Jeg blir så demotivert og følsom av denne ammingen

[Marisana]

Datteren min er ei uke gammel. Jeg hadde i utgangspunktet innstilt meg på at også hun ville bli flaskebaby da førstemann også var det. Jeg har store komplekser knyttet til egen kropp, da spesielt brystene mine, etter seksuelle overgrep i tidlig barndom. Prøvde med førstemann, og satt da med angstanfall hver gang jeg skjønte hun ville ha mat, og ting ble bare fryktelig sårt og vanskelig for meg. 
For å slippe alle de vanskelige følelsene og tankene denne gangen, har min nyfødte datter derfor fått flaske fra dag en. 
 

På den fjerde dagen etter fødsel, våknet jeg opp med blodsprengte bryst, og det bare rant melk av meg. Opplevde aldri dette med første, så jeg ble litt overrasket, men samtidig glad. Bestemte meg derfor for å gi ammingen enda et forsøk siden jeg tydeligvis hadde masse melk og produksjonen var kommet i gang. Klarte å amme tre/fire ganger denne dagen, men dagen etter var hun ikke interessert i det hele tatt. Hun ble bare sint hver gang jeg prøvde å legge henne til, og jeg ble frustrert og lei meg for at jeg ikke fikk til. 
 

I går kjøpte jeg meg derfor ei pumpe og brystskjold, tenkte at jeg i det minste kunne pumpe det jeg har av melk og gi på flaske så hun får i seg melka kroppen min tydeligvis vil gi henne. Jeg får ut massevis - i går pumpet jeg over 100ml bare fra en pupp! 
Hun smatter og spiser godt av flaskene, så det er ikke noe problem - problemet er meg. 
Jeg blir helt utmattet av denne pumpingen, føler meg helt ødelagt etterpå og må sove en halvtimes/times tid. Jeg gråter av ingen verdens ting og føler meg i tillegg som verdens verste mamma overfor 2-åringen min. 

Hvor lenge skal jeg eller bør jeg holde på med dette? Blir det lettere? Vil jo gjerne gi henne morsmelk, men ikke for en enhver pris. Vil ikke slite meg helt ut, men hvis det er slik at dette snur bare alt kommer skikkelig i gang, vil det være lettere å komme seg gjennom dagene slik de er nå. 

[Wilma89]

Mamming før amming!! Jeg fikk ikke til ammingen, men ble helt besatt av at han måtte ha morsmelk. Pumpet og pumpet og pumpet frem til 6 måneder. Jeg var helt utslitt og angrer så sykt på at jeg ikke bare gikk over til MME med en gang. Eneste assosiasjonen jeg har til permisjonstiden er den forbanna pumpingen! Nå prøver vi på nummer to og kommer uten tvil til å gå over til MME hvis vi ikke får til ammingen denne gangen heller. Ikke slit deg ut! 

[AnonymBruker]

Amming/pumping er ikke verdt det hvis det gjør at du ikke fungerer ellers. Mme er ikke gift, selv om enkelte framstiller det slik. Det er viktigste er at du fungerer som mamma både for baby og eldstemann.

hilsen mamma til to flaskebarn som nå er voksne, har verken astma eller allergier og generelt vært mindre syke enn sine jevnaldrende som ble ammet. Ikke har de blitt dummere heller.

Anonymkode: d3dc0...6ab

[AnonymBruker]

Fullpumping er et blodslit, all ære til de som orker det. Jeg gjorde det bare i to uker med førstemann (hadde jo da bare ett barn og forholdsvis god tid), og holdt på å knekke av utmattelse. Etter det tok min brystet og vi ammet viidere til 1,5 år, men hadde han ikke gjort det så hadde jeg gitt meg altså. Mamming før amming. Du har en toåring som trenger deg, og du trenger å fungere! Morsmelk er supert og fint og flott på alle måter, men i Norges moderne samfunn finnes det ingen problemer med å gi mme hvis det gjør deg til en bedre mamma psykososialt. Gratulerer med baby ❤️
 

har bare èn kommentar som du sikkert vet, men det er så viktig at jeg sier det igjen: velger du å gi denne babyen mme også må du lese gjennom de nye anbefalingene for dvitamin/tran! Så ikke babyen får for mye når den tid kommer  

Anonymkode: 82cc9...13d

[Anjatapinjata]

Synes også pumping var slit. Heldigvis slapp jeg å gjøre det så mye. Du må huske at kroppen din er en hormonbombe nå, orker du ikke pumping så kan du be om medisiner for å stoppe melkeproduksjon. Det er inne noe galt i å gi mme på flaske ❤️ 

Husker jeg gråt og var helt ute av meg selv mye første ukene etter fødsel. Plutselig satt jeg bare å strigråt uten grunn. Merkelig denne mammakroppen rett etter fødsel. 

