Noen som har klart å bli kvitt sosial angst?

[AnonymBruker]

Hvordan kan jeg slutte å bry meg om å være redd for å dumme meg ut. At folk skal le av meg osv. Jeg er godt voksen, og angsten har ikke avtatt. 

Anonymkode: 81ddb...cf4

[AnonymBruker]

Går til psykolog for tiden. Før kunne jeg ikke gå på butikken eller bestille mat i en restaurant en gang uten å få helt panikk. Klarte ikke å snakke i telefon heller. Nå klarer jeg slike ting uten å få noen angstreaksjon. Jeg er fortsatt veldig stille og sjenert i møte med fremmede, så der har jeg fortsatt en jobb å gjøre. Men med tanke på hvor stor forbedring jeg har hatt på et halvt år har jeg et håp om at det også vil bli bedre etterhvert. Har full tro på at man kan bli kvitt angst helt etterhvert, men det krever mye jobb og eksponering. Men det er ikke så lett å finne ut av det selv, så vil anbefale psykolog.

Anonymkode: 36281...f5e

[AnonymBruker]

Jeg har gått til psykolog i snart et år, men synes ikke det hjelper noe for selve angsten, bare godt å ha noen å prate med.

Jeg er 32år, og har nok slitt med sosial angst siden ungdomsårene, men har ikke tatt tak i det før i fjor. Da begynte jeg på antidep. og psykolog. Hjalp selvfølgelig heller ikke. Det eneste som har hjulpet meg opp gjennom årene, er å holde meg opptatt og at jeg har vært i arbeid hvor jeg har trivdes, og hvor folk ikke har gitt meg opp fordi jeg var litt tilbaketrukket i starten. Det går jo litt på flaks også. Nå har jeg en deltidsjobb som jeg trives i, og føler ikke på angst når jeg jobber, fordi jeg er der for å utføre en jobb og ikke for å få meg nye bestevenner. Men jeg er også student og går på fysisk skole i ukedager, og der sliter jeg.. Hver dag er en kamp. Folk er jo kjempehyggelige, men hvis ikke jeg har en god dag, hvor jeg er uthvilt og i god form, så har jeg ingenting å gi og blir fort sliten av å omgås de samme 20 menneskene daglig. Men jeg prøver å komme meg gjennom, slil at jeg kan bli ferdig utdannet å fokusere på jobb, hvor jeg tydeligvis trives best. Det er tøft å ha sosial angst, og å ikke fungere som alle andre i voksen alder.. 🤗

Anonymkode: 8bda3...481

[AnonymBruker]

Jeg ble kvitt det i mange år, tror jeg klarte å late som om jeg var en annen enn jeg egentlig var. Så sprakk det etter noen år og jeg er tilbake til samme angsten og har isolert meg på nytt. 

Anonymkode: 422a9...0d6

[AnonymBruker]

Den beste medisinen mot all angst egentlig, er å eksponere seg for den. Du må lære hjernen din at det ikke er farlig. 
 

Nøkkelord her: små steg

 

det kan være lurt å gjøre det i kombinasjon med samtaler hos psykolog. Da kan psykologen guide deg igjennom det og du får en «lekse» etter hver samtale. 
 

 

Anonymkode: 97e36...a8d

[AnonymBruker]

Jeg bare tømmer nedpå et par drinker så har jeg ikke sosial angst lenger. Funker som juling. 

Anonymkode: 0600f...858

[AnonymBruker]

Ja, jeg klarte det etter mange år med eksponering. Var med på masse arrangementer bare for å øve. Slengte innpå noen drinker som hjelp. Nå går det fint selv uten alkohol. 

Anonymkode: bd27b...4b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvordan kan jeg slutte å bry meg om å være redd for å dumme meg ut. At folk skal le av meg osv. Jeg er godt voksen, og angsten har ikke avtatt. 

Anonymkode: 81ddb...cf4

Jepp, ved å høre på denne 1 gang om dagen. Lykke til, TS ❤️ 

 

 

Anonymkode: 98ab2...075

[AnonymBruker]

Jeg har blitt frisk. 

Var så ille at jeg ikke turte å gå forbi vinduer i tilfelle noen så meg. Jeg sov ikke fordi jeg fikk panikkangst når søvnen kom, så nettene besto av å prøve å holde seg våken for å duppe av, våkne, få panikkangst, duppe av, få panikkangst osv. Tilslutt så kollapset jeg naturlig nok. Tok ikke telefonen, turte ikke gå i butikken, åpne døra eller noe. Var skikkelig ille ute. 

Min redning ble kognitiv terapi, eksponeringsterapi og medisiner i 2 år. Jeg fulgte behandlingen til punkt å prikke fordi alternativet var å bli frisk eller dø. Eksponeringsterapi var helt sinnsykt vanskelig. Det vanskeligste jeg har gjort noen sinne og jeg fikk masse panikkangst. Men etterhvert så slapp angsten gradvis. Sakte, men det ble lettere og lettere å ha ett normalt liv. 

Det er 10 år siden angsten slapp. Det eneste jeg merker til den nå er bittesmå stikk av uro en gang eller to i året. Over på noen minutter. Så det er håp. Men det er hard jobb. 

Anonymkode: ff337...0cc

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg klart. Svaret var eksponering og meditering. Gjennom meditering lærte jeg å senke skuldrene og finne roen på under ett minutt (lærte det gjennom app), og kunne bruke det før jeg gikk inn i situasjoner jeg visste jeg slet med. En 'fuck it' attitude fungerte også. 

