonymBruker]

Man kan ikke hjelpe noen som ikke hjelper seg selv. Ta ansvar for egen psyke, ikke forvent at andre skal fikse deg. Ta i mot verktøyene du trenger for å fikse deg selv.

Anonymkode: d4447...00f

[apokryf]

Det er ikke en menneskerett å få barn, og et barn fortjener foreldre som er...ja... motsatt av det du beskriver deg selv som. Dessverre! Trygge voksne er vel det jeg er ute etter..Hva med kjæledyr?

[AnonymBruker]

Jeg tenker du dessverre er for langsiktig dårlig generelt til at du kan ha barn.

Du ville nok ikke opplevd det som spesielt givende og overkommelig heller når du sliter såpass med hverdagen.

Det betyr jo ikke at du ikke kan gi kjærlighet på andre måter og få en OK livskvalitet. 

Anonymkode: be09c...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Man kan ikke hjelpe noen som ikke hjelper seg selv. Ta ansvar for egen psyke, ikke forvent at andre skal fikse deg. Ta i mot verktøyene du trenger for å fikse deg selv.

Anonymkode: d4447...00f

Jeg har aldri fått noe verktøy. Har brukt nettet til å hjelpe meg selv siden psykologer ikke kan hjelpe eller har tid til å høre på meg. 

Anonymkode: 2c40d...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er fortsatt 39, men blir snart 40 år og vet ikke hva jeg skal tenke å føle rundt det. Har ingen barn og kommer ikke til å bli gravid heller siden jeg er alene. Jeg sliter mye psykisk og har aldri fått ordentlig hjelp. Har gått i terapi gjennom 20-og 30-årene, og har ikke fått noe hjelp angående min dårlige selvtillit, de negative måten jeg ser på meg selv, den sosiale angsten min eller depresjonen min. Er sliten og lei, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har fått beskjed om å ta meg sammen, og det har jeg prøvd, men problemene er fortsatt der og styrerer livet mitt.

Jeg har prøvd å jobbe og å studere, men det går alltid dårlig pga vanskelighetene med det sosiale, og at jeg tenker så dårlig om meg selv. Jeg blir også lett mobbet av andre. Et sted jeg studerte da jeg var rundt 35 var det flere damer på min alder, men de avviste meg og holdt meg utenfor, så det ble vanskelig for meg. Jeg hadde ikke klart å fullføre studiet om det ikke var for en ung jente på 20 år som så meg og hjalp meg mye. Hun støttet meg, og jeg ba ikke om det, men hun hadde et stort hjerte og jeg er så takknemlig for at jeg hadde henne, ellers hadde jeg aldri klart det. 

Jeg kjenner på en måte på en sorg over å ikke ha barn, samtidig som jeg har så store problemer meg selv. Og jeg er redd menn, så jeg må jo trygges på en måte. Hadde jeg møtt en snill mann som forstod meg og som jeg ble trygg på, kunne jeg fått et bra liv med han. Jeg takler ikke store konflikter, da det gjør meg redd og nervøs. Ja, jeg blir veldig lett stressa og sliten og redd og får angst, og trenger et stabilt og rolig liv med rutiner. 

Hva skal jeg gjøre, og hvordan få den hjelpen jeg trenger? 

Anonymkode: 2c40d...1f8

Jeg ville startet med en time hos fastlegen, og fått en henvisning til psykolog. Når du har fått tankene på rett vei så Finn en hobby du trives med og lev sunt og aktivt. Lag profil på en datingside og Finn 3-5 stk du ønsker å bli bedre kjent med. Gjør det tydelig fra starten at du er seriøs og vil ha et varig forhold med barn. Ha lav terskel for å kutte kontakten om de oppfører seg dårlig. Deretter velger du å treffe de du liker best og plukker ut en å date videre. Derifra kan du se om det ender med samboerskap og barn. Bruk eggløsningstester og bli kjent med egen syklus. Det er mange som blir gravide i en alder av 40-43 så du har flere år på deg.

Lykke til ❤️

Anonymkode: 6d3ab...a61

[ntrane]

barn er ikke løsningen her. vær så snill.

[AnonymBruker]

Hvis du har gått i terapi i 20 år og ikke fått hjelp for problemene dine, så høres det ut som du ikke drar nytte av hjelpen. Dessverre enig med de over at barn fortjener mer enn du kan gi. Du må nesten bare bearbeide det faktum at du forblir ufrivillig barnløs.

