Overkompliserer folk hvordan gå ned i vekt?

[AnonymBruker]

For noen mennesker er vektnedgang veldig vanskelig. Det skjønner jeg. 
 

Men for folk flest handler det vel egentlig bare om å kutte ned på unødvendig kos. F eks sjokolade på hverdager, øl og vin på hverdager osv. 

Moderat Trening i kombinasjon med et normalt kosthold betyr at man er noenlunde slank. Kanskje ikke en hot babe, men slank og fin. 

Anonymkode: 7c1b4...412

[AnonymBruker]

Løp, min venn, løp!! 
🤣

Anonymkode: b09e5...567

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Løp, min venn, løp!! 
🤣

Anonymkode: b09e5...567

Har jeg krenket noen?

Anonymkode: 7c1b4...412

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har jeg krenket noen?

Anonymkode: 7c1b4...412

Sikkert dem som mener det er ekstremt vanskelig å gå ned i vekt, noe de ofte sier med hånda i potetgullposen 

Anonymkode: b09e5...567

[AnonymBruker]

Grunnen til at det er vanskelig for mange er jo at maaange sliter med avhengighet. Sukkeravhengighet eller generell mat avhengighet. Mange trøster seg med mat. Kanskje er det det eneste høydepunktet med livet akkurat nå, hvis de sliter psykisk. Da er det fryktelig vanskelig å bli kvitt det problemet. Det er ikke bare å spise sunt for det ligger i hodet. De trenger oppfølging av profesjonelle og hjelp i mange år, mest sannsynligvis resten av livet. Det er dessverre disse vi ser mest av, og de som får det til å virke mer komplisert enn det er for den enkelte som kanskje spiser bare litt for mye i hverdagen. 

Generelt er det jo "lett" utenfor det. Spis mindre, rør deg mer. (for de fleste med mindre de har skader eller sykdommer som påvirker kroppen såpass) 

Anonymkode: dcbf4...de9

[AnonymBruker]

Overkompliserer det nok ikke, men for en som er overvektig og har levd på større mengder med mat vil syns det er vondt å gå ned i vekt. 

Jeg slanket meg 70 kg på egenhånd. Det værste var ikke å kutte usunn mat eller mengder. Den vondeste følelsen var sultfølelsen. 

Den sultfølelsen jeg hadde i over et år før kroppen min sakte men sikkert stabliserte seg var så vond at jeg kunne gråte på kvelden av smerter. Det var den sultfølelsen som holdt på å knekke meg og som  knekker mange.

Alle som sier at det er mulig å slanke seg og være  mett samtidig aner ikke hva de prater om. 

Selv ærnæringsleger veit at sultfølelsen er grusom. 

Jeg klarte å nå målet mitt, men det betyr ikke at livet er en daglig kamp for å holde seg der. 

Anonymkode: 35655...944

[AnonymBruker]

Dette er paradokset forskere klør seg i hodet for, men du har sikkert funnet løsningen her 😜 

Her er litt informasjon for deg:

https://forskning.no/overvekt-partner-hormoner/fedme-er-en-kronisk-sykdom/282985

Det er ikke en unnskyldning, men å vite hvilke mekanismer kroppen setter i gang hjelper til å holde fokus og velge riktig strategi, ikke minst på lang sikt og for ikke å gå opp i vekt etter slanking. Sultfølelsen er ikke bare bare å leve med. Mange har slanker seg fete, uansett hva dere tror og synser.

Anonymkode: 08ff2...edb

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som har gått ned rundt 40kg. Hun har vært overvektig helt siden hun var barn, og sagt sånne ting som "nei, jeg har jo tung beinbygning da" o.l. Men så mistet hun en dag noen hun var glad i, gikk inn i en sorgprosess og mista også matlysten over en god periode. Begynte å gå ned i vekt. Og fant ut at hm, dette var jo litt fint, "hva om jeg fortsetter med å spise litt mindre til hvert måltid nå etter at sorgen var dempet og matlysten tilbake?". Også gjorde hun det. Gikk ned rundt 40 kg og har holdt seg der i noen år nå. 

Jeg (slank hele livet) sammenlignet mitt matinntak i løpet av en dag med hennes, og fant ut at vi spiser nokså likt. Hun spiser fortsatt bittelitt mer enn det som jeg anser som normalt for meg, men hun er også en god del høyere enn meg og fortsatt 20kg mer da. Det som hun nå anser som små posjoner er det som har vært normal porsjon for meg, hele livet.

