Mødre... Til glede og....

[Romantisk]

Nå er det nesten bare 3 uker igjen, og mamma er utrolig masete!! Småting stresser hun meg helt voldsomt på. Alle store ting er i boks. Kun småting igjen. Det var vært sånn lenge, men nå begynner jeg å bli sliten. Hun mener bare godt, så jeg klarer ikke helt å bli sinna heller. De betaler jo også halve bryllupet.

Er det flere som har det slik nå for tiden????

[Gjest Revenka]

Huff veldig kjedelig. Jeg fortalte min mor i dag at vi skulle gifte oss. Hun ble helt vill og sa at ja nå kunne HUN begynne å planlegge bryllup!!! Mamma har sagt hun skal betale for min familie i bryllupet, storband og all alkoholservering. Det er jo kjempehyggelig, men desverre så forventer hun å kunne få bestemme. Jeg har ikke så lyst til det akkurat. hmm... Jeg føler med deg, en veldig kjedelig situasjon!

[Søta]

De vil bare hjelpe da...

Hadde noen diskusjoner med de hjemme i ukene før.

Prøv å oerse det - la tiden før ble en fin tid!

Det er bedre om du ordner småtingene nå enn uka før - da blir det uansett mer enn nok å gjøre!!!

[Anca]

Vi har også 3 uker igjen i morgen. Mamma er utrolig stressa, enda mesteparten er på plass. Frykter at det ikke blir bedre etterhvert heller. Hun snakker om å ikke rekke å sove natten før bryllupet.

Greit nok, at visse ting må gjøres like før(pynting av lokale etc), men det er da grenser? Min tilkommende svigerfamilie gjør ingen ting for å hjelpe oss, så det blir jo selvsagt mer på oss.

Uansett, føler med deg da stresset øker hver dag her hos oss også.

fra nok en stresset septemberbrud.

[Gjest Gamle Alex]

Jeg synes vel at har dere sagt ja takk til at de skal betale såpass mye reveenka sin familie , må man også tåle at de blander seg.

Vi har heller valgt og spare penger selv og motar mindre økonomisk støtte fra familien, derfor blander de seg også relativt lite

[sensommer brud]

Jeg synes vel at har dere sagt ja takk til at de skal betale såpass mye reveenka sin familie , må man også tåle at de blander seg.

Vi har heller valgt og spare penger selv og motar mindre økonomisk støtte fra familien, derfor blander de seg også relativt lite

←

Jeg synes man må tåle litt, men ikke alt. Mine foreldre har ventet lenge på dette og jeg tror de ville blitt utrolig skuffet hvis vi ikke ville ta imot tilbudet om at de dekket middagen. Vi har forsøkt å finne en løsning der ingen av oss føler oss overkjørt, men hvor de samtidig føler at de får være med på opplevelsen - altså det å arrangere et bryllup. Har måttet satt foten ned et par ganger, f.eks når det gjaldt enkelte gjester de ønsket å invitere. Stor sett har det gått bra, men jeg kjenner at jeg i visse tilfeller irriterer meg over reaksjonen til moren min. Hun ble f.eks sjokkert da vi ikke ville invitere barn under 5 år til middagen. Det er fullt av bebiser i familien og vi synes det ville blitt slitsomt om alle skulle ta med seg sine små. Dessuten er det ingen steder barna kan være hvis de ikke skal sitte ved bordet til enhver tid. Eller hun kan reagere med "skal dere virkelig det????" når vi har sagt at vi vil ha det si og så under middagen. Men stort sett har hun vært en drøm, og hjulpet meg masse, spesielt i perioder der gemalen har vært særdeles bryllupslei.

[Gjest gjest1]

Våre foreldre betalte så og si alt men det var ikke dermed sagt at de automatisk tok over kontrollen på bryllupet.

Vi fikk bestemme alt selv og det blandet seg inn minimalt.

De må vel være lov å si ifra selv om de betaler vel

[Gjest Gamle Alex]

Våre foreldre betalte så og si alt men det var ikke dermed sagt at de automatisk tok over kontrollen på bryllupet.

Vi fikk bestemme alt selv og det blandet seg inn minimalt.

De må vel være lov å si ifra selv om de betaler vel

←

Jeg synes det er rart at voksene mennesker lar foreldrene betale mer eller mindre hele gildet jeg da.

også deretter forvente at de skal ti stille .

