Krangel om oppdragelse med svigermor og andre familiemedlemmer

[AnonymBruker]

Vi har et barn sammen, en jente som nå er litt over et år. Hun er aktiv for alderen, langt fremme motorisk og språklig, og kan ofte oppfattes som eldre enn det hun egentlig er. Og dette skaper problemer i svigerfamilien...
Jeg ønsker å lufte frustrasjonen min i dette innlegget, men også få konstruktive tilbakemeldinger på om det er vi som er helt ute å kjører i dette her... 

Det skal nevnes at mannen min har vokst opp med en fraværende far og en mor som er ganske lite barnevennlig. Hun har stor tro på egne ferdigheter og er veldig opptatt av at hennes måte er den rette måten. Mannen min har helt siden vi fikk barn vært veldig klar på at han ønsker en helt annen oppvekst for vårt barn, og han har til tider vært bekymret for hvordan barnet skal ha det hos farmor. Han har selv mye negative erfaringer og opplevelser fra egen barndom og vil skjerme vår datter for dette i møte med farmor. 
Nå er det sånn at farmor bor nærmest og er ikke lenger i jobb, så det er naturlig at det er hun vi treffer mest. Vi har drøyet det veldig lenge med besøk uten oss, og overnattinger hos farmor. Nettopp fordi mannen min er redd for hva hun kan utsette datteren vår for. Nå har vi forsøkt et par ganger og det ser ut til at dette går fint. Heldigvis! Skal sies at farmor er mer moderert nå og mer tilbakeholden nå enn hun var med egne barn. Derfor har vi også tro på at dette skal gå seg til. 
 

Men, nylig hadde vi en episode der farmor rett og slett mistet besinnelsen på grunn av en bagatell. Jenta vår tok tak i en pyntegjenstand hun ikke skulle fått tak i, og den knuste. Farmor brølte til ettåringen og farte opp i sinne. Datteren vår ble veldig skremt, men kom heldigvis til oss for trøst. Når ting var rolig igjen forsøkte vi å snakke med farmor om det som skjedde. Problemet er at da kommer alt mulig rart opp, om hvor håpløse vi er som foreldre og hvor mye feil vi gjør i oppdragelsen, fordi vi ikke gjør som henne. Og det hele endte med en stor lang krangel/diskusjon. Vi forsøkte først å unngå/stoppe hele greia, ved å si at vi ikke ville ta alt dette med barnet tilstede, men det nådde selvfølgelig ikke inn. For «barn har da aldri hatt vondt av å se voksne krangle», ifølge Svigermor. 
 

Det er tydelig for oss at svigermor har liten kunnskap og forståelse for barn og barns utvikling, og hva man kan kreve/forvente av et barn basert på alder. Det skal nevnes at mannen min jobber som pedagogisk leder og jeg som barnepsykolog. Vi er klar over at vi er over hakket spesielt interesserte i dette temaet, og vet at spesielt svigermor blir ekstra usikker nettopp på grunn av dette. 
Samtidig er vi usikre på hvordan vi skal forholde oss til dette fremover... 

Det er stor uenighet om hvordan vi skal oppdra vårt barn fra farmor sin side, noe som skaper en del utfordringer. 
Og om vi klarer å legge uenighetene til side, så er det fortsatt en stor bekymring fra vår side på hva farmor kan utsette barnet vårt for fremover i lignende situasjoner.

Altså, alle gjør feil, men slik vi ser det så ligger problemet her i at farmor ikke ser noe feil i å behandle en ettåring på denne måten. Hun mener det var helt riktig løst og at barn trenger å settes på plass og settes i respekt. Hun har også et ekstremt behov for fokus/oppmerksomhet, og hvis barnet «stjeler» oppmerksomheten vår fra henne, så blir hun fryktelig sinna på barnet. 
 

Er det flere som er i lignende situasjoner? Hvordan har dere løst dette? 
 

eller er det vi som er helt ute å kjører her?

Anonymkode: cf1c5...81a

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dere overreagerer og jeg ville ikke latt mitt barn være alene med en sånn person. Overnatting hadde vært uaktuelt. 

Anonymkode: d730f...e0e

[AnonymBruker]

Å herregud😳 hadde aldri latt henne vært alene med barnet igjen. Å skrike til barnet fordi noe knuser, helt forkastelig. Hvis dette skjer foran dere, hvordan vil hun reagere på annet som kan skje når hun er alene med barnet?

Håper ikke barnet har vært på overnatting allerede? Det er altfor tidlig. Ville ikke latt henne sove over alene hos denne besteforelderen noensinne. 

Anonymkode: b86c6...e9e

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg synes ikke dere overreagerer og jeg ville ikke latt mitt barn være alene med en sånn person. Overnatting hadde vært uaktuelt. 

Anonymkode: d730f...e0e

Helt enig i dette her. Har vokst opp med en veldig eksplosiv bestefar, syntes det var kjempeskummelt å dra dit og hatet å overnatte. Var rett og slett forferdelig å bli skreket til av en voksen.