Så jeg tenker at det noen mener, at "noen har bare høyere forbrenning enn andre" eller "heldiggrisen deg som er naturlig slank" - er bare bullshit. Det handler om hvor mye mat/snacks man stapper i kjeften i forhold til hvor mye man forbrenner. Ferdig snakka. [Med mindre man faktisk har påvist problemer med stoffskiftet e.l.]

I dag innrømmer min venninne hvor mye hun faktisk spiste før i tiden, noe hun aldri snakket om over hodet da hun var stor. Og jeg spurte aldri heller, så klart, hennes vekt er ikke min business.

Jeg bare nevner det..

Og er enig med TS, det er ikke så komplisert faktisk. Men det betyr ikke at det er lett da, selv om det er ukomplisert. Mat er jo digg! Selvkontroll er vanskelig, og det suger å kjenne på sultfølelsen, det synes jeg også som har vært slank/normalvektig hele livet. Jeg snackser også mer i perioder jeg har det kjipt, og døyver følelser med mat. Men da trener jeg mer for å kompensere. Har jo skjønt hvordan det henger sammen, og ønsker ikke å gå opp i vekt.

Anonymkode: 00601...56b

[Pappi]

"Overkompliserer folk hvordan gå ned i vekt"

Ja

Vektnedgang er veldig lite komplisert, men det kan allikevel være vanskelig.

[AnonymBruker]

Hvis man bare ser på de fysiologiske faktorene, så er vektnedgang i utgangspunktet enkel matte. Spis mindre enn du forbrenner. Det vet de aller fleste, også de overvektige.

Men hvis man overser de psykologiske faktorene (for eksempel avhengighet) så overser man faktorer som kan ha alt å si for endel mennesker. Det blir som å si til en rusmisbruker: «Kan du ikke bare slutte med heroin? Avstår du lenge nok så slutter du å være avhengig.»

Rent teknisk, så er det selvfølgelig «bare» å slanke seg. Men da ser man helt bort ifra de underliggende årsakene til overvekten. For noen vil det fungere, for noen vil det fungere en stund før de faller tilbake igjen, og for noen vil det ikke fungere fordi de underliggende årsakene ødelegger evnen til å gjennomføre.

Anonymkode: 7f8f4...5bd

[AnonymBruker]

Ja, akkurat som folk overkompliserer å avvenne alkoholisme og narkomane. Slutt å putt det inn i kroppen! Enklere blir det ikke! Ferdig snakka! 

Anonymkode: 4929e...366

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Overkompliserer det nok ikke, men for en som er overvektig og har levd på større mengder med mat vil syns det er vondt å gå ned i vekt. 

Jeg slanket meg 70 kg på egenhånd. Det værste var ikke å kutte usunn mat eller mengder. Den vondeste følelsen var sultfølelsen. 

Den sultfølelsen jeg hadde i over et år før kroppen min sakte men sikkert stabliserte seg var så vond at jeg kunne gråte på kvelden av smerter. Det var den sultfølelsen som holdt på å knekke meg og som  knekker mange.

Alle som sier at det er mulig å slanke seg og være  mett samtidig aner ikke hva de prater om. 

Selv ærnæringsleger veit at sultfølelsen er grusom. 

Jeg klarte å nå målet mitt, men det betyr ikke at livet er en daglig kamp for å holde seg der. 

Anonymkode: 35655...944

Helt forferdelig å gå ut med slik feilinfo.

SELVSAGT kan man gå ned i vekt uten å være sulten en eneste dag. Det handler om volum. En peiser på med grønnsaker i eventyrlige mengder til hvert måltid. Da blir man stappmett, men ikke tykk.

Anonymkode: 13934...f6c

[AnonymBruker]

Folk overkompliserer de fleste oppgaver som egentlig ikke krever mer enn sunn fornuft, selvdisiplin og tålmodighet.

Anonymkode: 1e0cf...e57

[AnonymBruker]

Det er en psykologisk komponent. Trangen til å ville stappe i seg mengder med mat før metthetsfølelsen kommer, ofte helt på autopilot fordi man er så vandt til det.

Den forsvinner nok ikke så lett. Dessuten må man lære å leve med at noe mangler, og ikke bare i en liten periode. 

Anonymkode: f859c...520

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Helt forferdelig å gå ut med slik feilinfo.

SELVSAGT kan man gå ned i vekt uten å være sulten en eneste dag. Det handler om volum. En peiser på med grønnsaker i eventyrlige mengder til hvert måltid. Da blir man stappmett, men ikke tykk.