Stå på❤️ du finner en løsning som passer dere🥰

[AnonymBruker]

Marisana skrev (15 timer siden):

Datteren min er ei uke gammel. Jeg hadde i utgangspunktet innstilt meg på at også hun ville bli flaskebaby da førstemann også var det. Jeg har store komplekser knyttet til egen kropp, da spesielt brystene mine, etter seksuelle overgrep i tidlig barndom. Prøvde med førstemann, og satt da med angstanfall hver gang jeg skjønte hun ville ha mat, og ting ble bare fryktelig sårt og vanskelig for meg. 
For å slippe alle de vanskelige følelsene og tankene denne gangen, har min nyfødte datter derfor fått flaske fra dag en. 
 

På den fjerde dagen etter fødsel, våknet jeg opp med blodsprengte bryst, og det bare rant melk av meg. Opplevde aldri dette med første, så jeg ble litt overrasket, men samtidig glad. Bestemte meg derfor for å gi ammingen enda et forsøk siden jeg tydeligvis hadde masse melk og produksjonen var kommet i gang. Klarte å amme tre/fire ganger denne dagen, men dagen etter var hun ikke interessert i det hele tatt. Hun ble bare sint hver gang jeg prøvde å legge henne til, og jeg ble frustrert og lei meg for at jeg ikke fikk til. 
 

I går kjøpte jeg meg derfor ei pumpe og brystskjold, tenkte at jeg i det minste kunne pumpe det jeg har av melk og gi på flaske så hun får i seg melka kroppen min tydeligvis vil gi henne. Jeg får ut massevis - i går pumpet jeg over 100ml bare fra en pupp! 
Hun smatter og spiser godt av flaskene, så det er ikke noe problem - problemet er meg. 
Jeg blir helt utmattet av denne pumpingen, føler meg helt ødelagt etterpå og må sove en halvtimes/times tid. Jeg gråter av ingen verdens ting og føler meg i tillegg som verdens verste mamma overfor 2-åringen min. 

Hvor lenge skal jeg eller bør jeg holde på med dette? Blir det lettere? Vil jo gjerne gi henne morsmelk, men ikke for en enhver pris. Vil ikke slite meg helt ut, men hvis det er slik at dette snur bare alt kommer skikkelig i gang, vil det være lettere å komme seg gjennom dagene slik de er nå. 

Hvis du klarer første 6ukene så tror jeg du har fått lagt et godt grunnlag for baby så kan du nok ha god samvittighet med MME etterpå.. Tror du at du klarer det? Kan jo være at hun har problemer med å få fatt på brystknoppen at det er derfor hun har problemer med å amme på puppen. Jeg pleide amme liggende i senga det synes jeg var veldig lite anstrengende og koselig. Kanskje prøve å se om hva hun synes? Skjønner at du sliter med det men hvis du klarer denne nyfødt perioden som er 6uker så kan det bety veldig mye for baby. Pluss du kan gå lettere ned i vekt. Pluss det er bra mot brystkreft.

Anonymkode: 566a1...5f5

[Gjest Albbas]

Kan du ringe en ammehjelper så du får diskutert dette litt mer personlig, med en som har kunnskap? Jeg tenker at du kanskje bør fokusere på å få til ammingen hvis du skal gi morsmelk, og jobbe med det. Fullpumping er slitsomt. Du kan gi ammingen en innsats i en bestemt tid fremover (du bestemmer hvor lenge), hvis du vil, og se om det løsner. Baby er så liten at det ennå er godt håp for at den vil ta brystet med de rette triksene.

Ammehjelpen kan også gi råd om hvordan avslutte hvis det helst er det du vil... 

[AnonymBruker]

Siden det kun er ei uke siden du har født, så sitter jo barseltårene ganske løst fremdeles.

Jeg var et følelsesmessig vrak den første tiden etter fødsel, gråt for alt mulig og kjente på håpløshet. Og det går jo heldigvis over for de aller fleste.

Anonymkode: fe228...c5b

[AnonymBruker]

Hun er nok sugeforvirret pga flaska. Fortsett å legg henne til brystet før mating, forsøk forskjellige ammestillinger. Plutselig kan hun begynne å ta puppen ♥️ Min nektet også pupp pga flaska, men når hun ble litt større (snakk om bare en uke eller to større) så løsnet det plutselig. 

Anonymkode: b6e8c...df0