Anonymkode: c805a...37a

[Gjest Smok]

Hei dere vet svaret. Dersom dere er utdannet Pedagogisk leder og barnepsykolog så trenger dere ikke råd herifra. Din mann er jo tydelig på hva han ønsker ut fra hans opplevelser. Det deres svigermor gjør er ikke bra og jeg ville ikke latt barn være allene for overnatting - hva med neste gang barnet gjør noe som farmor ikke liker og dere er ikke der? 

[AnonymBruker]

Med et barn som kun er drøye året må det da være den letteste saken i verden å ikke ha henne alene på overnatting. Så kan dere krangle om det istedet, og dere vet at jenta har det bra. Det var jo litt feil av dere også, å ta det opp for å snakke om det der og da (foran barnet). Mannen burde tatt en samtale med sin mor senere, alene. Bare ikke la henne være alene med barnet, så går det jo greit.

Anonymkode: 5c4d8...a96

[Polly Ester]

Du og mannen din er utdannet i barn. Det er klart dere har rett - både pga det og fordi dere er foreldrene til jenta.

Farmor er ikke en person dere kan stole på med jenta deres. Hun bør ikke få lov til å ha jenta hos seg alene. 

Jeg hadde glatt tatt den kampen med farmor om hun ble sint eller sur. Voksne kan krangle med voksne, barn skal ikke måtte behøve å bli redd fordi det skal være så viktig å blidgjøre farmoren. 

 

[AnonymBruker]

Men altså. Hun kan være så uenig hun bare vil, det er DERES barn og deres regler som skal gjelde. Hvis hun ikke klarer å følge slik dere vil ha det, bør hun ikke få ha barnet før det er mye større. 

Anonymkode: ade5b...fe2

[AnonymBruker]

Hadde aldri latt barnet mitt som er 1 år sove hos denne farmoren. Bare min mamma får ha han på overnatting, foreldrene til min samboer er ganske like som du beskriver og aldri om noen av de får passe. Far var ikke tilstede under oppveksten og mor brukte nesten vold og skriking som metode, det er uaktuelt å la mitt barn være der. Rett og slett utrygt for barnet. Er ingen rett for besteforeldre å ha barnebarna på overnatting, barnets beste i fokus og det der skaper jo utrygge barn. Ikke får de sagt ifra selv at de ikke vil dit heller. Her syns jeg dere skal slutte med overnatting der og vært tilstede når farmor og barnebarn møtes. Ikke la barnet være et utrygt sted, de er for små til å si ifra selv med ord. 

Anonymkode: a2125...0e3

[AnonymBruker]

Det er deres barn, og dere som bestemmer regler, oppdragelse og verdier barna skal få og ta med seg videre. 

En farmor har ingenting å si eller bestemme. 

Anonymkode: f5b59...790

[AnonymBruker]

Smok skrev (11 minutter siden):

Hei dere vet svaret. Dersom dere er utdannet Pedagogisk leder og barnepsykolog så trenger dere ikke råd herifra. Din mann er jo tydelig på hva han ønsker ut fra hans opplevelser. Det deres svigermor gjør er ikke bra og jeg ville ikke latt barn være allene for overnatting - hva med neste gang barnet gjør noe som farmor ikke liker og dere er ikke der? 

Har man ikke lov til å be om råd herifra på bakgrunn av yrke/utdanning?!

Anonymkode: cf1c5...81a

[Gjest Kerrs Pink]

Seriøst? En pedagog og en barnepsykolog må spørre om de er på bærtur?  

Verden står ikke til påske.. men jeg skal gi et eksempel, fra en annen vinkel. 

Jeg har sinneproblemer - klikker i vinkel over bagateller- slik som din svigermor. Over katten som regel. Et par ganger over babygråt og flere ganger over irriterende pre-teen oppførsel fra eldste. Jeg er ikke uskikket som mor pga det, for jeg vedkjenner at jeg har et problem og går i behandling for det. Din svigermor vedkjenner seg det ikke - skjønner du hvor jeg vil hen? 

Folk som klikker så i de grader og ikke forstår at det oppleves vondt - burde skjermes fra andre mennesker.. det er min mening. 

Din unge - dine regler 

[Gjest Kerrs Pink]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har man ikke lov til å be om råd herifra på bakgrunn av yrke/utdanning?!

Anonymkode: cf1c5...81a

Jo selvsagt, som tillegg til min egen kommentar også - jeg ble overrasket over at fagfolk blir så usikre på seg selv. Hva er det dere gjør da som farmor er så imot? Bortsett fra å snakke ordentlig til barnet, være trygge rollemodeller og ikke klikke i vinkel? 

[AnonymBruker]

Trådstarter her igjen... 

Takk for alle svar  Hun har ikke vært på overnatting enda, men har startet med et par korte besøk uten oss der. Og etter hendelsen som nylig var, blir det ganske lenge til neste gang og spesielt overnatting. 
 

