Flere som kjenner på en liten sorg når en selv er ferdig med barn og andre annonserer graviditet?

[AnonymBruker]

Jeg blir også oppriktig glad på vedkommendes vegne altså, men jeg kjenner også på en liten sorg og misnunnelse på at det ikke er meg, og at jeg mest sannsynlig er ferdig med barn. Jeg synes det å gå gravid og ha en liten nyfødt var helt fantastisk, og det er litt trist å tenke på at dette kapitelet er over for min del. Flere som kjenner det slik? Og noen som kanskje har gode tips til å ikke føle det slik? 

Anonymkode: 846f9...888

[AnonymBruker]

Ja, jeg kjenner meg veldig igjen.

Har ett barn men skulle gjerne hatt et til. Erkjenner imidlertid at det ikke vil skje, av ulike grunner. Synes babytiden var helt magisk. Den absolutt lykkeligste tiden jeg har hatt i mitt liv.

Anonymkode: 1812a...798

[Fjaselina]

Eg har 3, og er ikkje det minste misunnelig på dei som skal starte på babykjøret no;) Det er herlige tider, men slitsomt også, så eg er happy når eg får låne eit øyeblikk med baby. Godt å levere tilbake også😉 

 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen ja! Men hos meg er det sånn at vi har 1 barn, og pga corona så setter økonomien stopper for en til. Vi ønsker oss egentlig flere barn, men må være realistiske nå. Kan hende det er derfor jeg synes det er ekstra sårt? 

Anonymkode: 57344...a96

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg blir også oppriktig glad på vedkommendes vegne altså, men jeg kjenner også på en liten sorg og misnunnelse på at det ikke er meg, og at jeg mest sannsynlig er ferdig med barn. Jeg synes det å gå gravid og ha en liten nyfødt var helt fantastisk, og det er litt trist å tenke på at dette kapitelet er over for min del. Flere som kjenner det slik? Og noen som kanskje har gode tips til å ikke føle det slik? 

Anonymkode: 846f9...888

Disse følelsene forsvinner så fort jeg dykker i hverdagen med 3 små barn 😄

[AnonymBruker]

Har dessverre ingen tips, jeg prøver bare å undertrykke den følelsen, 

Anonymkode: 57344...a96

[AnonymBruker]

Nei, har det helt motsatt. Bestemte meg for to, fikk de to innen to år, og følte meg helt ferdig etter det. Var i midten av tyveårene da jeg fikk dem, så jeg har sett mange venninner og bekjente få barn etter at jeg fikk barn. Har ikke røsket i livmora mi én eneste gang😂 Når de strever med tung graviditet, amming, nattevåk og pottetrening, henger jeg på spa, drikker vin og lever livet med barnløse venninner💃🏼 

Har forøvrig ei søt lita hund, hun er mon evige baby🐶

Anonymkode: 7202a...a65

[AnonymBruker]

Overhodet ikke. Helst siden jeg fikk siste og visste at jeg har vært ferdig har jeg kun kjent lettelse over at det ikke er meg 😅 

Høres ut som du ikke føler deg helt ferdig? 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: c3bc6...40d

[Vera]

Tja, tenkte det nok helt i starten, når vi sa oss ferdige. Mannen min er en ufattelig god far, og jeg hadde lenge lyst på èn til..men samtidig ikke. Jeg satte sluttstrek, og sa meg meget fornøyd med de 3 vi har. Nå tenker jeg bare «Herregud jeg er glad jeg er ferdig med graviditet og småbarnsperioder med høyt stressnivå og lite søvn» 

[AnonymBruker]

Jeg syns det er litt vemodig at vi ikke skal ha flere. Akkurat det at folk rundt annonserer graviditeter, trigger ikke disse følelsene hos meg. Men da jeg stod i kø bak ei gravid dame på Rema i går, kjente jeg derimot veldig på det vemodet, og jeg syns egentlig det var skikkelig slitsomt å være gravid. Slitet er glemt, mens spenningen og gleden sitter godt i hukommelsen. 

