Dere som ble alenemødre med små barn, kan dere dele erfaringer?

[AnonymBruker]

Det ser ut til at ekteskapet går ad dundas, og vi har ett barn sammen som er såvidt ett år gammelt. Han har enda ikke fått barnehageplass, og jeg begynner på jobb i neste måned. 

Dette er en virkelig vanskelig og uønsket situasjon jeg står oppi. Lurer derfor på om noen andre alenemødre vil dele informasjon om hvordan de kom seg igjennom dette, tips og triks mottas med stor takk. 

Før noen dømmer meg nord og ned, dette var ett veldig ønsket barn fra begges side. Vi hade vært sammen i 2 år og gift i 1 år før vi valgte å bli gravide. Men noen ganger går ikke ting etter planen, sånn er livet. 

Anonymkode: 1f41d...dd0

[AnonymBruker]

Nettverk rundt seg. Venner, familie. 

Anonymkode: d08bd...7c9

[AnonymBruker]

Jeg har vært 100% alene fra jeg var 7måneder på vei og samboer stakk. Har gått helt fint😊 Sånn bortsett fra at barnet savner å ha en far, men det får jeg dessverre ikke gjort så mye med..... 

Ønsker du erfaringer rundt samlivsbrudd med barn eller erfaringer rundt hvordan det er å være alene med barn? Min erfaring med å være alene er at det er null stress selv om familien min bor på andre kanten av landet. Gode rutiner, barnehage, jobb, godt nettverk av venner, mye gøy og jeg setter stor pris på helger og ferier med barnet, som nå snart blir tenåring. Har alltid prioritert høyt å være aktiv med barnet😊

Anonymkode: 7e17c...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nettverk rundt seg. Venner, familie. 

Anonymkode: d08bd...7c9

Mine foreldre bor 20 min med bil unna, de stiller velvillig opp som både barnevakt og med praktisk hjelp. Min far passer barnet frem til han begynner i barnehage i august. 

Har dessverre ingen venner med barn, alle mine venninner er enten barnløse studenter eller barnløse voksne med ett aktivt liv.

Anonymkode: 1f41d...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har vært 100% alene fra jeg var 7måneder på vei og samboer stakk. Har gått helt fint😊 Sånn bortsett fra at barnet savner å ha en far, men det får jeg dessverre ikke gjort så mye med..... 

Ønsker du erfaringer rundt samlivsbrudd med barn eller erfaringer rundt hvordan det er å være alene med barn? Min erfaring med å være alene er at det er null stress selv om familien min bor på andre kanten av landet. Gode rutiner, barnehage, jobb, godt nettverk av venner, mye gøy og jeg setter stor pris på helger og ferier med barnet, som nå snart blir tenåring. Har alltid prioritert høyt å være aktiv med barnet😊

Anonymkode: 7e17c...d76

Tenker at jeg trenger erfaringer med begge deler, både samlivsbrudd og hvordan det er å leve alene med barn. Har du noen praktiske råd? Hva er viktig å ha på plass? Hvordan får dagen til å gå opp? 

Anonymkode: 1f41d...dd0

[AnonymBruker]

Jeg ble også alene med eldste da han var rundt ett år. 

I motsetning til dere var det ikke en planlagt graviditet, men jeg klarte ikke å ta abort. Ikke bry deg om noen er ufine angående slikt. Livet skjer for mange, og skam er det ikke nødvendig å føle på, selv om noen idioter sitter på en høy hest og liksom er så flinke og kloke at de har styrt klar av diverse. Livet gir diverse utfordringer for de fleste før eller siden. Ting skjer! 

Det var en stor lettelse å bare være mamma og kunne konsentrere meg om barnet og eget liv og planer. Enklere det enn å bli tappet for energi av et dårlig forhold. 

Tenk positivt og stå på for deg og barnet, og skap et godt liv for dere. Det er absolutt mulig. 