Ser det er et par stykker her som skriver at vi på bakgrunn av yrker ikke burde trenge å be om råd her inne, og at vi allerede vet svaret. 
Det stusser jeg litt over, faktisk... Dette er yrkene våre, ja, men vi er bare mennesker vi også. Vi blir usikre som alle andre. Man har behov for å lufte frustrasjon, som alle andre. Slik jeg kjenner meg og mine kolleger rett, så blir vi kanskje til og med oftere usikre på ting med egne barn enn andre. Nettopp fordi vi er redde for å bli FOR forsiktige og overbeskyttende på grunn av yrkene våre. 
Hvilket yrke man han bør vel ikke ha noe å si for om man ber om råd her inne 🤷‍♀️

Anonymkode: cf1c5...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Trådstarter her igjen... 

Takk for alle svar  Hun har ikke vært på overnatting enda, men har startet med et par korte besøk uten oss der. Og etter hendelsen som nylig var, blir det ganske lenge til neste gang og spesielt overnatting. 
 

Ser det er et par stykker her som skriver at vi på bakgrunn av yrker ikke burde trenge å be om råd her inne, og at vi allerede vet svaret. 
Det stusser jeg litt over, faktisk... Dette er yrkene våre, ja, men vi er bare mennesker vi også. Vi blir usikre som alle andre. Man har behov for å lufte frustrasjon, som alle andre. Slik jeg kjenner meg og mine kolleger rett, så blir vi kanskje til og med oftere usikre på ting med egne barn enn andre. Nettopp fordi vi er redde for å bli FOR forsiktige og overbeskyttende på grunn av yrkene våre. 
Hvilket yrke man han bør vel ikke ha noe å si for om man ber om råd her inne 🤷‍♀️

Anonymkode: cf1c5...81a

Enig! 
Dessuten er det vel fint å se at mennesker med alle yrker og utdanninger er nettopp det: mennesker... 

Anonymkode: cf1c5...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Enig! 
Dessuten er det vel fint å se at mennesker med alle yrker og utdanninger er nettopp det: mennesker... 

Anonymkode: cf1c5...81a

Oi... her trykket jeg på feil kommentar. Skulle ikke sitere min egen 😂

Anonymkode: cf1c5...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Trådstarter her igjen... 

Takk for alle svar  Hun har ikke vært på overnatting enda, men har startet med et par korte besøk uten oss der. Og etter hendelsen som nylig var, blir det ganske lenge til neste gang og spesielt overnatting. 
 

Ser det er et par stykker her som skriver at vi på bakgrunn av yrker ikke burde trenge å be om råd her inne, og at vi allerede vet svaret. 
Det stusser jeg litt over, faktisk... Dette er yrkene våre, ja, men vi er bare mennesker vi også. Vi blir usikre som alle andre. Man har behov for å lufte frustrasjon, som alle andre. Slik jeg kjenner meg og mine kolleger rett, så blir vi kanskje til og med oftere usikre på ting med egne barn enn andre. Nettopp fordi vi er redde for å bli FOR forsiktige og overbeskyttende på grunn av yrkene våre. 
Hvilket yrke man han bør vel ikke ha noe å si for om man ber om råd her inne 🤷‍♀️

Anonymkode: cf1c5...81a

Selvfølgelig skal dere kunne spørre om råd selvom dere har yrkene dere har. Dere er jo foreldre og alt går ikke etter bøkene dere leser! Er ikke så svart/hvitt   Ville som sagt ikke latt barnet vært alene med farmor enten det er overnatting eller ei, barnet deres er for lite til å si ifra at det føles utrygt der og ingen små barn skal tvinges til å være med en utrygg omsorgsperson. Bra dere venter med dette, og mitt råd er å vente lengst mulig så barnet kan forstå og snakke for seg selv. Til og med da ville jeg vært skeptisk! 

Anonymkode: a2125...0e3

[AnonymBruker]

Jeg har selv vokst opp med en eksplosiv sint mor. Brøling, kjæft og faen for hver minste ting, hver eneste dag. Av den ene grunn skal ikke mine barn være spesielt mye hos sin mormor. Har sagt det til henne, men tydeligvis har hun glemt hvor jævlig hun var mot meg og mine søsken da vi vokste opp. 
 

Det handler jo om tillitt. Og en KAN IKKE la barn være hos mennesker en ikke stoler på. 

Anonymkode: 04673...b64

[Cer3s]

Løsningen her er så såre enkel at dere ikke lar farmor være alene med barnet, og dersom hun klager på det kan dere henvise til de utdaterte oppdragelsesmetodene hennes 😊 også får dere heller reise på kaffe besøk fram og tilbake så hun får se barnebarnet sitt under oppsyn av dere. Hun er jo enkelt og greit ikke egnet som omsorgsperson. 

Her er det viktig å ta barnets side, og drite i om dere tråkker henne på tæra 

Endret 11. februar 2021 av Cer3s

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hva problemet er. Hvorfor ikke bare holde avstand til farmor. Å la en person som klikker på en ett-åring være alene sammen med barn er selvsagt helt uaktuelt. Det er overhodet ikke noe dilemma her slik jeg ser det.

Anonymkode: 0b9e6...534