Nei , jeg må si at jeg kommer til og nyte dagen og vite at dette har vi spart til selv og derfor er det også slik jeg vil ha det

[Gjest Miss.Chanel]

burde tenke på at dere ivertfall HAR mammaer dere!

mammaen min er død.

og i denne tid er det tungt! hun kunne blanda seg inn så mye hun ville om hun var her!

[Romantisk]

Takk for alle støttende tilbakemeldinger. Av og til kan man bli passe frustrert. Men noen ganger trenger man noen som setter litt perspektiv på det også. Og det gjorde du for meg, Jannemm. Skjønner at det kan være tungt å ha mistet sin mor i en slik tid!!

prøver så godt jeg kan å ikke bli sinna med mamma, men de fleste rundt meg begynner å synes at nok er nok. Det er jo to familier innvolvert, og mamma går sine egne veier av og til. Men har bestemt meg for å holde det ut. Det er bedre det og ha en flott dag sammen til slutt, og så slappe av på bryllupsreisa...

[Miori]

Det er vel ikke det som er poenget her, om hu har en mamma eller ikke? Selvsagt er det tridt for deg at din mor ikke lever, men andre må da få lov til å lufte sin frustrasjon for det?

Jeg har forståelse for at det kan bli litt mye stress og mas fra mor under de siste ukene, men sliten blir jeg av det.. Veldig sliten.

[Gjest Miss.Chanel]

miori:

noenganger er det greit å stoppe opp å tenke på hva man har! og med det mener jeg ikke ting!

synes så mange tenker på "ting"!

det som er verdt noe her i livet kan ikke sees med øye!

men for all del, stress videre du!

jeg har gjort ALT alene nå siste 9 mnd jeg, jeg synes det er trist. klart mammaer vil "hjelpe" til! bare vent til dine evt. barn gifter seg! evigvarende ring det der. og er det så plagsomt er det vel bare å si fra at en ikke trenger hjelp!

[Ciliemor]

Mamma er sånn som blander seg inn i alt.. Derfor venta vi en stund med å fortelle at vi skulle gifte oss slik at vi fikk bestemt oss for åssen vi ville gjøre ting. Hun klarte å overtale oss til å invitere over 80 stk til barndåpen.. så jeg tenkte min gru på hva hun kunne utrette med et bryllup.

Men nå har allikavel både mamma og svigermor klart å lage surr i alle planene våre!! Ikke får jeg den middagen jeg ønsket. Og de har klart å overtale sambisen til å ikke invitere så mange kollegaer som vi hadde planlagt. Også ser det ut som vi blir nødt til å invitere alle søskenbarnene våre.. Det hadde vi ikke lyst til fordi vi ikke kjenner dem så godt.

Og dette klarer de selv om vi betaler alt selv!!!!!

Jaja nå har jeg virkelig fått lassa av meg masse frustrasjon. Får bare smøre meg med masse tålmodighet og håpe at de roer seg!

[Gjest Gamle Alex]

Mamma er sånn som blander seg inn i alt.. Derfor venta vi en stund med å fortelle at vi skulle gifte oss slik at vi fikk bestemt oss for åssen vi ville gjøre ting. Hun klarte å overtale oss til å invitere over 80 stk til barndåpen.. så jeg tenkte min gru på hva hun kunne utrette med et bryllup.

Men nå har allikavel både mamma og svigermor klart å lage surr i alle planene våre!! Ikke får jeg den middagen jeg ønsket. Og de har klart å overtale sambisen til å ikke invitere så mange kollegaer som vi hadde planlagt. Også ser det ut som vi blir nødt til å invitere alle søskenbarnene våre.. Det hadde vi ikke lyst til fordi vi ikke kjenner dem så godt.

Og dette klarer de selv om vi betaler alt selv!!!!!

Jaja nå har jeg virkelig fått lassa av meg masse frustrasjon. Får bare smøre meg med masse tålmodighet og håpe at de roer seg!

←

Dette skjønner ikke jeg. Det er da bare og si nei. Vi vil ikke ha det sånn. Man må jo ikke la seg overkjøre

[Ciliemor]

Har jaggu prøvd... Uff må bare ta meg en skikkelig prat med dem. Problemet er bare at jeg så sjelden sier i fra. Jeg irriterer meg grønn inni meg, åsså godtar jeg det meste på utsiden..! Så de hører ikke så godt etter når jeg prøver å forklare at dette er det faktisk vi som avgjør. Jeg og min kommende mann må bare legge en slagplan og finne ut åssen vi vil ha det. Også får de bare godta det. Det virker jo nesten som om alt er galt.. Både mamma og svigermor synes datoen var helt feil. De mente det var for sent på året. Så var det ikke rett mat, og ikke rette gjester...