Jeg måtte leie billig et år for å få nok kapital til å kjøpe egen leilighet. Kunne bo lite med lite barn. Så etablerte jeg med i egen leilighet, og livet gikk i utdanning, jobb og barnet noen år. Litt trangt økonomisk, men små barn krever ikke dyre aktiviteter. Vi har mange fine minner om turer, aking og ting som var gratis, men kjekt. 

Da barnet var 7 år traff jeg min mann, fikk to barn til. 

Livet slutter ikke her. Dette forholdet gikk galt, men livet ditt kan likevel bli fint, både alene med barnet og ellers. 

Dette klarer du fint! ♥️

Anonymkode: dffde...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker at jeg trenger erfaringer med begge deler, både samlivsbrudd og hvordan det er å leve alene med barn. Har du noen praktiske råd? Hva er viktig å ha på plass? Hvordan får dagen til å gå opp? 

Anonymkode: 1f41d...dd0

Mitt beste råd er å legge lista litt lavt. Er det fint vær og ungen er aktiv - dra på tur og la klesvasken vente;) Få nok søvn, ha gode rutiner på morgenen ( ingen skam å la ungen spise frokost mens du steller deg) og gode leggerutiner, vær strukturert og konsekvent i oppdragelsesadferden din (lurt å samarbeide godt med far der) og bruk mye tid på å ha det kjekt med barnet. Dra på tur, spill brettspill, male i snøen osv. 
Skippertaksmetoden på klesvask er fin. På dager med dårlig vær vasker jeg klær. 
 

Tenk: Dette klarer jeg og dette går fint. Jeg tror ikke det er mer slitsomt å være alene med barn enn det er å være i et kjipt forhold med barn. 
 

Bli kjent med andre foreldre i barnehagen. Lurt å bygge seg opp et nettverk av venner med barn på samme alder. 

Nå vet ikke jeg om noe annet enn å være alene, og jeg har ‘bare’ 1 barn, men det går helt fint. Er man fleksibel, nogenlunde strukturert, løsningsorientert og positiv så klarer man det meste. Og blir det godt samarbeid med far blir det sikkert enda bedre😊

Anonymkode: 7e17c...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tenker at jeg trenger erfaringer med begge deler, både samlivsbrudd og hvordan det er å leve alene med barn. Har du noen praktiske råd? Hva er viktig å ha på plass? Hvordan får dagen til å gå opp? 

Anonymkode: 1f41d...dd0

Du bør nok innstille deg på at det ikke kommer til å bli anledning til så mye mer enn jobb/studier og det å være mamma, så du må prøve å trives med det, og ha det hyggelig med det. 

Jeg hadde heldigvis foreldre som stilte opp om jeg trengte. Mest angående det som gjaldt studier /jobb, men også for at jeg kunne være litt sosial innimellom. Ellers var jeg flink til å invitere til meg. 

Mye festing ble det ikke, for det blir man sliten av, og barn tar ikke hensyn til det, så jeg valgte bort mye alkohol og veldig sene kvelder. 

Det er ikke så mye du trenger materielt, men skikkelige klær til barnet er alltid viktig, og må du være økonomisk er det klokt å tenke en sesong fremover. 

Dyre aktiviteter og dyrt utstyr er det noen år til barnet trenger, og da er du godt inni det, og trolig bedre etablert alene. Eventuelt etablert med ny mann. Hvem vet? 

Anonymkode: dffde...e1c

[AnonymBruker]

En dag om gangen. Ikke legge altfor store planer, uventa ting skjer. Senk skuldrene, det trenger ikke å se ut som et insta-hus hele tiden. La ungen også være med å rydde på kvelden som en del av kveldsrutinen.

Ha god tid. Gjør ting klart på kvelden til neste dag: klær, mat, spisebordet (dekker på alt utenom maten på kvelden).
 

Ha alltid middag og noe lett klart i fryseboksen, spesielt for de dager du evt er syk. Skriv ukesmeny på søndager. Handl en, til nøds to ganger i uken.

