Hva er din verste/dummeste psykiatri opplevelse?

[AnonymBruker]

Hva er din verste/dummeste psykiatri opplevelse?

Inspirert av den andre tråden 🙂

Anonymkode: f46a7...a89

[AnonymBruker]

At jeg ble nektet hjelp selvom jeg var seriøst suicidal. 

Anonymkode: f46a7...a89

[AnonymBruker]

At jeg ble nektet hjelp selv om jeg var ute av stand til å gjøre rede for meg eller forstå hva som skjedde meg. 

Anonymkode: 70aae...30e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At jeg ble nektet hjelp selvom jeg var seriøst suicidal. 

Anonymkode: f46a7...a89

Det er ganske vanlig det der. Jeg sa til min behandler at jeg var suicidal og hang på selvmordsforum men hun bare snakket det bort. Det endte i forsøk rett etter jeg gikk ut døra fra henne.

Anonymkode: c07fa...5f3

[AnonymBruker]

Det var uten tvil da jeg mistet min høyt elskende hund og var helt knust. Psykologen forsto ikke hvorfor jeg var så lei meg. Jeg er klar over at de som ikke har dyr kanskje ikke forstår den sterke tilknyttingen som oppstår mellom en hund og eier, men han mente det var særdeles uvanlig å få en så sterk reaksjon som jeg fikk. Jeg gråt mye den timen. For meg var det normalt. 

Anonymkode: 22d59...88e

[AnonymBruker]

Legevakten som sa at jeg ikke kunne legges inn på akutt psykiatrien med mindre jeg hadde kuttet opp begge håndleddene mine og holdt på å dø, eller andre måter jeg holdt på å dø av. Jeg hadde prøvd å ta livet mitt 2 uker før. 

Anonymkode: 2e96e...0df

[AnonymBruker]

Ble lagt an på/seksuelt trakassert av en kvinnelig ansatt mens jeg var tvangsinnlagt. Ekstremt ubehagelig å ikke ha noe annet valg enn å fortsette å være innlagt der.

Anonymkode: 6a694...d52

[AnonymBruker]

Fått beskjed om at jeg lyver om tidligere seksuelle overgrep som skjedde i barndommen, fordi psykiater kjente de som hadde begått dem.

Har generelt møtt mye dritt i psykiatrien. Har fått beskjed om gjentatte ganger at det kanskje er best for alle om jeg bare tar livet av meg eller dør på annen måte, gjerne pakket inn i forskjellige formuleringer, men etter at min nåværende ekskjæreste var med meg på sykehus og de sa det, og vedkommende klaget det inn, har de ikke sagt det på noen år.

Anonymkode: 4b53d...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ble lagt an på/seksuelt trakassert av en kvinnelig ansatt mens jeg var tvangsinnlagt. Ekstremt ubehagelig å ikke ha noe annet valg enn å fortsette å være innlagt der.

Anonymkode: 6a694...d52

Wtf?

Anonymkode: 9ab8e...ca0

[AnonymBruker]

Psykiatrien slå meg som et sted med uvanlig høy grad av urimelighet mot pasienter og ikke minst manipulasjon av pasienter.

Anonymkode: 9ab8e...ca0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Wtf?

Anonymkode: 9ab8e...ca0

Jepp 🙃 Fremdeles rart at det faktisk var en kvinne, ikke mann, som gjorde det. Verste og første episoden var på en gåtur, bare meg og henne. Unngikk så godt jeg kunne å være alene med henne etter det. Turte ikke å si noe heller i frykt for ikke å bli trodd på. Det ville jo bare blitt ord mot ord.

Anonymkode: 6a694...d52

[Humle Brumle]

Hadde en lege som hadde samtaler med meg og sånn var det hver jævla time:

jeg var innlagt for alvorlig depresjon og suicidalitet. Timene gikk til å gå igjennom behovene mine. Han ramsa opp at jeg har tak over hodet, mat på bordet, familie som er glad i meg og at jeg har ingen økonomiske problemer.(jeg bor fortsatt hjemme) Også sa han det virker ikke som du mangler noe så hvorfor er du deprimert??? Wtf? Så timene gikk bare til at jeg ble forklart at jeg har ingen grunn til å være deprimert og at jeg bare må skjerpe meg. Og at jeg har et ansvar for å være i livet fordi jeg vil gi familen et stort traume hvis jeg drepte meg selv. Og dette var visst ekstra viktig siden jeg nå er 18 og myndig. Jeg vet ikke hva han ville fram til men hørtes ut som om at for et år siden da jeg var 17 så var det greit å drepe meg selv fordi da hadde jeg ikke ansvar??
Tenk å si dette til noen som har en alvorlig lungebetennelse eller en fysisk sykdom. Hei jeg ser du har alle behov møtt og du har hus og mat. Så jeg forstår ikke hvorfor du har fått lungebetennelse. Jeg tenker at du bare må slutte å hoste og ha vondt i brystet fordi jeg mener du ikke har en grunn til å ha det sånn. Depresjon diskriminerer ikke! Det burde han som lege i spesialisering i psykiatri visst for lenge siden!!!

