Er dette en form for angst?

[AnonymBruker]

Er 35 år gammel. Har aldri vært til lege med dette. Aldri sagt noe til noen om dette. Klistrer på meg et pokerfjes, og later som ingenting. Tvinger meg igjennom det.

Men, saken er: jeg misliker sterkt ulike sosiale settinger. Som å måtte gå på kafe/butikk/kino eller lignende. Prøver å unngå dette så langt det lar seg gjøre. Men noen ganger MÅ man jo bare, særlig siden jeg har barn.

Jeg gruer meg hjemme først, og planlegger å reise ut når jeg tror det er minst mulig folk der. Så sitter jeg utenfor i bilen og "manner meg opp" før jeg klarer å gå inn. Da bruser det skikkelig inni meg, jeg begynner å bli uvel/kvalm, pulsen stiger, svetter/kaldsvetter, får hjertebank, jeg skjelver og får på en måte tunellsyn og svak øresus. Håper jeg ikke møter på noen jeg må hilse til/på. Inne på butikken gjør jeg det jeg må. Selv om jeg har skrevet handleliste, så glemmer jeg alltid noe. Får tunellsyn og ser ikke bekjente før de er tett innpå meg og hilser. Jeg flakker med blikket, og har fått høre at jeg er overlegen/ser sur ut. Men jeg enser de bare ikke. Betaler i kassa, synes jeg virker klumsete. Klarer ikke ha øyekontakt med kassadama, osv. Forter meg ut i bilen, og kjører. DA kan jeg endelig trekke pusten. Og jeg tenker ALDRI at "dette gikk da bra, dette er da ikke farlig". Nei, jeg tenker at "Faen så vondt dette er. Noe så ekkelt. Hvorfor går/blir det aldri bedre?". 

Det samme på kafe/kino. Får hjertebank, tunellsyn, øresus, klarer knapt å finne de jeg har avtalt å møte. Får panikk og føler meg dum hvis jeg kommer først og må vente på de andre. Føler meg beglodd av andre. Skjelver. 

Det samme med familiære sammenkomster, e.l. Selv med de nærmeste. Jeg føler meg dum, klønete, at jeg sier mye rart, skjelver, svetter, flakker med blikket, osv. Flyr som en gummistrikk mellom kjøkken og stue for å servere gjestene.

Men de verste sosiale settingene er sosiale ting som foregår i klassene til barna. Nettverkstreff for foreldre og barn med kveldsmat og quiz, uteaktiviteter, o.l. Eller fritidsaktivitetene deres. Jeg finner knapt noen å sitte sammen med, for alle har sine egne gjenger. Jeg blir ofte sittende alene, selv om jeg har prøvd iherdig å bli kjent med andre voksne. Men jeg kommer til kort, og har etter 13 år gitt opp. Jeg må igjen manne meg opp, og kaster nesten opp før jeg må dra. Blir skikkelig skikkelig uvel. Samme symptomer som før. Og ønsker bare å rømme der ifra, aldri se meg tilbake, og aldri oppleve det samme igjen. Måtte ta med smørbrød fra hjemme, og saft engang. Da skjelver jeg så på hendene at jeg bare søler når jeg skal helle oppi til de andre. Øresus, hjertebank og høy puls.

Føler meg så dum og mislykket, og er flau over dette. Har tenkt at det vil sikkert gå over jo eldre jeg blir. Men det blir bare verre. Det ble verst når barna ble født, og jeg etterhvert gikk fra mannen min. Mine gode venner er utflytt, men jeg er låst her noen år til ungene mine begynner på videregående. Nissen følger vel uansett med på lasset uansett hvor jeg flytter. Så jeg må ta tak i det. Jeg fungerer greit i 100% jobb, men er veldig glemsk f.eks. Føler meg klønete og dum.

Noen gode råd/tips? Er dette noe å gå til lege med? Og hva sier man da? Har jo selvsagt problemer med å gå både til lege/tannlege/fysio eller lignende også. Gjør det bare når jeg MÅ. Lå med sprukket blindtarm i 2 døgn før jeg klarte å ringe legevakt. Osv. "Angsten" bare forplanter seg til alt.

Anonymkode: e0de1...1a1

[AnonymBruker]

Glemte: gråter ofte når jeg kommer hjem fra sosiale settinger, eller når folk/gjester har dratt fra oss i hjemmet.

Anonymkode: e0de1...1a1

[Heisann_hoppsann]

Det høres veldig ut som du burde snakke med en profesjonell person angående det her. 
Du skal i hvert fall ikke føle deg dum for at du føler deg sånn. Det er du ikke, og det er mange som har det likt som deg. 

Jeg gikk selv til lege med angst og fikk god hjelp. Nå sliter jeg ikke med det samme som deg, men når det går såpass utover livet som det høres ut som det gjør så har du rett på å få noen å snakke med. Forstår at det sikkert er veldig vanskelig å ta det første steget og be om hjelp, men det er et steg til å ha litt bedre livskvalitet. Det finnes steder som sidetmedord.no hvor du kan snakke med andre som sliter med det samme, og du kan ringe mental helse på nr. 116 123. De kan veilede deg til hvordan du burde gå frem mot å kontakte lege eller psykolog. Ring fra skjult nummer og si "hei, jeg sliter med sosialangst", så kan den andre personen styre samtalen derfra. 