Anonymkode: 3a466...a70

[AnonymBruker]

Jeg ble alene med mitt barn da barnet var 5 uker. Ikke helt uventet, så jeg hadde forberedt meg mentalt. Men det var tøft likevel. Sorgen over at det ikke ble som jeg håpet på. Nå ble jeg av flere omstendigheter alenemamma 100 %. Da gjaldt det å først få gode rutiner på plass, slik at jeg ikke ble satt ut av hverdagslige ting. Hadde og har et godt nettverk som stilte opp da jeg trengte det, og det hjalp veldig! Jeg ville nok fått det til uten dem også, men helt klart en fordel å få hjelp når uforutsette ting dukket opp 😊

Jeg undersøkte hva jeg måtte gjøre ifht mekling, nav, rettigheter ol. Etter alt dette var gjort, følte jeg meg hundre kilo lettere. 

I perioder var det sykt hektisk og jeg savnet noen å dele gleden over barnet mitt med. Men jeg synes jeg ble ganske god på å finne glede i små, hverdagslige ting - utvider nettverket mitt med feks å invitere til playdater (barn i bhg) og endte opp med gode venner jeg har kontakt med den dag i dag.

Det aller viktigste for meg var gode rutiner og en plan B de dagene feks noe dukket opp på jobb, så jeg ikke rakk bhg. Jeg lagde matpakker og la frem klær til oss begge på kvelden, førte nøye ned avtaler i boken min (lett å bli surrete med mye ansvar), planla ukeshandel, gikk igjen om økonomi med jevne mellomrom - bytte forsikring, si opp et abonnement osv, og sørget for å være sosial med mennesker som støttet meg (gjerne sammen med barnet mitt). Noen ganger fikk jeg barnevakt til å bare være meg for en kveld, mens de aller fleste dagene var det meg og barnet. Jeg ble opptatt av å gjøre det ekstra Kos under feks jul, og gir til den dag i dag valentinskort til datteren min (og de andre barna jeg har fått siden jeg giftet meg).

Noe jeg tenker var viktig for meg - var at selv om 99% av tiden min gikk til barnet mitt, sørget jeg for å bruke tid på meg selv også. Ikke alltid man trenger barnevakt for å ta vare på seg selv altså. Jeg malte alle vegger og pusset opp møbler som en del av min terapi etter bruddet, og alt ble gjort etter hun var sovnet for kvelden. Jeg skrev dagbok, leste bøker, gråt, lo, ringte venninner og inkluderte meg selv i mye jeg følte jeg hadde gått glipp av under svangerskap.

Det er jævlig tøft med brudd, og det tar tid - men jeg synes det var veldig deilig da jeg endelig følte meg FERDIG og som meg selv igjen. Og på toppen av alt, et nydelig barn som jeg fikk oppdage verden på nytt sammen med ♥️

 

Anonymkode: 36f6e...2e3

[Xfreya]

Meld deg inn i aleneforelderforeningen, og hvis du bor i Oslo anbefaler jeg avlastningstilbudet Rødhette. 

[AnonymBruker]

Hvordan man løser den praktiske hverdagen kommer også litt an på hvor alene du blir om omsorgen. Er mange som kaller seg alenemor, der far har 50% av omsorgen. Da har man ofte en hel uke å hente seg inn, samt utføre mye praktiske gjøremål. Belastningen blir helt annerledes dersom du blir 100% alene om omsorgen... 

Anonymkode: 2f92c...581

[AnonymBruker]

Tenker at den viktigste faktoren her er hvilken samværsfordeling dere kommer til å ha? Å være alenemor på heltid/tilnærmet heltid og 50/50-ordning er to forskjellige ting. Er barnet mye hos far, vil man kunne hente seg inn i den barnefrie uka, samt få unna en del klesvask, husvask og handling slik at uka med barnet blir mer avslappet og mindre tidsklemme. 

Anonymkode: 22f7f...61d

[AnonymBruker]

Slutt i jobb og gå på NAV sånn som sikkert 80% alenemødre gjør. Slapp av og kos deg mens barnet er i bhg, så har du overskudd til de timene mellom bhg og sovetid.