[AnonymBruker]

For å si det vagt, så var jeg i en relasjon hvor jeg var i en relasjon (ikke parforhold) hvor jeg ble psykisk, fysisk og seksuelt misshandlet over lengre tid. Jeg levde under konstant vold, frykt for eget liv, sult, seksuelle overgrep, manipulasjon, kamp om ressurser (varmt vann, mat, søvn, klær, etc) og isolasjon. Jeg var i utgangspunktet "den svake part" da jeg ikke hadde kjennskap til språket, kulturen, systemet eller normene i landet vi var i (den andre parten var innfødt). Følgelig hadde jeg heller ikke noe nettverk eller andre relasjoner.

Jeg har i dag (kompleks) PTSD som resultat, og brukte mange år ietter jeg ble fri på å bygge meg opp og bli et fungerende menneske (har i dag familie/venner/jobb/vanlig liv).

Jeg sliter jo med traumer i varierende grad, og i en spesielt tøff periode oppsøkte jeg psykolog. Jeg fortalte litt om situasjonen jeg hadde vært i, omfanget av misshandlingen og hva problemene mine var i dag. Det første psykologen spurte om da jeg var ferdig med min lille "intro til helvete" var "men hvorfor gadd du bli værende i en slik situasjon?". Jeg begynte å forklare at jeg var redd for å bli drept og derfor ikke turte å gjøre så mye, og dessuten snakket/leste/forsto jeg ikke språket eller ante hvordan samfunnet fungerte, så hvor skulle jeg ha dratt? Jeg sa også at for det meste besto hverdagen i en evig kamp om å få tak i mat, vann og søvn (i tillegg til å håndtere volden og overgrepene), så jeg hadde heller ikke overskudd til å konspirere sammen en rømningsplan. Da sa psykologen "men hvorfor ringte du ikke politiet?". Da reiste jeg meg og gikk.

Anonymkode: 704ae...5db

[AnonymBruker]

All maktmisbruken, overmedisineringen og de konstante truslene om tvang. Det var absolutt verst i ungdomspsykiatrien, og spesielt før jeg ble 16. Når du er under 16 er det foreldrene dine som bestemmer på dine vegne, men du har rett på å bli informert og hørt. Behandlerne jeg hadde som innlagt under foreldresamtykke verken informerte meg om ting som skulle skje eller hørte på meg. Overlegen var aller verst og har ikke journalført tvangsbruk som strengt tatt var ulovlig siden jeg var under 16 og de fikk avslag fra Fylkeslegen om å bruke tvang på meg.

De visste nøyaktig hva jeg var redd for og utnyttet seg av det når de truet med tvang. Jeg var livredd menn og å bli holdt fast, så "ni menn kommer inn, låser døra og holder deg nede" var en gjenganger, samme hva truslene gjaldt. Jeg var rolig og utagerte aldri, så hvorfor de absolutt skulle holde meg fast aner jeg ikke hvor kom fra.

Jeg må nå være superforsiktig med alt av medisiner, selv Paracet, for å være snill mot leveren etter alle medisinene de trykket i meg. På det verste måtte jeg ta 21 ulike medisiner i høye doser, og en 14 år gammel kropp er ikke laget for å takle så store mengder medisiner. En del av de var i tillegg frarådet for pasienter under 18 på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger. 🙄

Anonymkode: 8eaa7...243

[Purple_Pixiedust]

Opplevde noe litt merkelig under forrige innleggelse. Jeg er dårlig somatisk så det ble tatt blodtrykk og puls to ganger hver dag. 

Da kontakten min den ettermiddagen hadde tatt puls og blodtrykk, så lot han pulsmåleren være på. Og mens vi pratet og han stilte meg spørsmål så fulgte han med på pulsen min. Ene gangen så han feil når jeg svarte på et spørsmål og skulle liksom ta meg for å lyve. Men han så raskt at han så feil. Han prøvde altså å bruke pulsmåleren som løgndetektor. 😛

Og nei jeg er ikke kjent for å lyve i det hele tatt. Jeg er veldig ærlig. Det hele var nesten litt komisk. Men jeg tror ikke han mente noe vondt. Tror han bare synes det er interessant.

[AnonymBruker]

Å være på tvang....

Anonymkode: 28b3b...b39

[AnonymBruker]

Jeg var mindreårig og på bup fordi jeg var suicidal. Psykologen holdt på å sovne i en av timene. Hun fortalte også mye av det jeg hadde fortalt i timene til mine foreldre, etter at hun hadde sagt at det var helt opp til meg hva mine foreldre trengte å vite. 

Anonymkode: c036a...1f8

[AnonymBruker]

De pinligste hendelsene har jeg nå stått for selv 🙉 altså de tingene som gir meg skikkelig cringe nå... 

Men opplever som flere andre sier her at selvmordstanker og forsøk blir bagatellisert i journal. Det er nok fordi jeg forteller om det på en måte som ikke skal skape for mye ståk. Er ikke interessert i innleggelse men har behov for å snakke om disse tingene allikevel, så jeg gir behandler light versjon av virkeligheten og behandler skriver enda vagere i journal. 

Anonymkode: a2dca...afc

[AnonymBruker]

Synes det er leit å lese om de som ikke tas på alvor, lurer litt på hvorfor jeg har blitt tatt på alvor... alltid 😕

Anonymkode: 28b3b...b39

[AnonymBruker]

Fikk en diagnose som barn som mest sannsynlig ikke stemmer (er i beste fall i grenseland), den fikk prege behandling i 10+ år, ble aldri hørt inntil jeg klarte å bli mer voksen og sterkere og ta litt tak selv. Gjennomført vant til å ikke bli hørt og ikke tatt på alvor.

Anonymkode: 67a85...86e