Har heldigvis en forlover som synes alt er topp!!! Har valgt søstera til samboern. Hun driver å skriver tale og greier.. Et år før tida. Så vi har noen som er glad på vår vegne og som ikke driver og kritiserer alt vi gjør.

[Romantisk]

Ja, det er godt å få ut litt frustrasjon av og til!! Det er ikke bare bare å si ifra heller. Vet jo at det sårer de fryktelig! Det verste var når mødrene ikke kom helt overens på et tidspunkt. Da mistet jeg nesten lysten på hele greia. Men heldigvis ordnet det seg. Men alt maset og kritikken gjør at dagen ikke blir så spesiell som man kanskje ønsket. Man blir passe sliten til dagen. Men jeg håper at det letter siste uka! Har ikke lyst til å krangle. Sier litt ifra på enkelte ting, men det for holde. Det er heldigvis bare én gang som jeg skal ha et bryllup!!! (Hadde aldri gjort det slik som dette en gang til :-)

[tingeling]

Min samboer og jeg har ikke gifteplaner, men vi har drøftet det og er begge to enige om at hvis vi skulle finne på å gifte oss så skulle vi helst gjort det med så få mennesker til stede som mulig, gjerne i utlandet. Problemet er min mor, som ble helt på gråten over at noen kunne gjøre noe slikt mot sin mamma (en veninne av meg giftet seg uten familie til stede)....

jeg klarer ikke tanken på å såre moren min så mye og samtidig har jeg overhodet ikke lyst på noe familie bryllup ... så selv om jeg egentlig drømmer om å gifte meg med min kjære så virker alt rundt bare slitsomt og ekteskap er derfor ikke noe jeg jobber for å få ham interessert i. Synd at det skal være slik

Tingeling

[Gjest nuwanda - glemte å logge inn]

Til Tingeling... min mamma hadde det på samme måte- Hun hadde en kollega der dattera bare ringte og sa at nå var hun gift.... det syntes mamma var helt grusomt. Så jeg skjønte jo at det ikke var noe alternativ for oss (det var det uansett ikke :-)) - MEN det jeg skjønte når vi drev å planla bryllupet vårt (og jeg var redd mamma skulle blande seg VEL mye, men det skjedde ikke) - det var at det som kanskje var værst var at denne datteren hadde giftet seg uten at moren fikk vite det. Mamma sa underveis at om vi ønsket å gifte oss i utlandet uten at familie var til stede var det greit, fordi det var vårt valg, vår dag og vårt ønske, men hun ville bare vite om det på forhånd. I vårt tilfelle handlet det bare om at mamma så veldig gjerne ville vite om at jeg foretok en av de viktigste beslutningene i mitt liv, men om det var mitt ønske at jeg og min mann var alene om det, så skulle hun respeketere det. Nå hadde vi "vanlig bryllup" med hele pakka, men kanskje er det det handler om for din mamma også?

[Prinsesse-vil-ikke]

Min mamma gikk også litt bananas de siste ukene før bryllupet, men jeg hadde hele tiden stålkontroll så hun fikk fort roet seg. Men det hele toppa seg dagen før, da jeg var og fikset neglene mine. Mamma ringte meg, men jeg satt jo opptatt så jeg fikk ikke svart. Hun ringte og ringte og ringte, jeg tror jeg hadde 10 tapte anrop eller noe etterpå. Skulle tro noen skulle dø. Men neida. Da var hun helt oppbragt fordi en av våre servitører ikke kunne servere alikevel...

Og jeg tuller ikke hvis jeg sier at hun var lettere hysterisk. Det gikk selvsagt fint, og vi fikk noen andre til å steppe inn.

Så ja, det ble litt mye armer og bein fra mamma en periode, men enden på visa var jo at alt ordnet seg. Og det hadde det gjort med eller uten mammas hjelp...

[Romantisk]

He he! De vil jo bare vel, selv om det kan bli litt vel mye av og til. Alle problemene (som oftest ikke er noe problem i det hele tatt) blir MEGASTORE!!! Men får vel prøve å huske på at de bare ønsker oss alt godt, og de bare vil at vi skal få en topp dag!!

Bra at vi har denne siden, slik at vi kan få ut litt frustrasjon og også høre at andre også har det som en selv. En liten trøst i hverdagen!!!