Anonymkode: 13934...f6c

Du lurer ikke kroppen så enkelt. Du må spise konstant og fylle på med usunne ting for at den der skal funke. Og det vil bare være midlertidig. Den strategien funker ikke i det lange løp. Ikke er det sunt heller.

Men det er helt riktig at man kan spise seg mett og gå ned i vekt - OG HOLDE SEG DER. De som sier noe annet har dessverre spist veldig usunn mat.

Jeg har kuttet UT grønnsaker (og alle andre planter) og har aldri følt meg bedre, og jeg går ned i vekt. Kjøtt inneholder alt menneskekroppen trenger - til og med vitamin C. Og spiser meg mett til hvert måltid. Og spiser mer hvis jeg er mer sulten. 

Anonymkode: b8658...765

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja, akkurat som folk overkompliserer å avvenne alkoholisme og narkomane. Slutt å putt det inn i kroppen! Enklere blir det ikke! Ferdig snakka! 

Anonymkode: 4929e...366

Leste du første setning? Jeg skjønner at det er vanskelig for noen. Og nesten umulig for enkelte. De har det ikke lett. 
 

Men er det så komplisert for gjennomsnittspersonen med litt for mange kg?

Anonymkode: 7c1b4...412

[Ariana807]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

For noen mennesker er vektnedgang veldig vanskelig. Det skjønner jeg. 
 

Men for folk flest handler det vel egentlig bare om å kutte ned på unødvendig kos. F eks sjokolade på hverdager, øl og vin på hverdager osv. 

Moderat Trening i kombinasjon med et normalt kosthold betyr at man er noenlunde slank. Kanskje ikke en hot babe, men slank og fin. 

Anonymkode: 7c1b4...412

Problemet er jo det å faktisk kutte ut alt det gode 😂🤣

Jeg vet jeg bør gå ned i vekt. Jeg ønsker å gå ned i vekt, virkelig! Men så kommer jo helga og det er jo så godt med litt godt 😂🤪 og litt godt blir jo ofte til mer enn bare litt 😅

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke folk overkompliserer det. Det er faktisk vanskelig. Man må se helheten i det, og ikke bare tenke "hvor vanskelig kan det være å bare spise mindre og sunnere". De fleste som sliter med vekt vet godt fra som er sunt og usunt og hva de burde spist mer og mindre av. Men det som å si til en røyker at "det er jo lett å slutte å røyke. Det er bare å slutte å tenne seg en sigarett". Man sklir ofte tilbake til gamle vaner.

Det å gå ned i vekt er ikke så veldig vanskelig om man prøver å telle kalorier og setter seg et slags gjennomsnitt eller tak på kaloriinntak per dag. Man kan lett gå ned 0.5-1kg i uken slik avhengig av hvor mye man veier og hvor nøye man tenker på kostholde. Man kan lage mye kalorifattig mat som metter greit.

Problemet er ofte å få det til å gå opp i en vanlig hektisk hverdag. Man har ikke alltid tid og ork til matlaging, og ofte blir det enklere løsninger. Så er det dette med å holde vekten når man først har gått ned. Mange klarer gjerne å gå ned dit de vil, men ikke holde det over tid.

Det skal bare en liten periode med nedstemthet/depresjon/stress til, så er man tilbake.

Anonymkode: f3826...ded

[AnonymBruker]

It's simple, but not easy.

Anonymkode: 40ffa...12b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du lurer ikke kroppen så enkelt. Du må spise konstant og fylle på med usunne ting for at den der skal funke. Og det vil bare være midlertidig. Den strategien funker ikke i det lange løp. Ikke er det sunt heller.

Men det er helt riktig at man kan spise seg mett og gå ned i vekt - OG HOLDE SEG DER. De som sier noe annet har dessverre spist veldig usunn mat.

Jeg har kuttet UT grønnsaker (og alle andre planter) og har aldri følt meg bedre, og jeg går ned i vekt. Kjøtt inneholder alt menneskekroppen trenger - til og med vitamin C. Og spiser meg mett til hvert måltid. Og spiser mer hvis jeg er mer sulten. 

Anonymkode: b8658...765

Det funker som pokker. En spiser ikke 10 kg mer grønnsaker hver dag. Men mellom 0,5-1.5 kg går fint. En lurer heller ikke kroppen.

Anonymkode: 13934...f6c