Bare vit at du ikke er alene, det er et stort steg å innrømme at man sliter med ting ovenfor seg selv og skrive det her inne! 

Og jeg så nå at sidetmedord.no også har chatt som er åpen akkurat nå og til langt på natt hvis du er enda litt mer komfortabel med å chatte med en veileder i stedet for å ringe mental helse 

Endret 11. februar 2021 av Heisann_hoppsann
kom borti enter for tidlig + tilføyelse

[AnonymBruker]

Du har nok en slags mild form for angst, men tror ikke det kvalifiserer for psykolog i det offentlige så lenge du klarer å gå på jobb og ta deg av barna dine. De aller fleste har ting de gruer seg til, så det er nok noe du må jobbe med, men du kan jo høre med legen din om det er noe hjelp å få. 

Anonymkode: a7281...cde

[AnonymBruker]

Selvhjelp er jo en mulighet.

https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/sosial-angst/sosial-angst-selvhjelpskurs/

Anonymkode: a7281...cde

[Heisann_hoppsann]

Jeg ble også opplyst om at det finnes et gratis tilbud som du kanskje kan prøve:
https://www.kognitiv.no/hjelp-til-deg/behandlingstilbud/rask-psykisk-helsehjelp/#
Det er ikke overalt, men kanskje du tilfeldigvis har det i kommunen du bor i. 
 

[AnonymBruker]

Sosial angst.

Var sånn jeg også, helt til jeg ikke gadd å bry meg om hva andre tenker om meg.

Anonymkode: c3b0b...c95

[AnonymBruker]

Jeg er ikke psykiater eller psykolog men for meg høres det ut som sosial angst. Jeg har et par venner med diagnosen og de beskriver det omtrent på samme måte som du gjør. Du kan få hjelp men det betinger at du tar kontakt med psykolog. Og fortell noen i din nære krets om det! De fleste mennesker er overraskende forståelsesfulle. 

Anonymkode: 9da61...ab6

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Var så godt å få "blåst ut" til noen, noe jeg har gått og båret lenge på. Siden ungdomstiden. Takk for gode tips og råd ❤️

Anonymkode: e0de1...1a1

[AnonymBruker]

Et par tester du kan ta.

https://www.gomentor.no/artikler/sosial-angst-test

https://www.gomentor.no/artikler/Angsttest

Anonymkode: a7281...cde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har nok en slags mild form for angst, men tror ikke det kvalifiserer for psykolog i det offentlige så lenge du klarer å gå på jobb og ta deg av barna dine. De aller fleste har ting de gruer seg til, så det er nok noe du må jobbe med, men du kan jo høre med legen din om det er noe hjelp å få. 

Anonymkode: a7281...cde

Dette er ikke mild, men kraftig sosial angst. Det går sterkt utover livskvaliteten og påvirker også barna, så jeg tror nok det her kvalifiserer til offentlig psykolog. Jada, alle har ting de gruer seg til, men de aller, aller fleste får ikke en kraftig angstreaksjon av å måtte gå på butikken. 

Anonymkode: 668e5...4e5

[Eryn]

Høres ut som sosial angst, med sterke panikk- anfall. Dette finnes det gode behandlingsmetoder for, både kognitiv atferdsterapi, og/ eller samtaleterapi. Få en henvisning til psykolog fra legen din. Gode prognoser for å bli tilnærmet helt «frisk». Tenk at du har båret på det så lenge!

Klem til deg ❤️ 

[AnonymBruker]

Dette er helt klart sosial angst, og jeg vil ikke kalle den mild. Kontakt fastlegen din og få henvisning til psykolog med driftsavtale (Helfo). Da betaler du ca 375 kr pr behandling. Når du har vært til syv avtaler får du frikort. 
 

Lykke til ❤️

Anonymkode: 241b0...a60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er helt klart sosial angst, og jeg vil ikke kalle den mild. Kontakt fastlegen din og få henvisning til psykolog med driftsavtale (Helfo). Da betaler du ca 375 kr pr behandling. Når du har vært til syv avtaler får du frikort. 
 

Lykke til ❤️

Anonymkode: 241b0...a60

Det går fortere hvis man også legger inn pasientreiser etter hver time. Nå er det 7 kr igjen til jeg er på frikort, men det er fordi Helfo er så trege. Jeg har betalt litt over 4600,- i egenandel allerede, så jeg får igjen en god slump når alt er registrert. Jeg spurte på DPS om det tok lang tid før de meldte inn til Helfo, og hun sa at de gjorde det hele tiden. 

Anonymkode: a7281...cde

[AnonymBruker]

Som andre allerede har sagt her, dette høres akkurat ut som sosial angst og det finnes det behandling for. Du er ikke alene, det er mange som har det på samme måte! Ta kontakt med fastlegen og fortell det du har skrevet i hovedinnlegget.  

Anonymkode: a5d89...c75

[AnonymBruker]

Høres veldig ut som sosial angst og evt. panikkangst. Ikke mild. Det du opplever er vanlig. Mange har det slik, noen i lettere varianter og noen enda sterkere. Det er hjelp å få💜 Anbefaler å snakke med legen om dette.

Anonymkode: 41ced...d5e

[AnonymBruker]

Har det helt likt selv, er 40, ingen ville trodd det om meg, krevende jobb, unger osv, men likevel inni er det litt kaos.

Anonymkode: 9d178...db1