Anonymkode: 94bcb...e47

[AnonymBruker]

apokryf skrev (7 minutter siden):

Det er ikke en menneskerett å få barn, og et barn fortjener foreldre som er...ja... motsatt av det du beskriver deg selv som. Dessverre! Trygge voksne er vel det jeg er ute etter..Hva med kjæledyr?

Jeg er en veldig omsorgsfull person, da, og har passet andres barn hele livet. Barn er veldig glade i meg. Det er vel mer det at jeg har så dårlig selvtillit og selvbilde og ikke takler slemme mennesker. 

Anonymkode: 2c40d...1f8

[AnonymBruker]

Kan være mye verdi i et husdyr også, om du har økonomi og overskudd til det. 

 

Anonymkode: bb2db...3c7

[AnonymBruker]

TS, du må ta tak i deg selv nå, det er bare du som kan endre dette og gi deg den framtiden du har lyst på! Det finnes mye kilder til selvhjelp på nettet, samt på youtube. Begynn å utfordre deg selv på det du ikke mestrer, bygg nettverk, engasjer deg i frivillig arbeid, hobbyer so innebærer sosial omgang med andre. Gå jevnlig til psykolog selv om du føler det ikke hjelper nevneverdig. Du må være ærlig med deg selv, og innse at du har endel å jobbe med, og at ansvaret ligger på DEG, ikke psykologer eller andre. Hvis du skal bli mor har du fortsatt endel år på deg, iallefall mtp at man i dag kan velge eggdonasjon, enten alene i utlandet, eller som par i Norge. Men du å begynne ta tak i deg selv NÅ. Skal du ha barn må du iallefall klare å løfte deg selv opp på et nivå hvor du mestrer hverdagen din, egne følelser og har en viss trygghet i deg selv. Hvis ikke du får til dette, hvordan tenker du at du skal kunne klare å trygge barnet ditt?

Jeg ser mange foreldre som ikke fungerer så godt i foreldrerollen. Mange foreldre som har en fin fasade, men de er dårlige rollemodeller for barna mht verdier og empati, har et oppfarende temperament, pusher barna for mye og legger for mye press osv. Alt dette kan være skadelig på ulike måter. Men disse foreldrene har likevel et visst funksjonsnivå og evne til å regulere egne følelser slik at barna ikke blir direkte traumatiserte og preget av utrygghet. Men en engstelig forelder som ser på seg selv som et offer, kan være veldig vanskelig for barn å vokse opp med. 

Du har fortsatt tid og muligheter til å få barn, men hvis du virkelig VIL det, så må du være villig til å jobbe med deg selv og pushe deg selv ganske hardt i en mer positiv retning. Søk opp self-parenting på youtube, eventuelt "reparenting" og begynn ta tak i og ta vare på deg selv. 

Anonymkode: 1812c...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tenker du dessverre er for langsiktig dårlig generelt til at du kan ha barn.

Du ville nok ikke opplevd det som spesielt givende og overkommelig heller når du sliter såpass med hverdagen.

Det betyr jo ikke at du ikke kan gi kjærlighet på andre måter og få en OK livskvalitet. 

Anonymkode: be09c...ba0

Nei, det er en stor jobb å ha barn, men under de rette omstendighetene hadde det gått bra. Jeg måtte iallefall hatt en mann som ville bidra like mye som meg. Hører om mange som har menn som er fraværende og som ikke deltar i det hele tatt. 

Anonymkode: 2c40d...1f8

[AnonymBruker]

Du må jo få ordne på eget liv. Har du prøvd alt av psykologer og terapi? Viktig at du finner noe som funker for deg. Virkelig ille om du ikke har fått skikkelig hjelp på så mange år.

Så lenge du sliter så mye og ikke kan jobbe eller noe så er det dessverre ikke å vurdere barn for deg. 

Anonymkode: 1d080...e7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, det er en stor jobb å ha barn, men under de rette omstendighetene hadde det gått bra. Jeg måtte iallefall hatt en mann som ville bidra like mye som meg. Hører om mange som har menn som er fraværende og som ikke deltar i det hele tatt. 

