Er du sensitiv og blir lett krenket?

[AnonymBruker]

Merker at jeg har blitt hardhudet med alderen. Er nå i 30-årene. Var mer sensitiv da var jeg ung( 15-25). 
 

Føler at romanlesning har jeg gjort meg mer hardhudet og mindre selvopptatt. Mine egne problemer er mine egne problemer og andre mennesker er som regel ikke onde. De har sine egne problemer.

Hva med deg?

Anonymkode: f71be...0fb

[AnonymBruker]

Jeg har også blitt mindre sensitiv og selvbevisst med alderen, selv om jeg fortsatt definitivt ikke er blant de mest hardhudete. 

For et par dager siden var det noen gutter sånn rundt 14 år som pekte og lo da jeg gikk forbi. Jeg husker godt en lignende episode tidlig i 20-årene hvor jeg hadde lyst til å forsvinne i bakken, for jeg var helt sikker på at det handlet om meg og at jeg var stygg/rar/gikk rart/et eller annet. Jeg tenkte på det lenge etterpå. Det kan ha vært meg de lo av både da og nå, men med alderen er ikke det min naturlige umiddelbare tanke mer. Og ikke er det verdens undergang hvis de syns jeg var rar heller.  Men nå tenkte jeg med at de sannsynligvis holdt på med et eller annet de ikke burde, eller ville at noen skulle se, og ble "fnisete" av at det kom en voksen forbi, men kom til å tenke på hvordan jeg ville reagert i samme situasjon da jeg var ung. 

Anonymkode: 06936...bd3

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt at du tenker at man blir mindre selvopptatt når man blir hardhudet? Så du tror at de som ikke er hardhudet er selvopptatt? 

Jeg er alt for opptatt av å passe på andre og hjelpe andre til enhver tid, og er det noe jeg ikke er, så er det hardhudet. Følelsene mine skinner rett igjennom på godt og vondt. Mest godt tror jeg, for folk vet hvor de har meg, da jeg ikke skjuler om jeg er irritert på noen for eksempel. Men jeg blir også veldig lei meg om noen går til personangrep på meg, selv om jeg egentlig innerst inne vet at jeg ikke har gjort noe feil. Likevel gransker jeg meg selv fra topp til tå om noen sier noe stygt og spør folk om det stemmer at jeg er sånn og tenker på det lenge etterpå. Jeg har blitt litt flinkere på å bli selvoptatt nå, og har blitt litt flinkere på å sette grenser ovenfor andre. Selvopptatthet er altså ikke nødvendigvis en dårlig egenskap når det innebærer at man passer på at man tar på sin egen oksygenmaske før man hjelper andre

Anonymkode: 535ca...c68

[AnonymBruker]

Ikke krenket, mer lei meg. Tar ting veldig til meg og kan gå rundt og gruble på om det jeg gjorde eller sa var riktig.

Er blitt en del bedre etter ungdomsårene, så ble jeg brutt ned igjen og igjen i forhold 1 og forhold 2. 

Ganske skjør og sårbar nå, men gråter mest for meg selv. Med mindre jeg blir direkte konfrontert. Da bryter jeg sammen.  

Men har også måttet være sterk i det hele for barnas del, for dem føler jeg meg som en løvemamma.

Anonymkode: cbf5e...db7

[AnonymBruker]

Ja bryr meg pent lite etterhvert om hva andre mener. Tror det er naturlig når man blir trygg på seg selv. 

Hvorfor tror du lesing har hjulpet? 

Anonymkode: a01d4...24c

[Pappi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår ikke helt at du tenker at man blir mindre selvopptatt når man blir hardhudet? Så du tror at de som ikke er hardhudet er selvopptatt? 

Jeg er alt for opptatt av å passe på andre og hjelpe andre til enhver tid, og er det noe jeg ikke er, så er det hardhudet. Følelsene mine skinner rett igjennom på godt og vondt. Mest godt tror jeg, for folk vet hvor de har meg, da jeg ikke skjuler om jeg er irritert på noen for eksempel. Men jeg blir også veldig lei meg om noen går til personangrep på meg, selv om jeg egentlig innerst inne vet at jeg ikke har gjort noe feil. Likevel gransker jeg meg selv fra topp til tå om noen sier noe stygt og spør folk om det stemmer at jeg er sånn og tenker på det lenge etterpå. Jeg har blitt litt flinkere på å bli selvoptatt nå, og har blitt litt flinkere på å sette grenser ovenfor andre. Selvopptatthet er altså ikke nødvendigvis en dårlig egenskap når det innebærer at man passer på at man tar på sin egen oksygenmaske før man hjelper andre

Anonymkode: 535ca...c68

Kan være en forveksling av selvopptatt og selvhøytidelig her.

(ikke av deg altså men TS)

Endret 12. februar 2021 av Pappi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke krenket, mer lei meg. Tar ting veldig til meg og kan gå rundt og gruble på om det jeg gjorde eller sa var riktig.

Er blitt en del bedre etter ungdomsårene, så ble jeg brutt ned igjen og igjen i forhold 1 og forhold 2. 

Ganske skjør og sårbar nå, men gråter mest for meg selv. Med mindre jeg blir direkte konfrontert. Da bryter jeg sammen.  

Men har også måttet være sterk i det hele for barnas del, for dem føler jeg meg som en løvemamma.

Anonymkode: cbf5e...db7

Hva er forskjell mellom lei seg og krenket? 

Anonymkode: 38fc3...cfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ja bryr meg pent lite etterhvert om hva andre mener. Tror det er naturlig når man blir trygg på seg selv. 

Hvorfor tror du lesing har hjulpet? 

Anonymkode: a01d4...24c

Fått et bedre perspektiv på livet som følge av lesingen. 

Anonymkode: f71be...0fb

[AnonymBruker]

Tja. Har noen såre punkter, men er nok mindre lettkrenket på egne vegne generelt.

Anonymkode: b5832...d43

[AnonymBruker]

Akkurat det samme som deg TS. 

Anonymkode: c654d...759