Jeg kan plutselig tenke på at vi har to så herlige barn, hvem ville tredjemann blitt også. Men det er slett ikke sikkert jeg hadde følt meg "ferdig" etter tre heller. 

Anonymkode: 130c2...20f

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik, og synes det er mange gravide der ute nå😅er selvsagt glad på deres vegne, og husker alt stresset rundt svangerskap og baby.

For min del forsterkes det nok av at jeg ikke føler meg ferdig, men det gjør mannen. Fornuften min sier også nei, da det er mye jobb med de to jeg har, og det er stor jobb for kroppen...men jeg er så redd for å angre når på at jeg ikke fikk flere når det er for sent, og synes vi lager så herlige og gode barn🥰

Anonymkode: 3d0aa...59f

[AnonymBruker]

Veldig ..jeg har 5 men føler meg ikke ferdig.  Savner å være gravid og babytiden.  Men det kan av medisiner grunner ikke bli fler.  Selvfølgelig glad for de som fortsatt får oppleve det, men ja en sorg..

Anonymkode: 8a7b0...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg blir også oppriktig glad på vedkommendes vegne altså, men jeg kjenner også på en liten sorg og misnunnelse på at det ikke er meg, og at jeg mest sannsynlig er ferdig med barn. Jeg synes det å gå gravid og ha en liten nyfødt var helt fantastisk, og det er litt trist å tenke på at dette kapitelet er over for min del. Flere som kjenner det slik? Og noen som kanskje har gode tips til å ikke føle det slik? 

Anonymkode: 846f9...888

Nei jeg føler det absolutt ikke slik. Jeg har vært gravid to ganger, den første endte med dødfødsel. Det å gå hele den andre graviditeten med nervøsitet og angst for at denne også skulle dø var helt forjævlig. I tillegg fikk jeg fult av komplikasjoner på slutten så nei, jeg blir absolutt ikke misunlig. Graviditet er faktisk skummelt og det mest farlige man kan utsette en kvinne for. 

Anonymkode: a7b24...92b

[AnonymBruker]

Ja! Jeg kjenner meg igjen. Føler meg liksom litt sviktet når folk på min alder (40) plutselig er gravid med nr 3. Kunne sikkert blitt gravid igjen jeg også, men har ikke tid/plass til fler enn to barn. Ønsker også å holde meg slank.

Anonymkode: 9a886...0ad

[AnonymBruker]

Nei, jeg har én og synes alltid synd på de som er gravide fordi de må gjennomgå det med barseltid, stress, søvnløshet, smerter, osv. 😅

Anonymkode: 4996b...8d6

[Gjest Albbas]

Jepp! 😅 Det er veldig vemodig å ikke skulle ha flere. Men også kjekt når folk jeg kjenner godt skal ha barn, så kan jeg få følge dem gjennom den fasen jeg selv savner innimellom. 🥰

[AnonymBruker]

Jeg har 3, vet jeg egentlig ikke har verken råd eller helse til flere, men følelsene sier at de vil ha MANGE barn til. Det er litt slitsomt, ja. Skulle egentlig ønske jeg var litt "dummere" og mindre ansvarlig,  og bare kunne la det stå til.

Anonymkode: 448a1...fec

[AnonymBruker]

Kjente det litt rett etter den siste var født. Altså, i et par år. Men nå når hun er 10 så er jeg såååå glad jeg ikke skal ha flere. Er helt ferdig med graviditet og småbarnsliv. 

Anonymkode: ab519...4a7

[AnonymBruker]

Sikker på at du er helt ferdig, TS? 
 

For jeg har der helt motsatt 😊

Kjør på med en til!!:)

Anonymkode: f340e...2ca

[AnonymBruker]

Kjenner absolutt ikke på det. Mannen min og jeg var tidlig i 20-årene da vi fikk tvillinger. Nå er vi 42, barna 20 og jeg synes det er fantastisk å ha mange år på oss uten hjemmeboende barn. Flere av vennene våre har fortsatt barnehagebarn og jeg misunner dem på ingen måte. Har aldri kjent på savn etter flere barn, selv ikke da barna var små og vi ikke hadde fylt 30.

Anonymkode: aed41...3af