Anonymkode: 2c40d...1f8

Du nevner at under de rette omstendighetene hadde det gått bra. Men ut ifra det du forteller så er ikke du akkurat der nå. Ta og undersøk litt psykomotorisk behandling eller chakrabalansering. Begge deler går ut på å bruke kroppen til å hjelpe på både psykiske og fysiske plager. Dette er ett alternativ eller en tilleggsbehandling man kan bruke ved siden av psykolog, og ikke ta deg til rette med første psykologen du møter på, vær ærlig med deg selv og kommunikasjonen mellom deg og psykologen, fungerer det ikke så bytt.

Anonymkode: a7e7d...fac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis du har gått i terapi i 20 år og ikke fått hjelp for problemene dine, så høres det ut som du ikke drar nytte av hjelpen. Dessverre enig med de over at barn fortjener mer enn du kan gi. Du må nesten bare bearbeide det faktum at du forblir ufrivillig barnløs.

Anonymkode: 94bcb...e47

Jeg vet om mange dårlige foreldre, og jeg ville alle vært slem mot barna mine. Jeg ville satt de først og jeg ville tatt de med på fine opplevelser, og jeg ville at de skulle få utviklet seg og gjort ting de liker. 

Jeg har ikke fått noe god hjelp, nei. Tenkte å prøve igjen nå... Noen må vel kunne forstå meg og hjelpe meg på rett vei. 

Anonymkode: 2c40d...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du må jo få ordne på eget liv. Har du prøvd alt av psykologer og terapi? Viktig at du finner noe som funker for deg. Virkelig ille om du ikke har fått skikkelig hjelp på så mange år.

Så lenge du sliter så mye og ikke kan jobbe eller noe så er det dessverre ikke å vurdere barn for deg. 

Anonymkode: 1d080...e7d

Nei, jeg har vel vært uheldig med terapeutene jeg har gått til, men så har jeg levd i et stressende miljø hjemme. 

Anonymkode: 2c40d...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du nevner at under de rette omstendighetene hadde det gått bra. Men ut ifra det du forteller så er ikke du akkurat der nå. Ta og undersøk litt psykomotorisk behandling eller chakrabalansering. Begge deler går ut på å bruke kroppen til å hjelpe på både psykiske og fysiske plager. Dette er ett alternativ eller en tilleggsbehandling man kan bruke ved siden av psykolog, og ikke ta deg til rette med første psykologen du møter på, vær ærlig med deg selv og kommunikasjonen mellom deg og psykologen, fungerer det ikke så bytt.

Anonymkode: a7e7d...fac

Ja, jeg har levd i et stressende miljø i mange år, og det påvirker meg negativt. Jeg går til en psykiater nå, men jeg er så redd for å plage henne med problemene mine. Og jeg er usikker på hvor mye jeg skal fortelle. 

Anonymkode: 2c40d...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vet om mange dårlige foreldre, og jeg ville alle vært slem mot barna mine. Jeg ville satt de først og jeg ville tatt de med på fine opplevelser, og jeg ville at de skulle få utviklet seg og gjort ting de liker. 

Jeg har ikke fått noe god hjelp, nei. Tenkte å prøve igjen nå... Noen må vel kunne forstå meg og hjelpe meg på rett vei. 

Anonymkode: 2c40d...1f8

Saken er den at å være snill ikke er nok når man har barn. Man må ha ressurser til å kunne hjelpe dem, kunne stå i det på riktig måte når de er trass både som barn og ungdom, kunne hjelpe dem med skolearbeid, stå i det for dem om de opplever urett som mobbing osv osv. Man må også vurdere risikoen for at et barn man får er eller blir syk, om man vil klare å ta seg av et barn med ulike handicap osv.

Anonymkode: d4ba1...3d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg har levd i et stressende miljø i mange år, og det påvirker meg negativt. Jeg går til en psykiater nå, men jeg er så redd for å plage henne med problemene mine. Og jeg er usikker på hvor mye jeg skal fortelle. 

Anonymkode: 2c40d...1f8

Hvorfor tror du at psykiateren ville jobbet med det hun gjør om hun ikke tålte å høre folks problemer? Om du vil bli bra må du legge alle kortene på bordet.

Anonymkode: d4ba1...3d7

[AnonymBruker]

ntrane skrev (20 minutter siden):

barn er ikke løsningen her. vær så snill.

Jeg ønsker å få hjelp så jeg kan leve et normalt liv. Å få barn er en uoppnåelig drøm, og jeg håper de som har barn forstår hvor heldige de er.

Anonymkode: 2c40d...1f8