Anonymkode: bb19b...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Slutt i jobb og gå på NAV sånn som sikkert 80% alenemødre gjør. Slapp av og kos deg mens barnet er i bhg, så har du overskudd til de timene mellom bhg og sovetid.

Anonymkode: bb19b...152

Dette er en mulighet om du er alene om omsorgen. Du får full overgangsstønad inntil 3 år på 18-19.000 i mnd uten jobb! I tillegg til masse annet, som redusert betaling på bhg, barnetillegg, dobbel barnetrygd osvosv. Nettverk rundt deg er også gull verdt! 

Anonymkode: b3a87...cf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Slutt i jobb og gå på NAV sånn som sikkert 80% alenemødre gjør. Slapp av og kos deg mens barnet er i bhg, så har du overskudd til de timene mellom bhg og sovetid.

Anonymkode: bb19b...152

Anonymkode: 7e17c...d76

[AnonymBruker]

Nå er jeg alenepappa, men det blir jo det samme. Det går helt fint, det eneste er at man blir litt bundet på hender og føtter. Skal man på date eller hva som helst annet må man ordne med barnepass, så man har liten mulighet til å ta noe på sparket. Alt må planlegges, og man har aldri 100% fri. Det er uansett veldig givende, så det er ingenting å klage på så lenge man har litt fleksibilitet mtp. jobb.

Anonymkode: caa26...8cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mine foreldre bor 20 min med bil unna, de stiller velvillig opp som både barnevakt og med praktisk hjelp. Min far passer barnet frem til han begynner i barnehage i august. 

Har dessverre ingen venner med barn, alle mine venninner er enten barnløse studenter eller barnløse voksne med ett aktivt liv.

Anonymkode: 1f41d...dd0

Mine og. Hadde aldri overlevd uten dem. 

Anonymkode: d08bd...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Slutt i jobb og gå på NAV sånn som sikkert 80% alenemødre gjør. Slapp av og kos deg mens barnet er i bhg, så har du overskudd til de timene mellom bhg og sovetid.

Anonymkode: bb19b...152

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er en mulighet om du er alene om omsorgen. Du får full overgangsstønad inntil 3 år på 18-19.000 i mnd uten jobb! I tillegg til masse annet, som redusert betaling på bhg, barnetillegg, dobbel barnetrygd osvosv. Nettverk rundt deg er også gull verdt! 

Anonymkode: b3a87...cf8

Uff, jeg blir direkte uvel av sånne som skal hetse alenemødre. Til info hadde jeg aldri overlevd på 18000kr i måneden, hvorfor i alle dager anser du det som en god lønn. 

Jeg har lang utdanning og tjener det dobbelte av den summen du skisserer. Jeg har egen bolig, barnetillegg og redusert betaling får jeg ikke pga inntekten min. Si opp jobben som gir meg så mye faglig og sosialt, er helt uaktuelt.

Anonymkode: 1f41d...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan man løser den praktiske hverdagen kommer også litt an på hvor alene du blir om omsorgen. Er mange som kaller seg alenemor, der far har 50% av omsorgen. Da har man ofte en hel uke å hente seg inn, samt utføre mye praktiske gjøremål. Belastningen blir helt annerledes dersom du blir 100% alene om omsorgen... 

Anonymkode: 2f92c...581

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tenker at den viktigste faktoren her er hvilken samværsfordeling dere kommer til å ha? Å være alenemor på heltid/tilnærmet heltid og 50/50-ordning er to forskjellige ting. Er barnet mye hos far, vil man kunne hente seg inn i den barnefrie uka, samt få unna en del klesvask, husvask og handling slik at uka med barnet blir mer avslappet og mindre tidsklemme. 

Anonymkode: 22f7f...61d

Jeg blir 100% alene om omsorgen, barnefar flytter tilbake til hjembyen sin, som er på den andre siden av landet. 

Anonymkode: 1f41d...dd0