Anonymkode: b8efb...c95

[AnonymBruker]

Jeg takler fint å ta buss, gå i butikk, teater, kino og andre sosiale settinger der det ikke kreves noe av meg. 
 

Men har hatt mange kjipe opplevelser på jobb der jeg er blitt snakket ned, oversett, ydmyk i plenum osv. Så det knyter seg veldig for meg i møter i jobb sammenheng. Får ofte angst anfall før møter og starten av møtene. Etterhvert så roer det seg.

Selv om jeg har byttet jobb så sitter angsten der hver gang jeg skal inn i møter. Derfor har denne korona tiden og hjemmekontor vært en befrielse for meg.  Å ha møter, kurs og presentasjoner via teams gjør meg ingenting. Da slipper jeg å forholde meg til blikk og at folk sitter å himler med øynene. Slipper også unna de kollegaen som gjør livet surt for andre og kommer stadig med stikk

Jeg vil ha hjemmekontor alltid. Har det myyyyye bedre nå enn det jeg har hatt det på lenge . Savner noen kollega da. 

Anonymkode: bf4fc...5bc

[AnonymBruker]

Jeg hadde så sterk angst at jeg var så godt som helt isolert i over et år. 
Kognitiv terapi hos psykolog med «hjemmelekser» som gikk ut på eksponeringsterapi var det som sakte men sikkert fungerte. 
I starten er det alltid vanskelig og du vil ofte ha lyst til å gi opp fordi du føler det ikke funker eller at det er for grusomt. Det vil føles som det er lettere å bare gå tilbake til det som er trygt og kjent. 
Men bit tenna sammen, ha fokus på at du vil bli bedre, ta en dag av gangen og vær fornøyd med alt av fremskritt. Tar du av og til et skritt frem og to tilbake så er det greit. 

Første gang jeg gikk på butikken alene igjen så hadde jeg det grusomt i lang tid etterpå og jeg følte først at det ikke var verdt det mtp på konsekvensene det fikk (panikkanfall daglig og hele sulamitten). Men underbevisstheten min fikk med seg det faktum at jeg hadde klart å handle selv for første gang på et år og at jeg ikke døde av det. Og etter nok slike erfaringer så blir hjernen til slutt omprogrammert til å ikke gå i fight or flight modus i enhver situasjon. 
 

Det er en lang og hard kamp, men langt ifra umulig! Start med å finne en psykolog du har god kjemi med og ta det derifra. ❤️

Anonymkode: 9e1b1...377

[AnonymBruker]

Jeg har ikke blitt kvitt det, men lærer å leve med det. 
 

Jeg bruker en maske på jobb. Da er jeg en person jeg ønsker å være, men som er langt fra meg. Ingen sosial angst og proppfull av selvtillit. Meget sosial. Den rollen har jeg bært i 15år, og det har funket for meg. 

Det er kun de aller nærmeste som vet at jeg har sosial angst, og jeg får høre av andre at de skulle ønske at de kunne bli mer som meg. 
 

Bruker ingen medisiner eller annen rusmidler. 
 

 

Anonymkode: 9f7ef...114

[AnonymBruker]

Eksponering. Jeg flyttet til en ny plass hvor ingen kjente meg, og hvor jeg ikke brydde meg om hva folk tenkte, da jeg uansett bare skulle bo her noen år.

Ble kurert i løpet av noen måneder.

Anonymkode: e16c1...8d6

[AnonymBruker]

Eksponeringsterapi. Du trenger ikke en gang psykolog, for det er ganske så enkelt.

Det verste med angsten, er angst for angsten og reaksjonene som oppstår. 
La oss ta en tur på butikken. Gå inn og stopp opp når angsten blir ille, pust med magen og ro deg selv ned før du går videre. Det å løpe ut så fort det blir ubehagelig, vil gjøre det vanskeligere neste gang. 
Det du må gjøre er å stopp opp og stå stille til symptomene går over. Løft blikket og fokusere på ting utenfor ditt eget hode. "Grounding teknikker" er måten å gjøre det på. Finn 10 ting som har fargen blå, rød, gul etc. En annen måte å jobbe på, er å fokusere på symptomene, uten å bli redd for dem. Kjenn virkelig etter hvor du blir varm, klam og svett, fokuser på fingrene som prikker og skjelver, kjenn på at bryste knyter seg. Prøv å virkelig hold fast i symptomene og kjenn på dem og pek dem ut i hodet ditt. 
Hjernen din trenger gode opplevelser, å unngå og å løpe unna i frykt er en dårlig opplevelse. Det å ro deg ned, for så å gå, er en god opplevelse. Uavhengig av hvor lenge du må stå å krangle med angsten for å ro deg ned. Det å kjenne på symptomene, uten å løpe vekk fra dem i panikk, er en god opplevelse. 

Tok meg i underkant av 1 år å bli frisk av sosial angst. Med hjelp av psykologen, men jeg hadde ikke behov for psykologen for dette formålet. For det er elementær kunnskap du finner på google og det er ikke så komplisert. 
Jeg var så syk at jeg ikke bare hadde sosial angst, men unnvikende engstelig personlighetsforstyrrelse i tillegg. Klarer jeg det, så klarer også du med bare vanlig sosial angst det. Det er fult mulig å bli frisk og ganske lett så lenge man selv ønsker det. 

Anonymkode: e34ba...306